Mer enn tre millioner hektar har gått opp i røyk i landet siden sesongstart, altså elleve ganger mer enn gjennomsnittet de siste ti årene i samme periode.

Her, som andre steder på kloden, øker stadig mer intense hetebølger, ekstrem tørke og flom snur opp ned på livet til millioner av mennesker og temperaturavvik forstyrrer i økende grad klimabalansen.

Fire tiår med vitenskapelig fremgang på klima har gjort oss i stand til å forstå at klimaendringer er en stor trend. De aller fleste anslagene gjort av eksperter fra slutten av 1980-tallet går i oppfyllelse i dag.

Ingen land er spart og vår virksomhet er i stor grad ansvarlig for dette.

Det er utvetydig at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfæren, havet og landetkonkluderer Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) i sin siste rapport (2022), som syntetiserer mer enn 14 000 vitenskapelige artikler om alle aspekter av jordens klima.

Men til tross for at ekstreme klimatiske hendelser formerer seg på planeten og til tross for at all vitenskapelig informasjon som dokumenterer dette fenomenet aldri har vært så rik, ser det ut til at klimafornektelse, eller det som vanligvis kalles klimatosceptisisme, går videre på planeten.

Dette er i hvert fall det som kommer frem fra en stor undersøkelse bestilt av Electricity of France (EDF), det franske offentlige selskapet som produserer og leverer en god del av strømmen til franskmennene.

I denne konsultasjonen som ble gjennomført i tretti land og hvis publisering i desember i fjor nesten ikke ble lagt merke til, viser EDF at bekymringen for klimaendringer stagnerer og at klimafornektelsen skrider frem på planetarisk skala.

Denne konsultasjonen ble lansert i fjor høst og gjorde det mulig å spørre 24 001 respondenter spredt over alle kontinenter, med en rate på 500 til 1 000 personer per land.

Øvelsen ble overvåket og analysert av eksperter fra Senter for politisk forskning ved Sciences Po i Paris.

Dokumentet er veldig lærerikt.

Klimatrussel, inflasjon og frosksyndrom

Ikke overraskende er det inflasjonen som endrer ting litt. Økningen i levekostnadene har blitt den klart største bekymringen i verden. Andelen innbyggere som sier det er deres primære bekymring, har steget fra 47 % i 2020 til 62 % i 2022. Med rekordhøy inflasjon i flere land kan man lett forstå dette.

På den annen side har nivået av bekymring for miljøet holdt seg stabilt siden 2020 over hele planeten (40 % av de spurte sier at det er deres første bekymring, med mulighet for flere mulige svar).

Pollsters sendte inn en liste over ti miljørisikoer til respondentene, inkludert klimaendringer, avfall, vannforurensning, avskoging og tap av biologisk mangfold. Blant miljøproblemene som bekymrer innbyggerne, har spørsmålet om klimaendringer steget til toppen. For knappe fire år siden, i 2019, lå klimaet ganske langt bak problemet med opphopning av avfall og vannforurensning.

Disse dataene forteller imidlertid ikke hele historien. Klimaendringer er i ferd med å bli en alvorlig trussel nesten overalt. Likevel, og dette er en ekte gåte, ser det ikke ut til at bekymringen går fremover.

To detaljer bør fremheves.

For det første, hvis innbyggerne virkelig er bekymret for klimaendringer, kan vi se at det er arten av deres bekymring som har endret seg litt. De er flere demoralisert og mer likegyldig mindre enn i 2020 bekymret og mindre sint. Disse følelsene har en tendens til å nære en viss apati overfor problemet.

Dette er frosksyndromet: kastet i kaldt vann, forsvinner det sakte ettersom temperaturen i vannet øker. Innbyggerne ser ut til å bli vant til motgangen forårsaket av klimaendringer.

I sin analyse av undersøkelsen antyder Sciences Po-forskerne at med gjentakelse av ekstreme klimatiske hendelser, inntrer en form for bagatellisering av disse hendelsene og deres betydning, som om innbyggerne føler stor tretthet i møte med effektene av endring. klima og at de ga opp litt.

For det andre kan vi også sette fingeren på medias behandling av klimaproblemet. Effektene av klimaendringer gir sjelden gode nyheter, både på kort sikt og for det som venter oss de neste tiårene. Mediedekning som fokuserer på dårlige nyheter og definerer en ganske dyster fremtid vil favorisere fornektelse og unngåelseifølge forskere ved Universitetet i Lausanne.

I en nylig artikkel publisert i tidsskriftet Global miljøendringEkspertene viser at folk egentlig ikke føler seg bekymret over rapporter som hovedsakelig beskriver en fjern, perifer og apokalyptisk fremtid.

For å unngå misnøye fra innbyggerne til dette emnet, vil media gjøre klokt i å inkludere de løsningene som finnes i sin dekning.

Den økonomiske konteksten er vanskelig, innbyggerne er hovedsakelig bekymret for kostnadene på mat og prisen på energi. Du må gi dem litt lys.

