Europa kan ikke bestemme hvordan det skal distansere seg fra Kina: hvilke bånd binder det til den asiatiske supermakten?

Hva bør Europa gjøre med Kina? Kontinentet prøver å bestemme. Etter tiår med bedre handelsforbindelser, vurderer europeere hva de kan gi opp i samarbeid med Kina. Amerika, Europas nærmeste allierte, vakler mellom Kinas ikke-handling og snakk om krig og deeskalering av situasjonen og en delvis lettelse av anstrengte forhold. Enkelte europeiske stater er neppe enige med hverandre.

I et nylig brev oppfordret lederen av EUs diplomati, Josep Borrell, europeiske utenriksministre til å finne en «sammenhengende strategi» i møte med forverrede «USA-Kina-forhold». Men det er ennå ikke helt klart hva denne strategien kan være, og heller ikke om Europa vil fortsette å støtte Amerika i tilfelle en krig om Taiwan.

I løpet av de siste månedene har flere europeiske ledere besøkt Beijing. Det viser at det ikke er noen plan. Tysklands forbundskansler Olaf Scholz besøkte Kina sammen med flere store forretningsmenn i november, mens Tysklands utenriksminister, som tilhører et annet parti, dro til Kina forrige måned og slet med å finne et felles språk. Spanias statsminister Pedro Sanchez holdt handelssamtaler i Beijing, mens Emmanuel Macron prangende forsøkte å inngå et partnerskap med Xi Jinping. 53 selskapssjefer deltok på møtet med den franske presidenten. E. Macron forsikret at Europa vil ta avstand fra den pågående spenningen mellom Kina og Amerika og konflikten om Taiwan. Hans taktløse kommentarer vakte stor forargelse i Europa og USA.

Krigen i Ukraina kompliserte situasjonen ytterligere, ettersom autokratier ble ekstremt upopulære. De fleste EU-landene på den østlige flanken, som en gang tok imot kinesiske investorer med åpne armer, har blitt krigerske. – Russlands invasjon av Ukraina har skapt en slags opt-out-effekt i Europa når det gjelder holdninger til Kina, sier Janka Oertel, medlem av European Council on Foreign Relations tenketanken. Østlige land ser ut til å være like mistenksomme overfor det «ubegrensede» vennskapet mellom Moskva og Beijing som de er til Macrons snakk om «strategisk autonomi» fra Amerika. I mellomtiden vet alle at Kina fortsatt er ute etter å dra nytte av den transatlantiske riften.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *