I sommer har et team av forskere utforsket den såkalte Herlaugshagen-båren, som ligger i Lekka kommune, Trøndelag, på kysten av Midt-Norge, for å datere den og bekrefte om et skip ble begravet der.

Til glede for arkeologer ble det funnet store nagler i haugen under forskningen, som bekreftet at et skip faktisk ble begravet her. Ifølge Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har nyere dateringstester vist at graven ble fylt rundt år 700 e.Kr., som er før vikingtiden – og dette har gjort forskerne enda mer begeistret. Denne dateringen gjør den til den eldste kjente skipsbegravelsen i Skandinavia (selv om det i Sverige, i områdene Vendel og Valsgard, er begravelser knyttet til mindre skip som dateres til 700-tallet).

Vikingtiden er perioden fra 800-tallet. slutten av 1000-tallets middelalder, da vikinger raidet, koloniserte og handlet mye i europeiske territorier. De nådde til og med Nord-Afrika, Midtøsten og Nord-Amerika.

Gravhaugen ved Herlaugshagen ser imidlertid ut til å dateres tilbake til den såkalte merovingertiden (ca. 550-800 e.Kr.). Det tyder på at skikken med å begrave folk i store skip dukket opp mye tidligere enn tidligere antatt, sier arkeolog ved NTNU Universitetsmuseet Geir Grønnesby, som ledet utgravningsprosjektet, til Newsweek. Det tyder også på at skipsteknologi og «maritim kompetanse» i regionen var på et høyere nivå tidligere enn tidligere antatt.

«Denne dateringen er veldig spennende fordi den tar hele skipsgravstradisjonen ganske langt tilbake,» sa Grønnesby. – Et skip av denne størrelsen bygges ikke uten grunn. Dette viser at folket i dette området var dyktige sjøfolk – de kunne bygge store skip – mye tidligere enn vi trodde til nå.»

Ifølge forskeren kan de siste funnene avsløre historien til regionen på slutten av merovingertiden og begynnelsen av vikingtiden. Basert på bevis som skriftlige kilder og gjenstander funnet i norske graver fra de britiske øyer, er begynnelsen av vikingtiden i hovedsak tilskrevet 800-tallet. storstilt plyndring i England som begynte i slutten av Nøyaktig når og hvorfor vikingtoktene begynte er fortsatt et spørsmål om debatt.

– Debatten om når og hvorfor vikingtoktene startet er blant annet knyttet til utviklingen av skipsteknologi og spesielt bruk av seil, sa Grønnesby.

Få av de eldre skipene som er kjent i regionen enn det som lå nedgravd i Herlaugshagen var robåter og hadde ingen seil. Det er ikke kjent om Herlaugshagens skip hadde seil. Men på 1700-tallet, da båren ble gravd ut flere ganger, ble det lagt merke til et «hull», som noen tolker som avtrykket av en råtten stilk.

– Vi har ingen mulighet til å bekrefte dette uten å grave ut haugen, sa Grønnesby.

Herlaugshagen er en av de største i Norge, med en diameter på ca. 60 meter. – Selve graven er også et symbol på makt og rikdom. Jeg tror at folk drev handel i dette området, og kanskje over lange avstander, sa arkeologen.

Ifølge arkeolog Lars Forseth i Trøndelag fylkeskommune, som også var involvert i sommerens undersøkelser, spilte trolig haugens plassering langs en skipsrute på det tidspunktet en rolle for hvorfor den ble plassert der den var.

– Vi vet at det ble handlet brynestein fra Trøndelag til fastlandet fra midten av 1970-tallet, og godstransport langs denne ruten er svært viktig for å forstå vikingtiden og utviklingen av skipsbygging før vikingtiden, sa Forseth.

Det er fortsatt et åpent spørsmål om det var en sammenheng mellom den herskende klassen i Vendel og Valsgard (Sverige) og menneskene som bygde graven på Herlaugshaugen. I nærheten av Lekka – lenger oppe i Namdalen – er det enda flere store gravhauger, de fleste av dem er ennå ikke utforsket og som arkeologer tror kan dateres tilbake til merovingertiden.

Wendel- og Valsgarde-kirkegårdene har også likhetstrekk med det imponerende Sutton Hu-verftet i England. Saton Hu, som dateres fra rundt 625, regnes for å være den eldste monumentale skipsbegravelsen.

Den siste dateringen av Herlaugshaugen er med på å «fylle gapet» mellom den skandinaviske skipsbegravelsestradisjonen og Sutton Hu-skipsbegravelsen i England, sa Grønnesby.

— Skal skipet på haugen ved Herlaugshaugen vurderes sammen med gravene ved Namdalen, Wendel, Valsgard og Sutton Hu, eller er det et annet fenomen? Dette er et veldig interessant spørsmål som vi ønsker å undersøke videre, sier forskeren.

Tilpasset fra Newsweek.