dagen for grunnlovogså kjent som » grünnlovsdagen » ENTEN » nasjonaldagen «i NorgeDet er en nasjonal høytid som feires på 17 mai hvert år. Denne datoen markerer vedtakelsen av norsk grunnlov i 1814. Det er helligdag når barn de er i søkelyset. Alle inviteres til å delta i feiring. ta en flagg Norsk og bli med i parti !

Historien om 17. mai-feiringen i Norge

Opprinnelig eksisterte feiringen av 17. mai som en privat helligdag i Trondheim i 1820-årene. Den ble imidlertid mer offisiell da pressen begynte å rapportere om den i 1823. Så, i 1827, ble dagen feiret for første gang. i hovedstaden Oslo (tidligere Christiania). Denne feiringen hadde skapt politisk kontrovers siden Norge var blitt forent med Sverige ved en pakt siden Napoleonskrigene. Slik vil det forbli til 1905. Den svenske kongen Carl Johan betraktet feiringen av 17. mai som en politisk demonstrasjon. Det var først etter hans død i 1844 at denne dagen kunne feires fritt.

Innbyggerparader, der kun menn deltok, var en integrert del av 17. mai-feiringen. Først i 1870 ble dagen markert med en ungdomsparade startet av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. I 1889 paraderte også jentene, men uten å kunne vise flagg bar de en krone av blomster. Over tid ble flere og flere kvinner med i byparadene.

I mellomkrigstiden så arbeiderklassen på 17. mai som et symbol på klasse og nektet å delta. Under andre verdenskrig ble feiringen av 17. mai forbudt. Etter frigjøringen i 1945 fikk feiringen av grunnlovsdagen en ny betydning for alle og har fortsatt siden den gang.

Parader 17. mai i Norge

Barneparaden er et av de mest etterlengtede øyeblikkene på norsk nasjonaldag. Hvert år deltar tusenvis av barn fra hele landet i denne fargerike og festlige paraden for å feire Norges selvstendighet.

Barneparaden finner sted på gata i hver eneste by og bygd i Norge, med entusiastisk deltakelse fra skoler, idrettslag og lokale organisasjoner. Barna har på seg tradisjonelle drakter eller skoleuniformer.

Paraden starter ofte tidlig om morgenen og varer i flere timer. Alle brassbandene i landet tolker nasjonalsangen: Ha, jeg så elsker. Barna bærer stolt norske flagg gjennom hele kurset.

Den største paraden finner sted i Oslo sentrum og samler elever fra mer enn 120 skoler, akkompagnert av marsjerende band. Paraden starter på Oslo togstasjon og går opp Karl Johans gate til Slottet, hvor den ønskes velkommen av kongefamilien.

Barneparaden er et utrolig festlig og rørende arrangement som feirer samhold og nasjonal stolthet. Nordmenn har feiret 17. mai som sin nasjonaldag i mer enn to århundrer, og barneparaden har blitt en svært populær tradisjon i landet.

Barna som deltar i paraden er ofte veldig glade for å vise sin stolthet over landet sitt, og publikum heier på dem underveis. Det er en dag full av glede og samvær. Det er en festlig og varm atmosfære.

Den tradisjonelle folkedrakten: bunaden

Bunaden, en tradisjonell norsk drakt, er blitt et viktig symbol på landets arv, kultur og historie. Den brukes i spesielle feiringer, bryllup, dåp og nasjonale høytider, og dens utforming varierer i henhold til opprinnelsesregionen til personen som bærer den.

Bunaden består av ulike elementer, inkludert en skjorte, et skjørt eller en bukse, en vest og en jakke. Det er ofte ledsaget av sølvsmykker, brosjer og annet tilbehør. Fargene, mønstrene og materialene som brukes til å lage bunaden varierer fra region til region.

Bunaden er håndlaget og krever spesialiserte sy- og broderiferdigheter. Teknikkene som er brukt for å lage mønstrene og broderiet har gått i arv gjennom generasjoner, noe som gjør det til et viktig tradisjonshåndverk i Norge. Materialene som brukes til å lage bunaden er også nøye utvalgt for deres kvalitet og holdbarhet.

Å bære bunaden regnes som en ære og bæres ofte for å feire 17. mai. Bunaden har også blitt populær blant turister som besøker Norge, da den representerer en viktig del av landets kultur.

Selv om Bunad ofte forbindes med fortidens tradisjon og kultur, fortsetter den å utvikle seg. Stadig flere velger bunaden etter smak, og ikke bare på grunn av regionen de kommer fra. Det har også blitt veldig populært å lage sin egen bunad. 17. mai viser nordmenn stolt frem bunaden sin.

The Russ: High School Students in Red or Blue

«Russen» dukket opp i 1905. Den røde hetten var det første karakteristiske tegnet på forestående aksept i det høyere utdanningssystemet. Disse capsene ble bare brukt for gutter på den tiden, fordi få jenter gikk på høyere utdanning. I 1916 var det blåhettenes tur. Senere ble det lagt til en kjeledress for å fullføre antrekket til Russ! Den vanligste fargen er rød for allmennstudier, blå for handelshøyskoler, svart for yrkesfag, grønn for landbruksstudier og hvit for helsefag. Å være russ er en overgangsrite til voksenlivet, og et farvel til jevnaldrende på videregående skole som skal på høyere utdanning eller jobbsøking. Derfor er det en ekstremt viktig periode i livet til de fleste norske tenåringer.

Russefestligheter i Norge starter vanligvis i april og fortsetter til slutten av mai. Studenter organiserer arrangementer som fester, sportsaktiviteter og konserter for å samle inn midler til universitetsprosjektene deres. Russen i Norge er også kjent for sin praksis med «Russknute», som innebærer å utføre utfordringer og bragder for å få tak i bånd å legge til kostymet.

Høydepunktet på russefestlighetene i Norge er «Russens Dag» eller «Russdagen», som feires 17. mai, den norske nasjonaldagen. Russerne blir med på parader og festligheter 17. mai, stolte iført sine røde eller blå jumpsuits. Russerne deltar også i egne parader i noen norske byer, hvor de får sjansen til å vise kreativiteten sin ved å bygge dekorative flyter.

Selv om russefestligheter i Norge ofte forbindes med overdreven oppførsel og hærverk, fokuserer mange studenter på å samle inn midler til prosjekter og delta på morsomme og minneverdige aktiviteter. Det er en unik tradisjon som er en integrert del av norsk kultur.

Mat til festlighetene 17. mai

17. mai er en av de største feiringene i landet. Og som enhver stor fest er maten en avgjørende del. I Norge inkluderer det tradisjonelle kjøkkenet for 17. mai en rekke deilige og festlige retter.

En av de mest populære rettene for 17. mai er pølse i lompe, som er en norsk pølse i potetpannekake. Pølse i lompe selges ofte på gatematboder under 17. mai-festlighetene og er svært populær blant nordmenn i alle aldre.

En annen tradisjonell rett er raspeball, også kjent som klubb eller komle. Det er en ball med kokte poteter, ofte fylt med kjøtt eller bacon. Raspeballene serveres med saus av smeltet smør og kokte gulrøtter.

Fisk er også en viktig del av det norske kjøkkenet til 17. mai-festlighetene. Røkt laks og syltet sild er populære retter. De serveres ofte med svart brød og brunost. Rømmegrøt, en rømme- og byggmelsgrøt, er også en tradisjonell rett 17. mai.

Til slutt består den norske nasjonaldagskaken vanligvis av røde bær som minner om det norske flagget. Det er også Kransekake. Det er et tradisjonelt norsk og dansk bakverk. Den er i form av en serie ringer som overlapper hverandre for å danne en bratt skrånende kjegle. Den er laget av mandler, sukker og eggehvite (marsipan). Is og brus er de mest populære. Legenden sier at på denne dagen har barn rett på så mye is de vil.

Skal du spise lunsj eller middag på restaurant, husk å reservere bord!

Avslutningsvis er nasjonaldagen en viktig begivenhet som samler hele landet for å feire norsk historie, kultur og verdier. Det er en dag for å hedre frihet, demokrati og likhet. 17. mai hedres nasjonens grunnleggere. Det er også en dag for å komme sammen med venner og familie, nyte tradisjonell mat og feire alt som gjør Norge så unikt og spesielt.

Er du i Norge 17. mai, gå ikke glipp av denne unike muligheten til å feire norsk kultur og historie. Lenge leve 17. mai! Scratch Norge!