- Alfa Sefland Winge forsker på samfunnskritisk infrastruktur og forsvar ved Sjøkrigsskolen. Han sier russiske eiendommer som dette ved Haakonsvern kan være et problem
- Eksperten trekker frem kirketårnet ved siden av menighetshuset som spesielt nyttig for mulige etterretningsaktiviteter: et kamera eller en sender kan plasseres på det
- Han påpeker imidlertid også at før det foreligger harde bevis, kan ikke forsamlingen anklages for noe som helst. Hans representanter forsikrer også at de ikke støtter Putin
- Mer viktig informasjon finner du på Onet-hjemmesiden
Informasjon innhentet av den norske portalen Dagbladet viser hvordan forsamlingen i Bergen knyttet til Moskva-patriarkatet slo seg ned i nærheten av en av de viktigste installasjonene til det norske forsvaret.
Haakonsvern utenfor Bergen er den viktigste havne- og marinebasen. Data fra eiendomsregisteret viser at Kristi åpenbaringsmenighet i 2017 kjøpte Soreide bedehus i Bergen. Bygget ligger 3 km i luftlinje fra Haakonsvern. Tomten gir flott utsikt over innseilingen til havnen og en stor del av marinebasen.
Mer tekst under videoen.
Når en Dagbladet-reporter besøker menighetshuset, er det tilsynelatende ingen der. Det er kors, lykter og andre religiøse relikvier i vinduene. Ser du inn i kjelleren, kan du se et enkelt konferanserom med hvite plastduker på bordene, bøker i hyllene, barneleker. Men i første etasje er alle vinduene dekket med tykke gardiner.
Utsikt over hæren
Tidligere holdt de bergensortodokse til i sentrum snarere enn på kysten. Den russisk-ortodokse kirke har kjøpt flere eiendommer i Norge de siste årene gjennom ulike menigheter.
I Stavanger har den tidligere lederen av den lokale russisk-ortodokse menigheten en eiendom i nærheten av NATO Joint Warfare Center på Jatta. Huset ligger en kilometer unna, så omtrent en femten minutters spasertur fra et viktig militært anlegg.
I sin tur ligger sete for forsamlingen i Kirkenes i Finnmark ca 1,6 km fra grensen til Russland. De kjøpte eiendommen i 2015. Bygget i Oslo har vært eid av menigheten siden 1996. Dette er bare noen eksempler. Den russiske kirken skal fortsatt anskaffe ny eiendom.
Kan være et problem
Alfa Sefland Winge forsker på samfunnskritisk infrastruktur og forsvar ved Sjøkrigsskolen. Han sier russiske eiendommer som Haakonsvern kan være et problem, men han ønsker ikke å trekke konklusjoner.
— Det kan være en mulighet for at slike bygninger brukes til andre formål enn religiøse. Men jeg har ikke grunnlag for å si at dette skjer. Men legg til at det er mange måter å bruke bygninger på som Haakonsverns bedehus.
«Du kan blokkere signaler, kanskje avlytte samtaler, styre droner, tilby overnatting til folk som kartlegger området. Det er et bredt spekter av aktiviteter som kan gjennomføres fra en slik base, oppregner han i et intervju med den norske portalen.
Winge understreker at kirken i utgangspunktet driver god og lovlig virksomhet, og på grunn av religionsfriheten er det svært vanskelig å håndtere slike spørsmål. Man skal vokte seg for anklager som ikke kan dokumenteres.
Samtidig er hun skeptisk til menighetens flytting til bedehus i Soreide for fem år siden.
«Ja, jeg tenker på det.» Jeg forstår ikke helt motivasjonen for å flytte kirken, som tidligere lå i Bergen sentrum, til akkurat dette stedet, forklarer han.
Eksperten trekker frem kirketårnet ved siden av menighetshuset som spesielt nyttig for tvilsomme interesser. – Det er mulig å plassere for eksempel et kamera på taket eller et klokketårn. De har veldig god utsikt over Haakonsvern, det kan du ikke gå glipp av. Det er et urovekkende vakkert syn, legger han til.
«Det er ingen fare fra vår side»
Den ortodokse kirken og dens leder, patriark Kirill, er kjent for sine nære bånd til president Putin og Kreml.
Men på spørsmål om en kommentar, benekter presten i Kristi åpenbaringskongregasjon i Bergen, Dmytro Ostanin, teorier om å støtte den russiske presidenten.
«Det er ingen fare fra kirken vår. Først og fremst fordi jeg er ukrainer selv. Og jeg forbanner denne krigen som Russland har utløst mot mitt hjemland. Min svigermor og svigerfar er flyktninger i Norge, forklarer hun.
Han sier menigheten inkluderer både russere, ukrainere og nordmenn. — Jeg, sammen med mine sognebarn, hvorav de fleste er flyktninger, gjør alt for å hjelpe ukrainere. Dette gjelder også økonomisk støtte. (…) At patriark Kirill støtter denne gruen, strekker seg heldigvis ikke til alle som bekjenner seg til ortodoksi, avslutter presten.
Kilde: Dagbladet
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
