Når én bok ikke er nok – kontinuerlige historier

Kanskje tilhører du kategorien lesere som først begynner å lese flerdelte romaner når alle deler av boken allerede er oversatt og utgitt? Det er bare morsommere og mer praktisk for deg, og etter de første delene trenger du ikke å pause og vente på en ny del, og du kan nyte hele romanen på én gang. Da er det på tide å ta hensyn til disse romanseriene.

Karl Ove Knausgårds syklus «Min kamp». Mens vi venter på utgivelsen av den siste og beste sjette delen av My Struggle-romanserien, er det på tide å begynne å lese de fem første: Death in the Family, Loving Man, Childhood Island, Dancing in the Dark og Sometimes It Gotta Rain . Alle er oversatt fra norsk av Justė Nepaitė.

I den verdenskjente serien på seks selvbiografiske romaner, Min kamp, ​​er Karl Ove Knausgård sjokkerende ærlig om sitt eget liv, snarere enn livet til fiktive karakterer, men hver bok i serien leser som en talentfullt skrevet roman med sterke plottråder. I en historie med sin egen stil fletter forfatteren intime detaljer fra hverdagen sammen med grunnleggende spørsmål – død, kjærlighet, kunst, menneskelig frykt og følelse av skam. Dette litterære mesterverket gir deg muligheten til å bli kjent med en av de mest originale forfatterne i dag.

I Norge kalles han et fenomen av en grunn, og noen litteraturkritikere regner ham som vår tids mest talentfulle prosaist, og stilen hans sammenlignes med Marcel Proust.

«Min kamp» blir av litteraturkritikere sett på som et av de viktigste verkene i moderne litteratur, og reflekterer en fremtredende litterær trend de siste årene – å skrive lange, kontinuerlige historier om de samme karakterene som utvikler seg til sagaer i flere bind. Ifølge litteraturkritikere utvidet Knausgård grensene for skjønnlitteraturen og det 21. århundre. gjenopplivet forfatteren, hvis død ble kunngjort tilbake på 1900-tallet. i midten

Vernon Subutex-trilogi av Virginie Despentes. Den tredje, siste delen av romanen er utgitt på litauisk, så det er på tide å bli kjent med Vernon Subutex og hele trilogien full av fargerike karakterer. Den første delen av romanen ble oversatt fra fransk av Paulius Jevsejevas, og de to andre av Dainius Gintalas.

Hvem er Vernon Subutex? En urban legende. Fallen mann. Samfunnets speil. For ikke så lenge siden eide Vernon Subutex kultplatebutikken Revolver. På 1990-tallet fløt legender om ham over hele Paris. Sjarmerende, løssluppen, gal rocker, hjerteknuser. Men i 2006, med fremveksten av internettalderen og vinylens tilbakegang, går platebutikken konkurs og Vernons rykte smuldrer. Etter å ha gått tom for sparepenger, samlet opp gjeld og døden til en rik venn som pleide å betale husleien hans, befinner Vernon Subutex seg på gatene i Paris, i utkanten av samfunnet.

Kristina Sabaliauskaitės tetralogi «Silva Rerum». Silva Rerum – latin for «tingenes skog» – ble så kalt på 1500-1700-tallet. den populære «slektsboken» til den litauiske adelen, overlevert fra generasjon til generasjon, hvor det i tillegg til viktige livsbegivenheter som fødsels-, bryllups- og dødsdatoer, ble spilt inn forskjellige setninger, dikt, ordtak, skåltaler, gratulasjonstaler og lovtale. . Så hva frykter Jonas Motiejus Norvaiša hver gang han åpner slektstreet og tar en penn i hendene? Kristina Sabaliauskaitė, som gjenoppliver den historiske romansjangeren i Litauen, frakter leseren på en talentfull måte direkte til 1600-tallet av LDK. middels edel atmosfære – med autentiske stoffteksturer, farger, glitter av edelstener, smaker og lukter av retter – og gir en ekte reise gjennom tiden. Selv de som er likegyldige til historie bør ikke forbli likegyldige til denne eksepsjonelle tetralogien, fordi syklusen med historiske romaner «Silva rerum» utvilsomt er en av de mest betydningsfulle hendelsene i den litauiske litteraturen det siste tiåret.

