Mens EUs medlemsland i forrige måned ble enige om felles ammunisjonsanskaffelser for Ukraina, har de fortsatt ikke blitt enige om noen juridiske detaljer, inkludert tildeling av kontrakter.

EU-ambassadører møttes onsdag (5. april) for å diskutere de juridiske detaljene i unionens nylig vedtatte ammunisjonsforsyningsplan, utarbeidet i løpet av de siste ukene midt i frykt for at Ukraina går tom for ammunisjon for å motvirke den russiske våroffensiven.

Den første delen av denne tredelte planen foreslått av EU innebar forpliktelsen til ytterligere 1 milliard euro i delt finansiering for å oppmuntre EUs medlemsland til å dyppe ned i sine begrensede lagre for å raskt sende ammunisjon til Kiev.

Ifølge flere diplomater og EU-tjenestemenn som er kjent med samtalene, forventes lovteksten til avtalen å bli offisielt publisert neste uke.

EU-ambassadører kunne imidlertid ikke sluttføre de juridiske detaljene i den andre delen av planen, som krever at EU bruker ytterligere en milliard euro til å bestille 155 millimeter skjell til Ukraina. Denne finansieringen kommer innenfor rammen av en omfattende kampanje med felles kjøp som tar sikte på å oppmuntre europeiske selskaper til å øke produksjonen på nasjonalt nivå.

Medlemslandene har ennå ikke blitt enige om hvorvidt de skal tildele ammunisjonskjøpskontrakter eksklusivt til EU-selskaper eller åpne dem for produsenter fra tredjeland, sa flere diplomater og tjenestemenn. nær EURACTIV.

Teksten til forslaget, sett forrige måned av EURACTIV, refererte til «felles kjøp av 155 mm ammunisjon og, om nødvendig, missiler til Ukraina så snart som mulig, før 30. september 2023, via den europeiske forsvarsindustrien[et la Norvège]».

«Hovedproblemet er fortsatt den juridiske definisjonen av hva «europeisk industri» vil bety i praksis», sa en EU-diplomat til EURACTIV.

Spesielt Frankrike har presset på for at utgiftene skal være innenfor EUs grenser og tatt til orde for at ordlyden skal gjøres juridisk klar, sa flere kilder.

Den første teksten til EU-forslaget, før det ble godkjent av EUs medlemsland i mars, forklarte at det dreide seg om «økonomiske aktører etablert i EU og i Norge», senere definert som «Europeisk industri».

I mellomtiden har Unionens juridiske tjenester påpekt at tvetydigheten i begrepet i teksten kan føre til at selskaper påberoper seg urettferdig konkurranse.

Hellas og Kypros har uttrykt sympati for den franske posisjonen, trolig for å unngå at kontrakter tildeles tyrkiske våpenprodusenter.

Til tross for juridisk pruting, forventes EU-ambassadører å bli enige om den endelige teksten i løpet av de neste to ukene, før EUs utenriksministre møtes i Luxembourg for å fortsette samtalene om støtte til Ukraina, ifølge flere EU-diplomater.

Produksjonskapasitet

Siden ammunisjonsplanen ble foreslått tidligere i år, har det imidlertid vært bekymring for at EUs forsvarsindustri ikke raskt vil klare å produsere det antallet granater som trengs for å nå målet som er satt.

Medlemsstatene forventer faktisk at EU-kommisjonen presenterer et klarere bilde av den eksisterende produksjonskapasiteten i hele Unionen før de godkjenner lovteksten.

Videre anses informasjon om det nåværende volumet av ammunisjonslagre i hvert medlemsland som konfidensiell og sjelden delt offentlig.

EUs indre markedskommissær Thierry Breton, som har reist til et dusin EU-medlemsstater og besøkt deres industriområder de siste ukene, forventes å presentere et forslag til planens tredje del i løpet av denne måneden.

Denne tredje delen har som mål å utforske midlene for å styrke Europas kapasitet til å produsere nødvendige våpen og ammunisjon på lang sikt.

[Édité par Anne-Sophie Gayet]