Det skal ikke mye til for å drepe lysten. Et par tøfler tatt på av en mann under blikket til sin unge kone og voila. Hedda Gabler, heltinnen i stykket av norske Henrik Ibsen (1828-1906), begår selvmord etter fire akter: slutten på et liv som truet med å bli en korsvei brolagt med kjedsomhet og middelmådighet. Fanget mellom en gråaktig ektemann og en lysten gammel dommer, søker Hedda lindring hos en tidligere elsker. Dette håpet overøses av virkeligheten: menn er under alt, nåtiden er en dyster slette og fremtiden har ingen eksistensgrunn. Selv barnet Hedda venter vil ikke konkurrere med dette dødsbegjæret som fraværet av lyst har vekket i henne.

I 1890 underkastet Ibsen seg til XX^e århundre rettssaken mot et borgerlig og patriarkalsk samfunn. I 1911 skapte Aurélien Lugné-Poe (1869-1940) verket, deretter, etter ham, en lang liste med menn, denne kunsten har lenge vært deres eneste privilegium. Imidlertid signerer teksten irrupsjonen i deres verden av en feminin samvittighet. Hedda leter etter seg selv, finner seg selv, hevder seg og frigjør seg paradoksalt nok ved å skyte seg selv en kule. Derav interessen for å se skjebnen hans endelig bli tatt vare på av en regissør. Nå, i XXI^e århundre.

Det er her saken blir komplisert. Aurore Fattier skaper ikke Hedda Gablermen Hedda. Enten utdrag av det originale dramaet ble vervet med ordene til Sébastien Monfè og Mira Goldwicht. Prosessen deres er en klassiker innen samtidsforestilling: Vi er vitne til repetisjonen av Ibsens skuespill av unge mennesker i dag. Historiene til karakterene preller av skuespillerne, hvis humør rikosjetterer, til gjengjeld med rollene de spiller.

Flere mulig

Disse rundturene resulterer i en scenografi bygget på to nivåer, en nær, den andre langt. Introduksjonen er slående: installert i en spillboks glir teatrets vinger (garderobe, kjøkken, gang) ned til føttene til publikum. Relegert til dypet filmes og projiseres scenen hvor prøvene holdes på et stort lerret. En gjennomtenkt enhet.

Hvor slipper dette showet uten feil av stil og godt legemliggjort? Aurore Fattier skriver for å ønske «plasser karakteren til Hedda Gabler på avstand og spred den i forskjellige portretter av kvinner, med deres intime problemstillinger i dag». Suksessivt (eller i fellesskap) kone og kjæreste, mor og tante, regissør og skuespillerinne, søster til en kvinne druknet på bunnen av en innsjø og spøkelset til denne druknede kvinnen, pianist i produksjon og datter av en pianist som ikke lenger komponerer , Hedda er fortynnet til det går i oppløsning i sine mange muligheter.

Du har 19,54 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.