Forfattere tildelt prestisjetunge priser

Hvis du mener at priser er et tegn på litterær kvalitet, er disse tre testede bøkene for deg.
Romanen «Dienos Likučiai» av Kazuo Ishiguro, vinner av Nobels litteraturpris (oversatt fra engelsk av Mėta Žukaitė). Denne romanen er en unik meditasjon over det 20. århundre. den første halvdelen, naturen til menneskelige valg, skinnet av rettferdighet, tapte muligheter, kvelede følelser og den smertelig overveldende beklagelsen over å innse at det som var innen rekkevidde er uopprettelig borte.

Mr. Stevens, seniorbutleren i et gammelt storslått engelsk hus med et upåklagelig rykte, etter å ha mottatt et brev fra den tidligere husholdersken, frøken Kenton, setter ut for å besøke henne sommeren 1956 og reise rundt i England. Den seks dager lange ferien blir uforvarende en reise til Stevens og Englands og Europas fortid på samme tid: to verdenskriger, fascismens fremvekst, gårsdagens falnende verden.

Goncourts Mathias Enards roman «Kompass» (oversatt fra fransk av Violeta Tauragienė) ble tildelt prisen. Forfriskende, mørklagt om natten, beriket av musikk, gjennomsyret av bittersøt humor og lengsel etter kjærlighet, akkompagnert av betagende lærdom, er den somnambulistiske «Kompasas» en reise gjennom tidligere tidsepoker, en invitasjon til å oppfatte deg selv gjennom en annen, til å oppdage en annen i deg selv, til stadig å søke etter forholdet mellom øst og vest, i går og i morgen, for å løse opp grensene mellom land, språk, kulturer og tidsepoker.

Når skumringen faller over Wien, tilbringer Franz Riteris, en musikkforsker som lider av søvnløshet og en ukjent sykdom, en søvnløs natt i sengen på å vandre gjennom svimlende drømmer og minner. Han tenker på nytt de viktigste sidene i livet sitt: hans ublekne fascinasjon for Midtøsten, hans turer til Istanbul, Aleppo, Damaskus og Teheran preget av spesielle opplevelser, forankret i drømmebevisstheten hans, som hadde størst innflytelse i det 19. 20. århundre. forfattere, kunstnere, musikere, akademikere, orientalister og deres verk.

Brodden av disse refleksjonene er Francos uhåndgripelige og tause kjærlighet til Sara, en lærd av ekstraordinær lærdom som studerer orientalsk litteratur og de forvirrende forbindelsene mellom Europa og Midtøsten, som røyken av opium.

WG Sebalds roman «Austerlics» ble tildelt «International Booker Prize» (oversatt fra tysk av Rūta Jonynaitė). I denne romanen forteller WG Sebald historien om en mann som har mistet røttene, språket og navnet sitt, som mens han leter etter sitt hjemland, hjem, sted i denne verden prøver å løse den mest komplekse gåten fra fortiden sin og på tegner samtidig et smertefullt bilde av det 20. århundre. Panorama av europeisk historie.

Jacques Austerlitz er en gåtefull fremmed, en gang snakket med romanens forteller i den mørke salen på Antwerpen jernbanestasjon. Tilfeldigheter bringer stadig svarte mennesker sammen på de mest uventede stedene, i de største europeiske byene, og under disse møtene, lange samtaler om det 20. århundre. historie, arkitektur og kultur, utfolder livshistorien til en melankolsk reisende seg sakte. Austerlitz, selv om han har bodd i London i mange år, er ikke engelsk. Rett før andre verdenskrig var han et jødisk flyktningbarn på livtoget til Wales.

Oppvokst i hjemmet til en kalvinistisk predikant og hans kone, hvor hans fortid ikke ble diskutert, er det ikke før mange år senere, som voksen, at han lærer sin sanne opprinnelse og endelig forstår hvorfor han alltid føler seg som en outsider blant folk. Austerlitz skynder seg å følge bitene av stadig besøkende minner som sakte avslører den tapte verdenen fra første halvdel av det 20. århundre, ødelagt av andre verdenskrig og Holocaust.

Historier som aldri mister sin relevans

Og listen avsluttes med bøker skrevet i forrige århundre, som ikke bare forblir aktuelle, men tvert imot – blir enda mer aktuelle ettersom tiden går.

