Etter flere uker med samtaler kom de faste representantene for medlemslandene til EU onsdag (3. mai) til en foreløpig avtale om en plan for felles kjøp av ammunisjon og missiler i løpet av neste år.

avtalen var annonse av Sverige, som har det roterende formannskapet i EUs råd. Den trer offisielt i kraft fredag ​​ettermiddag (5. mai) dersom ingen medlemsland motsetter seg innen da.

Det er den andre delen av en tredelt plan som ble foreslått av EU i mars for å øke støtten til Ukraina og fylle opp medlemslandenes lagre, blant annet ved å oppmuntre til en økning i ammunisjonsproduksjonen på kontinentet.

Avtalen åpner for felles kjøp av 155 mm kaliber artillerigranater og, hvis Ukraina ber om det, missiler «av økonomiske aktører etablert i Den europeiske union eller i Norge som produserer disse ammunisjonene og missilene i Den europeiske union og i Norge»leser kompromissteksten, sett av EURACTIV.

I de foregående ukene har medlemslandene kollidert om de juridiske betingelsene for det andre nivået, med Frankrike som er spesielt motvillige til å la ikke-EU-produsenter delta i forsyningskjeden.

Den franske posisjonen har opprørt andre EU-medlemsland, spesielt østeuropeiske land, Baltikum, Tyskland og Nederland.

Disse landene var skeptiske til den europeiske industriens evne til raskt å produsere ammunisjon i tilstrekkelige mengder, i det minste uten å bruke komponenter fra utenfor EU.

Forrige måned uttrykte Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba frustrasjon over at avtalen ennå ikke var implementert, og advarte om at «Kostnaden ved passivitet måles i menneskeliv».

Prioritet til europeisk forsvarsindustri

Kompromissteksten sier nå at ammunisjon og missiler «som har gjennomgått et betydelig produksjonsstadium i unionen eller i Norge, nemlig sluttmontering, anses også som kvalifiserte».

Når det gjelder forsyningskjeder, disse «kan omfatte operatører etablert eller hvis produksjon er utenfor Unionen eller Norge».

Avtalen som ble oppnådd onsdag følger en politisk beslutning fra EU-ledere i mars om å levere 155 mm ammunisjon og missiler til Ukraina i fellesskap. «gjennom europeisk og norsk forsvarsindustri». Denne beslutningen er samfinansiert med én milliard euro av Det europeiske fredsfondet (EFF).

De siste ukene har transformasjonen av den politiske avtalen til en lovtekst blitt forsinket fordi det var nødvendig å bestemme hvem som skulle tildeles kontraktene og hvordan definere«Europeisk industri».

I den innledende teksten hadde Paris insistert på en streng definisjon, ifølge hvilken ammunisjon måtte kjøpes fra selskaper etablert i EU og Norge eller monteres i disse landene.

allerede jobber hardt

«Vi venter ikke på den rettslige avgjørelsen for å starte arbeidet»en EU-diplomat fortalte EURACTIV i forkant av onsdagens avgjørelse, og la merke til at medlemslandene allerede er i kontakt med industrien og arrangerer bulkbestillinger.

Medlemsstater kan legge inn bestillinger gjennom konsortier ledet av en av dem eller gjennom European Defense Agency (EDA).

Totalt 18 medlemsland jobber gjennom EDA for å skaffe 155 mm ammunisjon, slik byrået annonserte i mars.

Diskusjoner med bransjen pågår og selskaper har begynt å søke på anbudet, sier en EU-kilde som er kjent med saken til EURACTIV.

Målet er å inngå avtalene før slutten av sommeren, uten at det berører definisjonen av denne perioden, spesifiserte kilden.

Den politiske avtalen som EU-lederne oppnådde i mars, forplikter medlemslandene til å signere kontraktene før slutten av september.

[Édité par Anne-Sophie Gayet]