Mattilsynet, som deltar i overvåkingsprosjektet med tittelen «Ulovlige påstander om norske kosttilskudd 2020», har undersøkt 50 preparater solgt på det norske markedet. Og så viser det seg at det har blitt vanlig å plassere ulovlige medisinske og helsepåstander på etikettene til disse produktene.

Are Tømmerberg Sletta fra Mattilsynet kommenterte:

– Vi fant en rekke alvorlige brudd på merkeforskriften. Ingen av produktene som er testet oppfyller kravene i forskriften. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at bedrifter ikke respekterer reglene som skal beskytte forbrukerne.

Villet pasienter

Det understrekes at alle utsagn som brukes i markedsføringen av kosttilskudd skal være sannferdige – de skal alltid kunne dokumenteres og de skal ikke villede pasienter. Disse reglene gjelder ikke bare for tekst, men også for bilder, symboler og informasjon som vises på Internett eller andre kanaler som et gitt produkt markedsføres og selges gjennom.

Kosttilskudd er ikke medisiner – så de bør ikke selges med påstander om at de kan behandle, lindre eller forebygge sykdom. Det er også forbudt å komme med uttalelser som refererer til anbefalinger fra medisinsk personell eller leger.

I mellomtiden ble opptil 90 % av testede preparater solgt med medisinske påstander. På sin side varierte misbruken av helsepåstander fra 34 til 96 prosent.

Forskriften sier imidlertid at bruk av godkjente helsepåstander i merking og markedsføring kan være lovlig dersom det gjøres i henhold til påstandsforskriften. Det skal også bemerkes at markedsføring av kosttilskudd med medisinske påstander ikke vil bli godkjent (se også: Polakker, også i pandemitider, ser villig etter reseptfrie kosttilskudd og medisiner).

De tatt prosedyrer

Mattilsynet inspiserte derfor bruken av medisinske påstander og ulovlig bruk av helsepåstander, ikke bare på produktemballasje, men også blant annet på aviser, magasinannonser, TV, sosiale medier eller i markedsføring på nettsider.

Som Sletta påpeker:

«Internett, TV, sosiale medier og annen markedsføring er i stadig utvikling og blir mer aggressiv og kynisk. Markedsførere drar ofte nytte av mennesker som befinner seg i en vanskelig situasjon eller helsetilstand.

Samtidig skal det påpekes at Mattilsynet kun kontrollerte en liten del av kosttilskuddsmarkedet – omfanget av ulovlig og villedende markedsføring på dette området vurderes som svært betydelig.

«Dessverre er det mange uærlige aktører i markedet. Bruk av ulovlig praksis kan gi bedrifter et betydelig konkurransefortrinn på en ulovlig måte. Dette er svært urettferdig overfor bedrifter som følger – fortsetter eksperten.

Det er industriens ansvar å sørge for at preparatene som selges er helsesikre, og at de merkes og selges i henhold til regelverket. I stedet er målet med gjeldende lovgivning å beskytte pasienter mot villedende påstander og å sikre forståeligheten av påstander som refererer til matvarer (inkludert kosttilskudd). I tillegg skal erstatningsregler hindre markedsføring i å utnytte egenskapene til grupper identifisert som sårbare.

– Kompetansenivået i bransjen er svært varierende, og inntrykket er at relativt mange opererer i dette markedet uten tilstrekkelig kompetanse. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at selskaper ikke overholder oppsummerer Slett.

ER/pack.no