Det er imidlertid mer. Tallene fra undersøkelsen fremhever et bekymringsfullt problem: ettersom ekstremværhendelser øker rundt om i verden, er det flere og flere borgere som ikke anerkjenner menneskets ansvar for dette fenomenet.

Hvorfor øker klimafornektelsen?

I følge undersøkelsesdataene er den mest populære ideen ikke så mye fornektelsen av klimaendringer som det faktum at flere og flere innbyggere tror at dette fenomenet er av naturlig opprinnelse. Det er færre enn før som abonnerer på at endringer er forårsaket av menneskelige aktiviteter.

I 2019 anerkjente ikke 28 % av innbyggerne eksistensen av fenomenet klimaendringer eller tilskrev det naturlige årsaker. I 2022 steg denne andelen til 37 %.

Denne økende tvilen om den menneskelige opprinnelsen til klimaendringene er tydelig på alle kontinenter, i Frankrike, Kina og India, så vel som i USA, Brasil, Mexico og Nigeria.

I Canada er andelen av de som nekter å tro på klimaendringer eller deres menneskelige opphav ganske stabil: 36 % av kanadierne delte en av disse to posisjonene i 2019. De er 35 % i 2022.

Fremveksten av klimafornektelse rundt om i verden er et noe uventet fenomen. Den enorme utfordringen som de økende levekostnadene og uthulingen av kjøpekraften utgjør, kan ikke alene forklare avvisningen av klimakrisen.

Undersøkelsen bekrefter at en økende andel av innbyggerne merker virkningene av klimaendringer på deres territorium, men det hindrer dem ikke i å tvile på fenomenet.

Hva forklarer denne gjenoppblomstringen av klimafornektelse?

Vi kan foreslå noen ideer.

For det første lar et enkelt besøk på sosiale nettverk oss se at mennesker som kjempet mot helsetiltak og mot vaksinasjon under pandemien også holder seg til tesene til klimaskeptikere. Avvisningen av vitenskapelige fakta om klimaet ser ut til å operere på samme tankestruktur.

Vi ser det i disse dager med dramaet til skogbrannene som raser i Canada. Mens eksperter bemerker at den kraftige trenden med klimatiske omveltninger i landet skaper gunstige forhold for mangedobling av branner i visse regioner, er mange de som på sosiale nettverk sprer ideen om at brannene ble tent på en bevisst måte, enten av innbyggerne eller av visse grupper.

Dette er tilfellet for lederen av People’s Party of Canada og tidligere kanadiske utenriksminister under Harper-regjeringen, Maxime Bernier.

Klimafornektere har i dag sofistikerte kommunikasjonsmetoder som tjener til å dekonstruere vitenskapelige fakta på en svært metodisk måte. De er mestere i å vri den faktiske virkeligheten. De er organisert, opptrer i grupper og er forent rundt en anti-systemfølelse som går langt utover det enkle spørsmålet om klima.

Bevegelsen av klimafornektelse er ikke uten konsekvenser for forskere som prøver å formidle sin kunnskap. I en tid nå, over hele planeten, har meteorologer vært ofre for trakassering og trusler på nettet. De er anklaget for å lyve, manipulere data og til og med selv forårsake ekstreme værhendelser.

Rent delirium, men det ender opp med å undergrave moralen til forskerne. Det er ingen tilfeldighet at flere og flere av dem lekker fra plattformer som Twitter.

For det andre er det ikke forbudt å tro at befolkningens kynisme med tanke på kampen mot klimaendringene har noe å nære seg.

Når politikerne på den ene siden sier at klimaet prioriteres, og på den andre siden godkjenner nye fossilprosjekter, er det grunn til å være litt motløs. Dette problemet påvirker ikke bare Canada, men også andre land som produserer fossilt brensel som Storbritannia, Norge og Tyskland.

Det samme fenomenet finner sted med organiseringen av COP28, FNs klimakonferanse, i De forente arabiske emirater neste desember. Denne store produsenten av fossilt brensel har utnevnt sultan Ahmed Al-Jaber til å lede møtet. Mr. Al-Jaber kombinerer funksjonene som industriminister og sjef for den emiratiske oljegiganten ADNOC.

Denne situasjonen og mangelen på effektivitet hos verdens ledere generelt i å produsere konkrete resultater for å beskytte klimaet undergraver troverdigheten til politiske ledere i prosessen med å bekjempe klimaendringer.

Det er forståelig, alt dette gir næring til en antisystemfølelse som klimaskeptikere drikker rikelig med og kan oppmuntre innbyggernes uenighet i møte med klimafenomenet. Denne trenden er en del av en mye bredere bevegelse som nå når politiske sfærer og forstyrrer de personlige livene til de som overfører vitenskapens stemme.

En ting er sikkert, fremveksten av klimafornektelse skal ikke tas lett på. Stilt overfor dette fenomenet har vi alle et ansvar.

Innbyggerne har plikt til å variere og berike sine informasjonskilder.

Media skal gi en fortelling som gjør at innbyggerne kan få et bedre grep om klimaproblemene de står overfor.

Og politiske ledere må ha frekkheten til å ta de nødvendige valgene og gjennomføre dem ved å støtte de som vil bli berørt.