«Det meste av atomkraftpotensialet er konsentrert i ubåter og skip fra den nordlige flåten,» heter det i rapporten.

– Taktiske atomvåpen er en spesielt stor trussel, sier norsk etterretning.

Ifølge en norsk etterretningsrapport ble skip fra den russiske nordflåten under den kalde krigen (Sovjetunionens æra) regelmessig satt til sjøs bevæpnet med atomvåpen, men slik var det ikke lenge etterpå.

Russland har ubåter, anti-satellittvåpen og cyberkapasiteter generelt som kan true Norge og NATO, men taktiske atomvåpen kan utgjøre en eksepsjonelt stor trussel i visse operasjonsscenarier som NATO-stater kan befinne seg i, heter det i rapporten.

Norsk etterretning understreket at muligheten for at en lokalisert krig kan bli til en bredere militær konflikt som involverer USA, NATO og Norge, ikke bør utelukkes.

Ifølge norsk etterretningstjeneste skal Russland vedlikeholde, modernisere og utvikle sitt atomarsenal, men vi bør ikke forvente endringer i russisk atomdoktrine de neste årene.

«Krigen ble en katastrofe for Russland»

Norske etterretningstjenester spår at Russland vil bli «enda mer autoritært og militarisert» i årene som kommer, og sier at krigen i Ukraina har blitt en «katastrofe» for Russland.

– Det er ingen vei tilbake, sa Lars Nordrum, nestkommanderende for Norges etterretningstjeneste, da han presenterte den årlige risikovurderingen av Norge, et NATO-medlem som deler grense med Russland.

«Den russiske staten vil bli enda mer autoritær og militarisert», sa han og refererte til måten propaganda brukes for å manipulere opinionen og Moskvas tettere bånd til andre autoritære regimer.

– Russlands interesser vil ikke være forenlig med Vestens interesser, sa L. Nordrum.

Den årlige risikovurderingen, den første siden den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, konkluderte som tidligere med at Russland og Kina er de viktigste truslene mot Norges sikkerhet og interesser.

Krigen har blitt en «katastrofe for Russland», sa L. Nordrum og nevnte virkningen av vestlige handelssanksjoner, Moskvas internasjonale isolasjon og «mer enn 100 tusen russiske soldater drept eller såret» i Ukraina.

Krigen, sa han, økte Norges geopolitiske betydning blant annet fordi Norge ble hovedleverandøren av gass til det europeiske kontinentet.

– Europeiske land vil være avhengige av Norges forsyning av energiressurser i mange år, sa L. Nordrum.

Norges innenlandske etterretningstjeneste (PST), som også bidro til vurderingen, mener at «Russland vil forsøke å samle etterretning om de fleste aspekter av Norges olje-, gass- og energisektor» etter at «russiske ambisjoner om å presse europeisk energisikkerhet» dukket opp i fjor. .

Men direkte russisk sabotasje av Norges energiinfrastruktur i 2023 er «usannsynlig», sier PST-sjef Beate Gangas.

«Sabotasjehandlinger kan bli et mer relevant scenario hvis Russlands ønske om å eskalere konflikten med NATO og Vesten øker», heter det i rapporten.

Etter fjorårets mistenkte sabotasje av gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i Østersjøen, har Norge styrket sikkerheten rundt strategiske anlegg, inkludert energi.