En ny nasjonalistisk og immigrasjonsfiendtlig formasjon kommer til makten i Nord-Europa. Etter mer enn to måneder med tøffe forhandlinger, knyttet Petteri Orpo, kandidat for det konservative nasjonale koalisjonspartiet (sentrum-høyre) og vinner av det siste finske valget, torsdag en koalisjonsavtale med Riikka Purras finske parti, fiendtlig til immigrasjon og euroskeptisk. Klassifisert på den ekstreme høyresiden kom partiet på andreplass ved parlamentsvalget i april i fjor med 20,1 % av stemmene, en rekordscore.

Mens det tradisjonelle venstre-høyre-skillet vedvarer i Nord-Europa, er det stadig vanskeligere å vinne flertall ved å ignorere populistiske formasjoner som nyter økende valgsuksess. Siden oktober 2022 har den svenske cordon sanitaire vært brutt og regjeringen har sluttet seg til de høyreekstreme Sverigedemokratene for å vinne et parlamentarisk flertall. Hvis partiet ikke har en ministerportefølje, dikterer det imidlertid regjeringens politiske agenda, og pålegger stadig mer restriktive innvandringstiltak.

eldgammelt fenomen

«På begynnelsen av 1970-tallet, i Danmark og Norge, rykket to politiske formasjoner mot skatter og politisk intervensjon frem, men de visste ikke hvordan de skulle få varig innvirkning på den politiske scenen, understreker Cyril Coulet, spesialist i Norden. Så kommer et øyeblikk med gjenoppblomstring av disse formasjonene på midten av nittitallet.

Siden den gang har det nordiske politiske feltet blitt invadert av høyreekstreme partier. I Norge var Fremskrittspartiet en del av regjeringskoalisjonen med Høyre mellom 2013 og 2020.

I sin svenske nabo vant senere den ekstreme høyresiden. – Sverigedemokraterna var opprinnelig mye mer ekstreme og prøvde å kvitte seg med dette bildet, sier Anders Widfeldt, en statsviter som spesialiserer seg i de nordiske statene. De klarte å fremstille seg selv som et troverdig politisk alternativ. Island, et øyland «med svært lav immigrasjonsrate» ifølge statsviteren, fremstår for øyeblikket hermetisk for denne populismebølgen i Norden.

Ulike ideologiske opphav

Hvis disse nasjonalistiske formasjonene i dag konvergerer rundt en nativistisk og anti-immigrasjonsoppfatning, skiller deres ideologiske opphav: «I Finland henvendte det populistiske partiet til agrarbevegelsene en landbefolkning og krevde en sterk stat. I Norge hadde vi tvert imot et ultraliberalt parti som utfordret politisk intervensjon mot skatter, sier Cyril Coulet.

Den økende tilstedeværelsen av ytre høyre i det nordiske politiske landskapet kolliderer med ideen om en skandinavisk modell ofte fremholdt som et eksempel. «Denne modellen har alltid vært forenklet og overdrevet,» kvalifiserer Anders Widfeldt. Hvis de nordiske landene er langt fremme når det gjelder sosialhjelp eller likestilling, ligger de nær den generelle europeiske trenden når det gjelder innvandring. I Finland kan innvandringsspørsmålet katalysere uenighet mellom Petteri Orpos nasjonale koalisjon og finnenes parti, selv om den fremtidige statsministeren forsikrer at «alle spørsmål er løst».

Ett år etter det europeiske valget er denne fremveksten av populistiske formasjoner i Nord-Europa en del av en form for homogenisering av kontinentet, mellom Giorgia Melonis ankomst til presidentskapet for det italienske ministerrådet i oktober 2022 og valgsuksessen fra høyreekstreme i det spanske Vox-partiet ved siste regionvalg.