Stoner av John Williams (oversatt fra engelsk av Violeta Tauragienė). Først publisert i 1965. dette verket har ikke blitt riktig vurdert. Den ble gjenoppstått i 2003 da den dukket opp i New York Books Review Classics-serien. Siden den gang har han mottatt mange internasjonale priser, boken er oversatt til dusinvis av verdensspråk, og forfatteren sammenlignes dristig med klassiske amerikanske forfattere: William Faulkner, John O’Hara, Raymond Carver.

William Stoner, som tilbrakte en vanskelig barndom på en gård i Missouri, blir sendt av foreldrene til college for å studere agronom, men guttens liv blir snudd på hodet av … Shakespeares syttitredje sonett. Og han, som adlyder sitt hjerte, tar det første uavhengige skrittet mot foreldrenes vilje. Men selv om han blir studentenes favorittprofessor, finner han aldri en plass for seg selv i omverdenen.

Til syvende og sist berømmer den tilbaketrukne Stoner den stoiske holdningen til sine forfedre og aksepterer ensomhet. Stoner er ikke bare en arketypisk amerikaner, men også en eksistensiell helt som har funnet ensomhetens harde trøst i en nådeløs verden. Det kan kalles den virkelige antipoden til The Great Gatsby.
«The Handmaid’s Tale» av Margaret Atwood (oversatt fra engelsk av Nijolė Regina Chijenienė). «The Handmaid’s Tale», først utgitt i 1985, regnes som et av forfatterens sterkeste verk. Romanen, som ble nominert til Man Booker-prisen og vant mange andre litterære priser, har blitt sammenlignet av kritikere med George Orwells 1984.

Romanen finner sted i nær fremtid, i republikken Gilead. Fredinė bor i huset til Vad og hans kone. Hun får bare gå ut av huset en gang om dagen for å kjøpe mat. Navnene på butikkene er bilder fordi kvinner ikke lenger får lese og generelt søker kunnskap.

En gang i måneden må hun ligge på ryggen og utføre tjenestepikeplikten, for i en alder med synkende fødselstall er den eneste verdien av Fredinė og andre kvinner som er tildelt denne tjenesten deres fruktbarhet. Hun husker fortsatt gamle dager da hun bodde sammen med mannen sin Luke, lekte med datteren, hadde jobb, penger og kunne studere. Men nå er alt som er i fortiden.

Romanen er basert på den verdensomspennende anerkjente serien med samme navn (2017).
«Waiting for the Barbarians» av JM Coetzee (oversatt fra engelsk av Violeta Tauragienė). i 1980 lever fortelleren av den publiserte romanen, en lojal offiser for et ikke navngitt imperium som tjener i en liten grenseby, et stille liv ved å samle steiner, grave ut ruiner i ørkenen og dechiffrere mystiske karakterer på poppelskalaer.

Men en gang dukker oberst Jol opp i byen og går inn i en desperat kamp mot barbarene, som anses som farlige for imperiet. Når han innser hvor grusomme og urettferdige fangene blir behandlet, føler bydommeren medfølelse for ofrene og begår en protesthandling og blir selv en fiende av imperiet. Som en vanlig mann, plaget av sin samvittighet i et ukjent land i en fjern fortid, ser han ut til å legemliggjøre alle mennesker som lever i totalitære stater som ikke anerkjenner rettferdighet og anstendighet.

«Dawn’s Promise» av Romain Gary (oversatt fra fransk av Violeta Tauragienė). 1960 møter vi helten i den publiserte selvbiografiske romanen i Vilnius.

Det var her, i huset nummer 16 i Great Pohulianka-gaten (nå J. Basanavičiaus), at flere år av Garys barndom gikk. Senere emigrerte den fremtidige forfatteren til Frankrike og ble berømt. Gary er den eneste forfatteren som til og med vant to litterære Goncourt-priser, en av dem under pseudonymet Emile Ajar.

I denne romanen beskriver Gary sin barndom og ungdom, en tid akkompagnert av morens ubetingede og krevende kjærlighet og absurde konfrontasjoner med virkeligheten. Historien fletter mild ironi og tro på åndens grenseløse krefter, forbindelsen mellom mennesker.