Alliansen med 31 medlemmer søker også kompromisser om Ukrainas medlemskap og forbereder et rammeverk av sikkerhetsforpliktelser å tilby etter krigen med Russland.

Generalsekretær Jens Stoltenberg sa at NATO gjerne vil være vertskap for Sverige før toppmøtet 11.-12. juli i Litauen. Ved samme arrangement håper allierte også å gjøre fremskritt med en langsiktig finansierings- og sikkerhetsplan for Ukraina, sa Stoltenberg.

Han sa at de allierte fortsetter å være enige om at Ukraina en dag vil bli medlem av NATO, men i mellomtiden bør alliansen gi den sikkerhetsforpliktelser og betydelig ny finansiering.

«I dag fokuserte vi hovedsakelig på hvordan vi kan bringe Ukraina nærmere NATO,» sa han. De fleste NATO-allierte mener at Ukraina ikke vil bli med så lenge krigen fortsatt pågår.

– Ingen vet når krigen tar slutt, men vi må sørge for at når den gjør det, har vi troverdige avtaler som vil sikre Ukrainas fremtidige sikkerhet og bryte syklusen av russisk aggresjon, sa Stoltenberg.

USAs utenriksminister Antony Blinken sa at de allierte er «først og fremst fokusert på å hjelpe Ukraina med å bygge sikkerhetskapasiteter på mellomlang og lang sikt, slik at hvis og når den nåværende aggresjonen avtar, har Ukraina full kapasitet til å avskrekke fremtidig aggresjon».

«NATO kan spille en rolle i å bringe Ukraina opp til NATOs standarder,» sa han uten å utdype det.

Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis sa den gang at det er på tide at Ukraina gir et klart svar på hvordan og når det kan bli NATO-medlem.

«Ukraina har ventet på svar fra NATO i 14 år. I løpet av denne tiden var vi alle vitne til to russiske invasjoner mot Ukraina. Det er på tide å fortelle Ukraina tydelig hvordan og når det kan bli med i Alliansen – tiden for å dele vage løfter er over. ,» sa sjefen for Litauens diplomati under det uformelle møtet med NATOs utenriksministre i Oslo.

Ifølge G. Landsberg kan man ikke gi etter for illusjonen om at Russland, som kjemper mot Ukraina, utgjør mindre fare for Alliansens østflanke, ifølge ham er dette landet i stand til å omgruppere og fornye seg.

– Å bli en medskyldig av Russland i denne krigen er også en ekstra bekymringsfull faktor og et grunnlag for å implementere avtalene som er oppnådd i Madrid så snart som mulig – for å styrke forsvaret og avskrekkingen i vår region, sa G. Landsbergis.

Svensk spørsmål

Mr. Stoltenberg sa også at «han vil reise til Ankara i nær fremtid og fortsette å bestemme hvordan vi kan sikre Sveriges tiltredelse så snart som mulig.»

En NATO-diplomat sa at Stoltenberg og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kunne møtes denne helgen for å markere den tyrkiske lederens innsettelse. Diplomaten uttalte seg på betingelse av anonymitet fordi de nøyaktige detaljene i samtalene ennå ikke er ferdigstilt.

Finland og Sverige, som svar på Russlands offensiv i Ukraina, forlot tiår med militær alliansefrihet og søkte om å bli med i alliansen. I april ble Finland det 31. medlem av NATO.

Beslutningen om medlemskap i nye land må tas enstemmig. Den tyrkiske regjeringen anklager Sverige for å være for mild overfor terrororganisasjoner og sikkerhetstrusler, inkludert kurdiske militser og enkeltpersoner knyttet til et kuppforsøk i 2016.

Ungarn forsinker også tiltredelsesprosessen av grunner som ikke er offentliggjort.

– Mitt budskap er at Sverige har oppfylt sine forpliktelser og det er på tide å ratifisere Sverige, sa Stoltenberg til journalister etter to dager med uformelle samtaler med alliansens utenriksministre for å forberede toppmøtet i Litauen.

Andre var enige med ham.

– Det er på tide at Sverige blir med, sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt til journalister.

«Jeg er sikker på at Ungarn også vil ratifisere tiltredelsesprotokollen,» sa Stoltenberg.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock sa at det er «veldig viktig at vi endelig kan ønske Sverige velkommen som det 32. medlem». Hun understreket at Berlin «støtter den svenske regjeringen fullt ut».

Sveriges utenriksminister Tobias Billström sa at «tiden er inne for at Tyrkia og Ungarn begynner å ratifisere Sveriges NATO-medlemskap». Han sa at «alt som (hindrer) Sverige fra å bli med i NATO vil bli sett på som støtte til (Russlands president Vladimir) Putin.»

I flere måneder har Sverige, Finland og Tyrkia holdt samtaler for å møte Ankaras bekymringer. Mr. Billstrom sa at han håper at alt vil bli klart ved en ny høring i løpet av de kommende ukene.

Han bemerket at fra og med torsdag hadde Sverige strammet inn sine antiterrorlover. Det er nå ulovlig å finansiere, rekruttere eller offentlig fremme en terrororganisasjon eller å reise til utlandet med den hensikt å slutte seg til slike grupper.

Sveriges NATO-medlemskap ble involvert i Tyrkias president- og parlamentsvalgkamp forrige måned. RT Erdogan ble gjenvalgt som president i søndagens andre valgomgang. Han har også søkt å få tak i oppgraderte amerikanske jagerfly, og Washington antydet denne uken at de kunne leveres.

«Jeg snakket med Erdogan og han ønsker fortsatt å få F-16. Jeg fortalte ham at vi vil ha en avtale med Sverige. Så la oss gjøre det,» sa Biden mandag.

Tirsdag insisterte Blinken på at Sveriges medlemskap og jagerfly er separate saker. Men han understreket at å få slutt på begge disse problemene vil i stor grad forbedre europeisk sikkerhet.

«Etter vår mening er begge disse spørsmålene avgjørende for europeisk sikkerhet,» sa A. Blinken til journalister. – Vi mener at begge disse sakene bør løses så raskt som mulig, det vil si Sveriges inntreden i EU og F-16-pakken i vid forstand.

Det er forbudt å reprodusere informasjonen til nyhetsbyrået BNS i offentlige informasjonsverktøy og på internettsider uten skriftlig samtykke fra UAB «BNS».