I Halvt begravd eller dekket med vegetasjon, er vi vant til å finne mange betongrester på den baskiske kysten, eller enda lenger unna, og i fjellene. Historien hans er imidlertid ikke nødvendigvis kjent for alle. Utstillingen «Betonggrenser» byr på en reise om emnet, gjennom Atlanterhavsmuren og befestningen av Pyreneene, to defensive infrastrukturer bygget i sammenheng med andre verdenskrig. Disse to festningsverkene møttes i Baskerland, nær munningen av Bidasoa, hvor de to diktatorene Adolf Hitler og Francisco Franco også møttes i 1940.

I Halvt begravd eller dekket med vegetasjon, er vi vant til å finne mange betongrester på den baskiske kysten, eller enda lenger unna, og i fjellene. Historien hans er imidlertid ikke nødvendigvis kjent for alle. Utstillingen «Betonggrenser» byr på en reise om emnet, gjennom Atlanterhavsmuren og befestningen av Pyreneene, to defensive infrastrukturer bygget i sammenheng med andre verdenskrig. Disse to festningsverkene møttes i Baskerland, nær munningen av Bidasoa, hvor de to diktatorene Adolf Hitler og Francisco Franco også møttes i 1940.

1 23. oktober 1940: Intervjuet mellom Franco og Hitler i Baskerland

Den 23. oktober 1940 møttes Francisco Franco og Adolf Hitler nær munningen av Bidasoa, ved Hendaye-stasjonen. Dette intervjuet, som fokuserte på Spanias mulige involvering i aksestyrkene, endte til slutt med «en slags «avtale» mellom de to hovedpersonene.» «Målet var å bygge en festningslinje i Pyreneene og Atlanterhavsmuren, for å forhindre ethvert angrep, spesielt fra de allierte,» sier Tere Garcia-Lruche, leder for kulturaksjonen ved Pôle d’Bayonne-arkivene.

2 Befestningen av Pyreneene, i to faser

Siden begynnelsen av den spanske borgerkrigen har opprørerne vist en spesiell interesse for å kontrollere den franske grensen. «Militsene patruljerer grensepostene, noe som gir opphav til tiår med militær tilstedeværelse i hele Pyreneene», utvikler Tere Garcia-Lruche. Det nye regimet ønsker dermed å forvandle denne fjellkjeden til «en uoverkommelig barriere» og begynner å bygge hundrevis av festningsverk.

Byggingen av denne «barrieren» er delt inn i to hovedfaser. Den første dekker grensen mellom Baskisk-Navarrese-regionen og de katalanske Pyreneene, og ble utført i 1939, kort tid før møtet mellom de to diktatorene. Så, i 1944, begynte den andre fasen. Den dekker hele Pyreneene. Slutten av krigen, gunstig for de allierte mot aksen, fremskyndet endelig arbeidet. «Denne fasen vil vare til 1958», forklarer Tere García-Lruche.

«Barrieren» strekker seg over nesten 500 kilometer, fra Biscayabukta til Middelhavet. I regionen Gipuzkoa og Navarra ble det bygget 1.836 bunkere, av de 2.884 som opprinnelig var planlagt. I Catalonia, av de 5800 planlagte, er 2853 bygget.

Fjellstier og stier ble også bygget for å forbinde de forskjellige dalene i Pyreneene og lette bevegelsen mellom bunkere, tilfluktsrom, brakker, etc.

3 Atlanterhavsmuren, fra Hendaye til Norge

Etter invasjonen av store deler av Europa av de tyske hærene, beordret Hitler, i mars 1942, byggingen av Atlanterhavsmuren, ansett som den største defensive infrastrukturen i historien. Denne linjen med bunkere, ubåtbaser og andre fasiliteter var ment å beskytte «Fortress Europe» ved å «blokkere» Atlanterhavskysten under tysk styre. Langs nesten 3000 kilometer er utgangspunktet også nært hjemmet vårt, i Hendaye, for å strekke seg til Nordkapp, i Norge.

4 Hvem bygde disse festningsverkene?

Befestningen av Pyreneene utføres av ulike typer tvangsarbeidere, avhengig av bataljonene i konsentrasjonsleirsystemet innenfor rammen av den politiske undertrykkelsen av de overvunnede, militære enhetene som består av vernepliktige soldater som må utføre lange militærtjenester, fanger av krig etc.

På Atlanterhavssiden begynte byggingen av den berømte muren da Organisasjonen Todt (OT), under ledelse av Albert Speer, daværende våpenminister, var en vesentlig bærebjelke i den tyske krigsøkonomien. Fra 1942 ble konsernet den største arbeidsgiveren i Europa. Omtrent 1,5 millioner frivillige og tvangsarbeidere (tvangsvernepliktige, krigsfanger eller konsentrasjonsleirfanger) tjenestegjør i de okkuperte landene. Innsatsen for å bygge Atlanterhavsmuren er enorm og krever deltakelse fra 300 000 arbeidere bare i Frankrike.

«Utstillingen ønsker også å hylle tvangsarbeiderne i byggingen av disse to infrastrukturene og fremheve deres historie, som ofte har en tendens til å forbli i skyggen,» forklarer Tere Garcia-Lruche.

Eksponering i praksis

Frem til 20. juni kan utstillingen «Concrete Borders», produsert av Navarro Institute of Memory, besøkes ved arkivsenteret i Bayonne og Baskerland. Inngang er gratis, mandag til fredag, fra 09.00 til 12.00 og fra 13.30 til 17.00.
Utforsk historien til Atlanterhavsmuren og Pyreneene-festningen, to imponerende forsvarsmurer reist av Franco og nazistiske styrker under andre verdenskrig. Disse infrastrukturene som rørte ved munningen av Bidasoa ble hovedsakelig bygget av tvangsarbeidere hvis minne også hedres på presentasjonspanelene.
«Utstillingen inviterer publikum til å gjenoppdage bunkere og strukturer som vi kanskje er vant til å se, men som vi ikke nødvendigvis kjenner historien til, og til å forstå dem som arrene etter en traumatisk og urovekkende fortid», forklarer Tere García-Lruche.
Informasjon: 05 59 03 93 93 eller arch-bay@le64.fr