En undersøkelse som ble utført av Arbeidsetaten i 2020 viste at hele 40,5 prosent. av litauiske statsborgere som emigrerte, vurderer å returnere til hjemlandet. De mest motiverende årsakene til å returnere er: pårørende, eget språk og bedre økonomisk situasjon. Men hovedmotivasjonen for å reise hjem er en jobb som lønner seg og trives.
Endring i antall fastboende
Etter at pandemien tok slutt, økte antallet emigranter som vurderer å returnere til Litauen enda mer. Slike inntrykk ble brakt av de siste møtene med litauiske samfunn i teamet til returmigrasjonsinitiativet til arbeidsformidlingen «Kanskje til Litauen». For deltakere i dette prosjektet arrangeres arrangementer, diskusjoner og karrieremesser både eksternt og i det virkelige liv. Emigranter mottar all den siste informasjonen om ledige stillinger som for tiden er tilgjengelige på det innenlandske arbeidsmarkedet, omskoleringsmuligheter, sosiale garantier og leve- og arbeidsforhold i Litauen.
– Under kommunikasjon med litauiske statsborgere bosatt i utlandet, samt under møter med litauiske miljøer, ble det klart at landsmenn bosatt i Storbritannia, Norge og Irland er mest interessert i informasjon om retur til Litauen og arbeidsmarkedet i landet. Det er observert at siden 2019 har det ikke vært noen endringer i de tre landene som litauiske statsborgere oftest bestemmer seg for å returnere til hjemlandet. I fjor kom det største antallet litauiske statsborgere tilbake fra Storbritannia (5 684), Norge (1 546) og Tyskland (1 369) – forklarer Milda Jankauskienė, talsperson for arbeidsformidlingen i et intervju med «Kurier Wileński».
Annonsering (velger en ekstern algoritme basert på leserens innstillinger)
Sist gang en negativ migrasjonsbalanse for litauiske statsborgere ble registrert i 2019. Da forlot 24 510 litauiske statsborgere landet og 20 412 ankom. I fjor, på grunn av at det dukket opp krigsflyktninger fra Ukraina i Litauen, økte den totale befolkningen med 54.000. – informerte Datatilsynet i januar.
1. januar i år 2 millioner 860 tusen mennesker bodde i Litauen fastboende. I følge byrået ble endringen i antall fastboende i fjor påvirket av økningen i positiv internasjonal migrasjon på grunn av det store antallet krigsflyktninger fra Ukraina – 72,4 tusen. flere mennesker returnerte til landet enn emigrerte. I mellomtiden var fødselsraten negativ – 18,4 tusen. flere mennesker døde enn det ble født barn.
Les mer: Re-emigrasjon: oftest kommer folk tilbake fordi de savner
Byråkratiske prosedyrer forenkles
De oftest nevnte årsakene til å returnere inkluderer: økende utsikter i Litauen, ønske om å vende tilbake til kultur- og familiemiljøet, dårlig holdning til migranter i vertslandet, uoppfylte drømmer om å tjene mye penger raskt, Brexit og pandemien.
– Før de returnerer til landet er landsmenn mest bekymret for arbeid, om de vil finne en passende jobb osv., samt byråkratiske prosedyrer, kjøp av leiligheter og integrering av barn i utdanningssystemet – påpeker vår samtalepartner. – Ifølge data fra arbeidsformidlingen er flertallet av de hjemvendte litauiske statsborgerne menn. De fleste registrerte er mellom 30 og 49 år, med færre unge under 29 og personer over 50 år. sier talsmannen.
I fjor registrerte 824 arbeidsledige seg hos arbeidsformidlingen, noe som indikerer at de nylig har bodd og jobbet i utlandet. 22 prosent av de hjemvendte var på utkikk etter en høyt kvalifisert jobb og ønsket å jobbe som ledere, produksjonsledere, programmerere. 42 prosent søkte jobb for kvalifiserte ansatte, operatører og serviceteknikere. 31 prosent – så etter ufaglært arbeid (ufaglærte transport- og lagerarbeidere, renholdere på kontorer, hoteller og andre institusjoner, hushjelper og hjelpere).
Les mer: Litauen registrerte flere dødsfall og færre fødsler. Den demografiske nedgangen blir dypere
Det er også følelsesmessige årsaker
I Litauen er situasjonen på arbeidsmarkedet og arbeidskulturen generelt i bedring – lønningene øker, det er flere og flere utenlandske investeringer, nye arbeidsplasser skapes, flere internasjonale selskaper etableres, og det gis støtte til bedriftsetablering. Mer og mer oppmerksomhet rettes mot den litauiske diasporaen på statlig nivå, initiativer og prosjekter utvikles for å spre informasjon om situasjonen i Litauen. Litauiske statsborgere som bor i utlandet i dag har lettere tilgang til informasjon som er viktig for dem, og dette bidrar til faktorene som bestemmer deres retur til hjemlandet.
Følelsesmessige årsaker får også folk til å vende tilbake – lengter etter sine kjære og hjemland, evnen til å snakke morsmålet sitt, eller rett og slett tilbake til fødestedet.
– Å returnere til hjemlandet er like vanskelig som å forlate det, og det er vanligvis flere spørsmål enn svar. Vårt mål er å informere om situasjonen på det litauiske arbeidsmarkedet, presentere arbeidsformidling og avlive etablerte myter. I tillegg, etter pandemien og andre geopolitiske kriser, økte antallet mennesker som vurderer å returnere til Litauen – sa Indrė Laučienė, leder for Institutt for internasjonalt samarbeid.
Initiativteamet har allerede møtt litauiske miljøer i Spania, USA, Norge, Irland og Storbritannia. Under møtene var informasjon om omskolering, arbeidskultur, arbeidsgivers holdning til hjemvendte, og endringer i lønn det mest interessante. Diskusjonstemaene gikk ofte utover sysselsettingsfeltet – det ble stilt spørsmål om utdanning, sosiale garantier og til og med transport og kommunikasjon.
Et av de viktigste temaene er spørsmålet om anerkjennelse av kompetanse eller kvalifikasjoner oppnådd i utlandet. Både arbeidssøkere og arbeidstakere kan søke på jobber organisert av arbeidsformidlingen og etter bestått teoretiske og praktiske eksamener få et dokument som bekrefter yrkesutdanningen på litauisk.
Litauiske statsborgere som bor i utlandet kan finne informasjon om deres retur på nettstedet som er laget spesielt for dette initiativet: galilietuva.lt. Det er for eksempel informasjon om endringer i lønn siden 2015, jobbtilbud, nyheter om sysselsettingssystemet i landet.
Les mer: Nye migrasjonstrender i Litauen
Artikkel publisert i magasinet «Kurier Wileński» nr. 15(43) 15-22/04/2023
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd