Ikke ute etter en banal sti, valgte Julius skogbruk og er stolt av det

Hvis den 26 år gamle skogmannen Juliis Riepš skulle skrive en kort CV akkurat nå, ville det høres slik ut: fra kl. Bachelorutdanninger i skogbruk fra en førsteårsstudent som ble sett på med et tilgivende smil, til sjefen for VšĮ «Myliu mišku» som samarbeider med miljødepartementet, fra en formann for ungplanter i finske skoger til en spesialist med ansvar for salg av skogbrukstjenester til utenlandske markeder i et solid litauisk forretningsselskap. Julius selv hevder at en så bred amplitude av karrieren hans ikke burde være overraskende, fordi skogbruk i Litauen og Europa i dag er det feltet som åpner for de bredeste mulighetene for en ung person som har tilegnet seg relevant kunnskap og kompetanse.

Yrkets prestisje kunne bli returnert av ungdommen

Julius Riepšas er en tredje generasjons skogbruker i familien. Hans nære slektning Prof. dyktige Dr. Edvardas Riepšas er en fremtredende vitenskapsmann og pedagog på dette feltet, som de fleste av Julius» lærere ved Agriculture Academy of Vytautas the Great University (VDU ŽŪA) hentet sin kunnskap fra. Derfor måtte den ambisiøse fyren som drømte om å bli skogbruker siden barndommen, som deler samme navn med en kjent akademiker, kjempe for sin plass under solen. «Jeg kunne ikke la noen tro at jeg ble nedlatende. Dette oppmuntret meg til å studere feilfritt, og senere til å velge ikke en vitenskapsmann, men en helt annen vei – skogbruk i privat sektor», – kommenterer intervjuobjektet omstendighetene rundt profesjonelt valg.

Julius sier at han oppriktig beklager at prestisjen til det ærefulle yrket skogmester har gått betydelig ned i samfunnet de siste tiårene. Derfor bør, etter hans mening, så mange unge som mulig slutte seg til sektoren, som ikke ville la seg lede av dannede stereotypier, men av kunnskap og argumenter. «Det verste er at i mange tilfeller diskuteres dette temaet mest aktivt av de som vet minst om det. Stereotypen er dessverre at for 30 år siden var alle skogbrukere korrupte og stjal skogen og veden. øyeblikket har de absolutt ingen anelse om hvordan de skal forvalte skog og bruke ressurser på riktig måte. De sier at skogbrukere bare svekker naturen og reduserer skogarealer. Alt dette er absurde utsagn. Ja, skogbruket vårt er ikke perfekt, det juridiske rammeverket som regulerer det Men for å gjøre endringer må du jobbe, ikke utsette,» sier J. Riepšas, og bemerker at bedrifter alltid prøver å utnytte smutthull i loven. Derfor må slike hull ikke forbli. Og lovbrytere må bøtelegges i en slik størrelse som for eksempel i Finland, hvor boten for skaden påført naturen gis under hensyntagen til personens eller selskapets økonomiske situasjon og er så smertefull at det er ikke noe ønske om å begå forbrytelsen igjen.

Jeg ble imponert over retningen for bærekraftig skogbruk

Julius er åpen: Oppdraget til en skogbruker er ikke lett, fordi denne spesialisten må oppfylle både de økonomiske og miljømessige forventningene til staten og samfunnet. «Skoger i Litauen opptar omtrent en tredjedel av territoriet. Derfor, hvis vi har blitt enige om at dette området må generere merverdi, må skog ikke bare dyrkes, men også hogges. Hvis vi har blitt enige om at rundt 20 prosent må bestå av verneområder , derfor må de beskyttes», lærer intervjueren.

Julius selv, som startet på det laveste nivået av en skogsarbeider i Finlands skoger, har for tiden valgt retningen for bærekraftig skogbruk.

Selskapet til litauisk hovedstad, der fyren jobber, er et av de største skogrestaurerings-, plantings- og vedlikeholdsselskapene i Europa. Julius er ansvarlig for å øke salget av tjenester i selskapet og han må hele tiden jobbe med markedene i Tyskland, Østerrike, Sverige, Finland og Norge.

«Skogplanting er med på å sikre ikke bare kontinuerlig skogbruk, skogens naturvernfunksjon, uttak av verdifullt trevirke, men også akkumulering av karbon i biomasse. Vi planter mer enn 30 millioner trær per år i Europa. skogplantasjer. Vi planter mer enn 30 millioner trær per år i Europa. utdanner også over 12 tusen mennesker hvert år. ha skog – fjerning av uønsket trevegetasjon bidrar til å opprettholde optimal artsstruktur og -tetthet og letter veksten av verdifulle trær. Vi høster også kongler, hvorfra millioner av unge trær vokser hvert år,» intervjueren nevner imponerende tall.

Faglig utvikling – livslang

Julius deltar aktivt i ulike sosiale aktiviteter. For tiden gjennomfører han og teamet hans, som ekspert for offentlig virksomhet «Myliu miška» på oppdrag fra Miljøverndepartementet, en studie og finner ut hvilke skogbrukspraksis som kan brukes for å øke akkumuleringen av CO₂ i over- og undergrunnen biomasse av bestand og jord.

«Målet med Myliu mišku Public Enterprise er å øke landets skogkledde areal, plante trær for å øke CO₂-akkumuleringen i atmosfæren. Vi har samlet erfaring og kunnskap, vi bruker internasjonale metoder og kalkulatorer for å beregne CO₂-mengder,» sier intervjuobjektet , som ikke er i tvil om skogens økende betydning i klimaendringer.

J. Riepšas, som valgte veien til en skogbruker, hevder at dette ikke betyr at utøvere ikke trenger å lære hele tiden. Tvert imot, utfordringene med klimaendringer, målene for gjennomføringen av det grønne kurset og oppgavene satt for skogbruket oppmuntret Julius til å begynne på masterstudiet – ved Sveriges lantbruksuniversitet og fakultetet for skog- og økologi ved VMU Lantbruksakademi . Intervjuobjektet er akkurat ferdig med sine nylige studier, etter å ha forsvart sin masteroppgave, der han utførte en sammenligning av de kvalitative og kvantitative egenskapene til fjerntliggende furupopulasjoner som vokser i Litauen i Paneriai pilotplantasjer. «Jeg søkte å finne ut hvordan trær av denne arten hentet fra utlandet vokser og tilpasser seg i Litauen. Dette er veldig aktuelt, fordi det kan skje at når klimaet endrer seg, vil lokale furutrær oppleve flere og flere utfordringer med å tilpasse seg», – Skogstudier J. Riepšas avslører essensen av masteroppgaven. Derfor mener intervjuobjektet at begrepene «sikre bærekraft» og «samarbeid med naturen» bør være en rettesnor for hver enkelt av oss i dag.

Miljøverndepartementet: økonomisk insentiv for studenter og nye oppgaver for de som jobber

Leder for skogpolitisk gruppe i Miljøverndepartementet, dr. Nerijus Kupstaitis, som etter studier ved Landbruksakademiet i VMU, tok doktorgraden i Tyskland, ved det tekniske universitetet i Dresden, som eier en av Tysklands eldste skogskoler i Tarandt, sier at utdannede ungdommer som har tilegnet seg tverrfaglig kunnskap og internasjonal erfaring, som VMU ŽŪA-utdannet Julius, De trengs i den litauiske skogbrukssektoren som aldri før.

Miljøverndepartementet har, tatt i betraktning deres økende behov, oppmuntret fremtidige skogbrukere for andre året med motiverende målrettede stipender. Stipendbeløpet for de som skal starte studiene ved fakultetet for skogbruk og økologi ved Akademiet for landbruk i VMU fra og med september er EUR 250 per måned. Det er planlagt å dele ut 13 stipend.

