Sveits ser på muligheten for å bli med i to militære EU-prosjekter, relatert til cyberforsvar og militær mobilitet, ettersom det tradisjonelt nøytrale landet søker å styrke forsvarssamarbeidet med naboene.

EUs rammeverk for permanent strukturert samarbeid (PESCO) har som mål å utdype forsvarssamarbeidet mellom EUs medlemsland og samle og dele begrensede forsvarsressurser over hele linjen. 60 forsvarsprosjekter pågår for tiden.

En talsmann for det sveitsiske forsvarsdepartementet (DDPS) sa til EURACTIV at «Siden åpningen av CSP-prosjekter for tredjeland, gjennomgår DDPS kontinuerlig listen over prosjekter for å fastslå interesse og mulige bidrag».

«Målet er å delta i utvalgte samarbeidsprosjekter»la departementets talsmann til.

Bern har de siste månedene forsøkt å styrke forsvarssamarbeidet med sine partnere, dersom det skulle trenge å få deres hjelp til å håndtere et angrep.

militær mobilitet

Når det gjelder militær mobilitet, «Innledende refleksjoner har startet, fortsatt på et tidlig stadium»sa det sveitsiske departementet.

Prosjektet har som mål å redusere byråkratisk byrde, utvikle felles standarder og identifisere ruter mellom prosjektmedlemmene for å redusere forsinkelser og lette flytting av tropper og utstyr.

De siste årene har det blitt EUs flaggskipprosjekt på det militære området, med allierte som slutter seg til unionen etter hverandre.

Storbritannia er det siste ikke-EU-landet som har besluttet å bli med i prosjektet til høsten, etter USA, Canada og Norge.

Tyrkia har også uttrykt interesse for prosjektet, men har ennå ikke fått grønt lys fra alle EUs medlemsland, og Kypros har så langt motsatt seg Ankaras deltakelse på grunn av den kypriotiske konflikten.

Militær mobilitet ble viktigere med Russlands krig i Ukraina, ettersom partnerne leverte alle slags forsvarsmateriell til det krigførende landet, materiell som måtte flyttes over blokken eller over Atlanterhavet.

EU-kommisjonen har gjennomgått den opprinnelige planen din i november, foreslo dens utvidelse og tar hensyn til rutene som forbinder EU med Moldova og Ukraina, samt med Vest-Balkan, tatt i betraktning nåværende behov og forutse fremtidige konflikter.

På spørsmål om Sveits ser på alternativer for å tillate bevegelse av utenlandsk forsvarsutstyr gjennom sitt territorium, sa det sveitsiske forsvarsdepartementet at alle muligheter ble undersøkt.

cyberforsvar

Bern søker også samarbeid innen cybersikkerhet.

«Et cyberforsvarsprosjekt er for tiden under spesifikk vurdering og deltakelse vurderes»indikerte departementets talsmann, med sikte på«Forbedring av forsvarsøvelser mot cyberangrep».

Cyber ​​​​Simulation Platform Federation (CRF) er et estisk-ledet prosjekt lansert i 2021 og sluttet seg til Bulgaria, Estland, Finland, Frankrike, Italia, Latvia og Luxembourg.

Målet er å samle eksisterende nasjonale cybersimuleringsplattformer for å forbedre cyberforsvarsøvelser, kunnskapsdeling, risikoanalyse, utdanning og trening og utstyrstesting.

Berns ønske om å delta i CSPs cyberforsvarsprosjekt ble nevnt for første gang av sveitsiske medier Klikk forrige august.

Cyberspace har blitt et stadig mer komplekst domene de siste årene, med nettangrep rettet mot sykehus eller offentlige nettsteder som for eksempel tar ned viktige tjenester.

Cyberangrep er et av verktøyene som brukes til «konkurranse, trusler og tvang»sa EU i sin sikkerhetsstrategi publisert i fjor, og understreket det «I de siste årene har det klassiske skillet mellom krig og fred blitt utydelig».

NATO har også erklært at cyberspace var et område hvor et visst nivå av angrep kunne defineres som en trussel og få et medlem av Alliansen til å påberope seg den kollektive forsvarsklausulen i sin artikkel 5.

nødvendig samarbeid

«Det er et ad hoc-samarbeid om spesifikke prosjekter som er tematisk av interesse for begge parter og som ikke skaper kritiske avhengigheter for nøytralitet»sa departementets talsmann til EURACTIV.

i fjor høst, Sveits publiserte en rapport oppdatere sin tidligere strategi, og uttalte at de ønsket å utdype samarbeidet med EU og NATO for å være bedre forberedt til å beskytte seg selv samtidig som de forblir et nøytralt land.

Som et nøytralt land, «Sveits ønsker å kunne forsvare seg selvstendig, men det vil ikke alltid være mulig»sa departementets talsmann.

«Avhengig av angriperens makt og midlene den har til rådighet, vil Sveits trenge støtte fra andre stater for å forsvare seg».

Gitt trusselen fra Russland siden det satte i gang et fullstendig angrep på Ukraina i februar 2022, «Samarbeid [en matière de politique de sécurité et de défense] vil intensivere, både innenfor rammen av NATO og innenfor EU» la de til.

«For å styrke sin sikkerhet i sentrum av Europa, må Sveits delta i dette samarbeidet»fortsatte departementets talsmann.

For å gjøre dette må det iverksettes konkrete tiltak, særlig forbedring av interoperabiliteten mellom de væpnede styrkene, det vil si deres evne til å samarbeide.

«De væpnede styrkene må forberede seg i tide for internasjonalt samarbeid. Til dette må samarbeidsmulighetene brukes til å forbedre forsvarsevnen.konkluderte departementets talsmann.

[Édité par Anne-Sophie Gayet]