EU-kommissær Thierry Breton kunngjorde onsdag at Europa har til hensikt å utstyre seg med en «cyberskjold»inkludert a «reserve cyber hær» , for å være i stand til å motstå store cyberangrep som de som ble rammet av Ukraina. Disse enhetene vil bli sørget for av en ny forskrift, Cyber ​​​​Solidarity Act, som han vil presentere 18. april.

«Vår ambisjon er å skape et «europeisk cyberskjold» som vil gjøre det mulig å bedre oppdage angrep oppstrøms. I dag går det i gjennomsnitt 190 dager fra starten av distribusjonen av skadelig programvare [logiciel malveillant] og når det blir oppdaget»understreket Breton, ansvarlig for det indre markedet og digitalt, før International Cybersecurity Forum. «Vi ønsker å redusere denne tiden drastisk, til noen få timer»lanserte han.

«Med krigen i Ukraina økte nettangrepene med 140 % i Europa i fjor. I denne sammenhengen blir sammenslåingen og koordineringen av våre styrker på europeisk nivå mer nødvendig enn noen gang fordi trusselen vil spre seg.sa Thierry Breton til avisen DE Ekkoer. «Som tilfeldig»disse aktivitetene øker på landene som sender våpen til Ukraina, la han til under et intervju på LCI onsdag morgen.

Oppdagelsen av angrep vil bli overlatt til et europeisk nettverk av seks eller syv SOC-er (cybersecurity operational centers), også gitt av Cyber ​​​​Solidarity Act. Utstyrt med superdatamaskiner og kunstig intelligenssystemer, vil de operere på modellen til Galileo-satellittsystemet, la han til.

Tre første store SOC-er vil bli utplassert i år, uten å vente på avstemningen om denne nye forskriften.

En annen nyhet: etableringen av en «cyberreserve, bestående av flere tusen deltakere, offentlige og private tjenesteleverandører, på frivillig basis, for å støtte forsvarsinnsatsen i tilfelle et angrep»sa Thierry Breton. «Denne cyberreserven vil være klar til å gripe inn på forespørsel fra enhver medlemsstat»spesifiserte han.

Den nye forordningen sørger også for et partnerskap mellom medlemslandene for å styrke motstandskraften til kritisk infrastruktur i EU (flyplasser, kraftstasjoner, gassrørledninger, elektrisitetsnettverk, internettkabler osv.) med angrepsscenarier og penetrasjonstester for å oppdage sårbarheter.

I tilfelle et større angrep, a «cybernødmekanisme» : umiddelbar utveksling av informasjon, felles krisehåndtering og gjensidig bistand. Investeringen vil utgjøre «mer enn 1 milliard euro, to tredjedeler finansiert av Europa»fortalte han Ekkoer.

Til slutt må EU ruste seg opp «en doktrine som sørger for en avskrekkende evne og en politikk med aktive og direkte sanksjoner». Den nye forordningen vil dermed oppmuntre de berørte landene til å utføre offensive handlinger så snart et angrep er tilskrevet.

Den europeiske union har allerede utstyrt seg med et lovgivende arsenal, slik som Cyber ​​​​Resilence Act annonsert i slutten av fjoråret, som setter felles regler for tilknyttede objekter, eller NIS2-direktivet, planlagt til 2024, som pålegger selskaper nye sikkerhetsforpliktelser.