I en kommentar til essensen av landets skogpolitikk, sier intervjueren at det viktigste er konsistens og kontinuitet. «Skogpolitikken kan ikke «snu rundt» med hvert nytt Seimas-valg. Hvis vi har satt en retning for å øke landets skogdekke eller, som svar på klimaendringer, å øke arealene med flerarter og fleraldrende bestander, så vi må gjøre det konsekvent, selv om staten vil føle det virkelige resultatet først etter 100 år. Når vi diskuterer endringer i skogpolitikken, må vi ikke tenke på revolusjon, men på å etablere en langsiktig retning og holde fast ved den, sier Dr. N. Kupstaitis.

For å møte utfordringene med klimaendringer må vi ifølge intervjuobjektet skape skogøkosystemer som er mer motstandsdyktige mot klimaendringer, og det viktigste er å oppnå en balanse mellom de økonomiske fordelene skogen gir, bevaring av naturverdier i skog og selvfølgelig samfunnets mangfoldige og skiftende behov for skog.

«I dag kan det ikke være den minste tvil om nødvendigheten av skogbruksfaget i fremtiden. Forventningene til skogbrukerne er imidlertid i endring: hvis det tidligere var viktig å dyrke flest mulig rette trær for treindustrien og til restaurere skogen i tide etter hogst, for tiden er utfordringene mye mer mangfoldige – vi trenger også trevirke for utvikling av bioøkonomi, grønn konstruksjon, så etterspørselen etter trevirke vil bare øke, men samtidig trenger vi mer og mer og skoger som er best egnet for rekreasjon eller andre sosiale behov i samfunnet.Det er også nødvendig å forbedre beskyttelsen av biologisk mangfold og harmonisere alt dette med hverandre.

Vår oppgave er å opprettholde balansen mellom de tre dimensjonene: økologisk, økonomisk og sosialt, som nylig har blitt viktigere og viktigere. Ettersom levestandarden øker, trenger samfunnet mer og mer skogen som et sted for rekreasjon og kultur. Derfor må studentene ved skogbruksstudiet også tilegne seg ny kompetanse», konstaterer dr. N. Kupstaitis.

Programmene forbedres og oppdateres med hensyn til forventningene til arbeidslivets parter og arbeidsmarkedet

VMU ŽŪA Fakultet for skogbruk og økologi, leder for Institutt for skogvitenskap, prof. Dr. I følge Gintautas Mozgeris holder arrangørene av skogbruksstudieprogrammene hele tiden hånden på pulsen i sektorens aktuelle saker, og studieprogrammene forbedres og oppdateres med hensyn til forventningene til arbeidslivets parter og arbeidsmarkedet.

«Formålet med skogen er i dag mye bredere enn produksjon av trevirke, og derfor er moderne skogbruk ikke begrenset til gjennomføring av rutineprosedyrer – skogbrukeren må kunne ta effektive beslutninger». Vårt mål er å utdanne spesialister som er teoretisk sterke, tenker kritisk og kreativt og kjenner og elsker naturen, som kjenner moderne teknologier, som er i stand til å vokse økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig skog, som har grunnleggende kunnskap om hvordan skogens økosystemer fungerer og hele skogsektoren, og som er i stand til å anvende ervervet kunnskap og vitenskapelige innovasjoner i utøvelse av bærekraftig flerbruksskogbruk, ansvarlig både for økosystemenes bærekraft og for skogens bidrag til samfunnets velferd i endrede miljøforhold. Derfor inviterer jeg unge mennesker som ikke er likegyldige til ideene om bærekraft og som for tiden vurderer valget av et yrke til å bli med i skogbrukerne. Arbeidet til en skogbruker vil utvilsomt ikke være lett, men det har en unik betydning og, sammenlignet med mange andre yrker, bærer det budskapet lengst inn i fremtiden», oppsummerer prof. Dr. G. Mozger.

Rapporten ble publisert av: Elena Bagdonavičiūtė, Vytautas Magnus University Academy of Agriculture

«BNS Pressesenter» publiserer pressemeldinger fra ulike organisasjoner. Personene som publiserte dem og organisasjonene de representerer er ansvarlige for innholdet i meldingene.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *