Siden 1989 har CapMan vært en av pionerene innen private equity. Møte med Jonathan Aiach, utviklingsdirektøren.

Fornybar energi veier mer og mer i verden og mer spesielt i de nordiske landene hvor deres betydning har fortsatt å øke de siste ti årene. Nord-europeiske land har også vært svært lite berørt av den russiske gassblokaden. Mange investorer er interessert i fornybar energi. CapMan, et investeringsselskap grunnlagt i 1989, med hovedkontor og børsnotert i Helsingfors, Finland, med rundt 5 milliarder euro under forvaltning, er en av dem.

Hva er målene for investeringsfondet CapMan?

I CapMan prøver vi å forfølge EUs mål med en spesifikk nordisk vinkling. Vi ønsker å skape flere kilder til fornybar energi for industrier, lokalsamfunn i Europa og i de nordiske landene spesielt. Vårt første infrastrukturfond lansert i 2019, CapMan Nordic Infrastructure I-fondet, er stengt og fullinvestert med €190 millioner. Vi samler for tiden inn midler til vårt andre fond, CapMan Nordic Infrastructure II-fondet, med et mål på €400 millioner.

Hvilke markeder er fond spesielt interessert i i dag?

Fond som vårt er spesielt interessert i transportmarkeder, hvor hovedtemaet er elektrifisering og reduksjon av CO2-utslipp.₂. For eksempel investerte vi i et selskap som driver ferger i Norge og hjalp dem med å redusere karbonavtrykket med 30 % ganske enkelt ved å elektrifisere 30 % av flåten. Ferger i Norge går vanligvis på diesel, som er svært forurensende. Vi samarbeider også med et hydrogentransportselskap som heter Norled. Det samme gjør vi med et selskap som driver buss i Finland. Målet vårt er å elektrifisere halve flåten om fem år.

Hvorfor er transport spesielt påvirket av energiomformingen?

Den europeiske union og medlemslandene har satt ambisiøse mål for sine industrier når det gjelder energiomstilling. Det viser seg at mange transportselskaper i de nordiske landene generelt er små familiebedrifter, og det er svært kostbart å elektrifisere bilparken. Derfor trenger disse selskapene en ekstern aktør som er i stand til å finansiere dem. Selvfølgelig er staten der for å subsidiere mye av denne overgangen. For Norges vedkommende ble kjøp av elbiler kraftig subsidiert av staten. Kjøp av elbil vil kunne følges av 30 % statstilskudd gjennom skattefradrag. Norge finansierte også deler av infrastrukturen, som for eksempel ladepunkter. Til tross for statsstøtte er det fortsatt behov for hjelp fra private investorer og midler for at disse selskapene skal klare seg gjennom energiomstillingen.

Hva er hindringene for Europas energiomstilling i dag?

Avhengig av land er det forskjellige problemer. De nordiske landene bruker mye solenergi og deres vindparker er godt utviklet. Selv om klimaet ikke er særlig behagelig, mottar den sørlige kysten av Finland nivåer av solstråling nær de i Tyskland. Tyskland henter rundt 10 % av energibehovet fra solenergi, og i de nordiske landene er denne andelen rundt 0,3 %. Det er fortsatt rom for fremgang, men kanskje ikke på samme nivå som i andre land lenger sør. Finland investerer tungt i tosidige solcellepaneler, en ny teknologi som muliggjør høyere effektivitet og mer lagring.

Et annet problem er vannkraft, en veldig billig, konstant og pålitelig energikilde. Vannkraft er en svært ettertraktet energikilde av europeiske investorer på grunn av dens pålitelighet. Det er en veldig vanlig energikilde i Norden, hvor de bruker store demninger som driver fabrikker, boliger og datasentre. Anekdotisk er mange bitcoin-gruvedatasentre lokalisert i Norge og i svært avsidesliggende deler av landet.

Hvordan har krigen i Ukraina påvirket Europas energipolitikk?

De nordiske landene var relativt bedre forberedt på Ukraina-krisen fordi de ikke er avhengig av russisk gass for energi. Finland klarte raskt å erstatte denne skriften med andre svenske fonter. Derfor forårsaket ikke krigen en massiv forstyrrelse. Selv om det var noen mindre prisøkninger, da Nord Pool, en pan-europeisk energibørs med base i Oslo, Norge, også eksporterer til resten av Europa. Nordisk strøm har alltid vært litt dyrere enn i resten av Europa fordi måten den produseres på er dyrere, men landene var ikke redde for mangel.

Hva kan vi lære av energipolitikken til de nordiske landene?

Energimarkedene over hele Europa var ikke designet for den nylige krisen. For eksempel har den iberiske halvøy og andre deler av Vest-Europa forskjellige energimikser og forskjellige priser, og disse blandingene viste seg å være ustabile da krigen i Ukraina startet. Nivået på sammenkobling er noe vi kan lære av de nordiske landene.

Vi kan også lære av nivået på offentlige subsidier i disse landene for energiomstillingen: de støtter industrier, men lar dem ikke være helt avhengige av subsidier. Den sunne blandingen av offentlige insentiver og private initiativ er noe veldig representativt for de nordiske landene, og finnes ikke på steder som Frankrike eller Italia. De nordiske landene er også mer smidige når det gjelder den administrative prosessen.

I Frankrike, for eksempel, er eksisterende vindparker ikke tilkoblet fordi leverandørene ikke har fått autorisasjoner og administrasjonen er for treg. Geopolitisk har de nordiske landene en lang historie med eksponering for Russland. De er også store og kalde land. Å varme opp et hus i Nord-Norge er for eksempel komplekst fordi det krever spesifikke lagringsløsninger, et problem man ikke finner i resten av Europa.