Sametingsrepresentant Mikkel Mikkelsen sier at det er behov for spesiell oppmerksomhet til småbarnsopplæring, slik som i SaMOS-prosjektet, for å bøte på situasjonen.

– Vi ser et frafall på rundt 60 % i noen samiske språkfag. Noen elever behersker heller ikke samisk ved slutten av ungdomsskolen, sa han. Dersom antallet elever holder seg, forventer vi en nedgang på 60 % i antall samisktalende.

«Samiske språk må undervises i tidlig barndom, ellers er sjansene for å ta igjen senere svært små. »

«Ansvarsfølelsen er en svært viktig del av opplæringen til samiske barn»

SaMOS-prosjektet samlet både Sametinget i Norge, som finansierte initiativet med 5 millioner kroner per år (ca. 645.000 CAD), og Samisk Høgskole, lokalisert i den norske arktiske landsbyen Kautokeino, som lokalbefolkningen kall Guovdageaidnu, hans samiske navn. Prosjektet ble pilotert i fire norske barnehager, inkludert Altta Siida.

Altta Siida har 47 barn under seks år og 15 ansatte som underviser på nordsamisk.

I mars presenterte Buljo sammen med to kolleger fra Altta Siida sine erfaringer fra SaMOS-prosjektet for Samisk Høgskole og tre andre deltakende skoler: Veajage, en barnehage i Drag, en landsby i regionen lulesamisk i Nord-Norge, Suaja Maanagierte i Snana, en innfødt sørsame i Midt-Norge, og Badjemanaid Beaiveruoktu i det arktiske samfunnet Karasjok, 18 kilometer fra den finske grensen.

Målet med den tre dager lange konferansen var å vurdere erfaringer med dette initiativet, dets innvirkning på opplæring i tidlig barndom og måter å implementere resultatene på.

«Før SaMOS-prosjektet tror jeg ikke vi jobbet som vi gjorde eller lærte tradisjonelt arbeid til barn,» sa Per Isak Vars, Altta Siidas utdanningssjef, på konferansen. »

– SaMOS-prosjektet minnet oss på å bruke samisk pedagogikk mer bevisst. »

Buljo bemerket at det har vært viktig å legge vekt på undervisning i samiske tradisjoner. – Vi styrket elevene og viste at vi stoler på dem når vi hogger ved, fyrte opp i lavvoen og forsto at barna må tenne selv. Hun sier.

«Før fikk ikke barn delta direkte i brannen, fordi vi fryktet reaksjonen fra foreldrene. Nå vet vi imidlertid at denne typen ansvar er en viktig del av oppdragelsen av samiske barn. »

– Språkkunnskaper og vokabular lært under tradisjonelle samiske aktiviteter er vanskelig å overvurdere, sier han. – Vi fikk til og med et barn som ikke snakket samisk da han kom, men nå begynner han å snakke. Det er oppmuntrende å se at det er håp selv for barn som ikke snakker samisk til å begynne med. »