Mer enn 300 millioner dollar «sippet» hvert år: Algeriere blant de største kaffeforbrukerne i verden

Algererne blir mer og mer avhengige av kaffe. Hvis Finland fortsatt er den største forbrukeren i Europa, er Algerie også på vei til å trone på det afrikanske forbrukermarkedet. Data fra den internasjonale kaffeorganisasjonen (ICO) bekrefter dette.

I rekkefølge av betydning, hvis i verden rundt 175,6 millioner poser (Ms) – 1 pose tilsvarer 60 kg – ble konsumert under kampanjen 2021/2022, på det svarte kontinentet derimot, hvor nesten 13 Ms, en enestående terskelen som skal krysses i 2023, er det landet vårt som inntar andreplassen etter Etiopia. Deretter følger Egypt, Marokko, Sør-Afrika og Tunisia. De seks landene som alene veier rundt 75 % av det totale volumet som drikkes, fremhever Coffee Report and Outlook (CRO), den nye rapporten fra ICO, en mellomstatlig organisasjon basert i London.

I detalj, er det angitt, inntar hver algerisk voksen 3 til 4 kg kaffe, år etter år, dvs. nesten samme volum som den franske eller amerikanske forbrukeren, mot 5,8 kg for libaneserne, lederne i den arabiske verden. Med 7,4 kg forblir Finland i toppen av verdenspelotonet, fulgt av Nederland (7,3 kg), Sverige (6,9 kg), Norge (6,1 kg), Canada (5,7 kg), Brasil (5,6 kg), Tyskland (4,8 kg). kg), Belgia (4,65 kg), Italia (4,4 kg) og trioen Sveits/Estland/ Portugal med 4,1 kg. Totalt sett vil rapportørene til ICO, der sitter, under tilsyn av FN, 43 eksportland og 7 importerende land, som representerer henholdsvis 98% av produksjonen og mer enn 83% av verdens forbruk av kaffe, påpeke at , tatt i betraktning det bemerkelsesverdige økende momentumet som er vist der de siste årene – konstant økning på mer enn 2,6 %/år i gjennomsnitt siden 2017/2018 –, kontinentet, som produserer mer enn 19 Ms, rundt 11,4 % av aksjene i verden kaffemarkedet, er i ferd med å følge Europa og Amerika, hvis forbruk historisk sett er prerogativet.

Når vi kommer tilbake til Algerie, fortsatt ifølge det samme dokumentet, importeres ikke mindre enn 130 000 tonn kaffebønner, verdt rundt 300 millioner dollar, årlig. Robusta representerer mer enn 85 % av den totale verdien. Leverandørene til det nasjonale markedet er hovedsakelig Elfenbenskysten, Indonesia, Brasil, Italia, Uganda og Vietnam. Likevel har vår import i mange år vært dominert av sistnevnte land.

Faktisk, i tillegg til Europa, USA, Russland, Japan og Storbritannia, er Algerie en av de ti største kundene i Vietnam. I 2021 var våre kaffekjøp på dette markedet rundt 56 545 tonn, tilsvarende nesten 100 millioner dollar. Andre verdenseksportør – 14,2 % markedsandel – Vietnam, med mer enn 700 000 hektar kaffedyrking, forsyner totalt mer enn 80 land og territorier. Kaffe er også en av de seks ledende eksportproduktene i landet, og genererer en omsetning på mer enn tre milliarder dollar/år.

Det skal bemerkes at i henhold til algerisk tolllovgivning er kaffeimport pålagt tollavgifter på rundt 63 %, inkludert 30 % importavgift, 19 % merverdiavgift (moms) og 10 % innenlandsk forbruksavgift (TIC). Dessuten er det bare råvaren, det vil si kaffebønner, som er tillatt å importere. Veldig kresen, loven krever strenge kriterier for brent og bearbeidet kaffe. For eksempel, «andelen sukker må ikke være mer enn 3 % av mengden brent kaffe og vann- eller fuktighetsinnholdet mindre enn 12,5 %». Er imidlertid tolerert «blandingen av ulike typer kaffe (arabisk/robusta) og kaffe fra andre land, som Brasil, Colombia, Vietnam…”.

Dette betyr at i kaffesektoren vil uredelig importpraksis, ser det ut til, være en saga blott. Fordi under fremveksten av den bratte demonopoliseringen av utenrikshandelen, hadde denne praksisen blitt komfortabelt etablert, og dette, takket være import/import-magnatene, som hadde dukket opp på midten av 1990-tallet og som med glede hadde sukker i å multiplisere tvilsomme handelstransaksjoner i utlandet, spesielt i Asia. Historien om skipet som returnerer fra Vietnam med mange brukte dekk om bord er ikke i ferd med å bli glemt av de gamle «cananians».

Etter et møysommelig «cruise» som vil ha vart i mer enn fire lange måneder og flere mellomlandinger, vil et skip av det nedlagte CNAN, opprinnelig ventet i et annet land på et helt annet kontinent og skal frakte kaffe, ende opp med å legge til kai, etter ordre fra ovenfra, i en vietnamesisk havn. Ikke bare: På kaiene ble kapteinen og medlemmene av mannskapet overrasket over å se håndtererne av den nevnte havnen fortsette med lasting av… brukte dekk i stedet for en last med kaffe som båten var chartret for.

Desorienterte vil de bli bedt av sine overordnede om å underkaste seg det og utføre instruksjonene. Spørsmålene som noen fortsatt stiller seg selv: av hvem ble lasten bestilt, av hvilken mellommann ble forhandlet og deretter utført transaksjonen (i millioner av dollar) og til hvems fordel ble den avsluttet? Ingen vil vite, «markedet» er, ser det ut til, «unevnelige hemmeligheter», som indokineserne også vet å respektere nøye.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *