Samer i Finland. Urfolk ønsker å bestemme selv

Posted On: april 4, 2023

Samene, også kalt lappene, er urbefolkningen i Norge, Finland, Sverige og Russland
Den tradisjonelle levebrødskilden til det samiske folket er reindrift og jakt
Å tilhøre den samiske kulturen var en gang en kilde til skam og latterliggjøring i lokalsamfunnene
Samene i den russiske føderasjonen er en marginalisert sosial gruppe med en svært svak posisjon, deres situasjon er mye verre enn for samene i Norge

Det sosialdemokratiske partiet i Finland, ledet av Marin, krevde at lovforslaget hennes umiddelbart ble sendt inn for det finske parlamentet før valget som var planlagt i april. Det har gått i stå på grunn av Senterpartiets bekymring for innholdet i lovforslaget. Partiets leder, Annika Saarikko, argumenterer for at det vil utelukke mange personer som har vært aktive medlemmer av det samiske finske parlamentet i årevis fra å delta i valget. Og som – som Saarikko ikke eksplisitt sier – tradisjonelt stemmer på hennes parti.

Samer, også kalt lapper eller lapper [to określenia pochodzenia szwedzkiego, przez samych Saamów uznawane za pejoratywne – przyp. red.]er urbefolkningen i Norge, Finland, Sverige og Russland. Det er en befolkning med en unik kultur og tradisjoner. Det er anslått at det for tiden er rundt 100 000 av dem i verden. Den tradisjonelle levebrødskilden til det samiske folket er reindrift og jakt.

Forholdet mellom samene og finnene har ikke alltid vært lett. Tidligere var Finland en del av kongeriket Sverige med en brutal koloniseringspolitikk overfor det samiske folket. Mange av dem måtte forlate sin tradisjonelle livsstil og deres kultur og språk ble truet. Finnene har lenge ansett dem som dårligere enn sine egne. Å tilhøre den samiske kulturen var en kilde til skam og latterliggjøring i lokalsamfunnene.

I 1945 etablerte samene sin første organisasjon, Sameforbundet. Hovedmålet var å rette oppmerksomheten til det finske samfunnet på minoritetenes situasjon. På 1950- og 1960-tallet arbeidet Sameforbundet hovedsakelig for å beskytte rettighetene til urbefolkningen i Lappland. På den tiden ble hun ofte diskriminert og marginalisert av landene de bodde i, samt av lokale bønder og reindriftsutøvere. Organisasjonen kjempet for landrettigheter, samt for beskyttelse av den tradisjonelle levemåten til det samiske samfunnet. På 1970- og 1980-tallet fokuserte Sameforbundet på å fremme og bevare kultur og språk. Organisasjonen arbeidet for å utdanne samiske barn på deres morsmål og for å bevare og popularisere tradisjonell kunst og håndverk.

Moderne forhold mellom de to nasjonene er mye bedre. I 1995 ga Finland samene status som urbefolkning, noe som tillot dem å beskytte språket og kulturen deres, samt eiendomsrett til tradisjonelt okkuperte områder. De nyter rettighetene til en nasjonal minoritet og har representasjon i landets parlament.

Języki Saamów. Istnieje kilka różnych języków saamskich, w tym trzy najważniejsze: północny, wschodni i południowy. Różnią się między sobą znacząco pod względem gramatyki, słownictwa i wymowy, a także posiadają odrębne odmiany regionalne. Najwięcej osób posługuje się językiem północnosaamskim, którym mówi około 20–25 tys. ludzi, głównie w Norwegii i Finlandii. Język wschodniosaamski jest mniej popularny i używany przede wszystkim w Rosji. Natomiast językiem południosaamskim mówi zaledwie kilka tysięcy osób, głównie w Szwecji. W ostatnich dziesięcioleciach języki saamskie były zagrożone wyginięciem, ale obecnie podejmowane są działania na rzecz ich ochrony i promocji. W Finlandii język saamski jest oferowany jako przedmiot nauczania w szkołach na terenie Laponii.

Sametinget i Finland ble opprettet i 1973 og har 21 medlemmer valgt for en fireårsperiode. Deres oppgaver omfatter utvikling og gjennomføring av samisk språk- og kulturpolitikk, fremme av økonomisk og sosial utvikling og nasjonal representasjon i saker som angår dem. Stortinget har også rett til å bli hørt i samiske spørsmål som lovverk og arealplanlegging. Stortinget har egen administrativ stab og budsjett og samarbeider med andre sameting i Norge, Sverige og Russland. Han spilte en viktig rolle i å fremme rettighetene og anerkjennelsen til det samiske folket i Finland.

På slutten av 1900-tallet fokuserte Sameunionen på miljøvern og bærekraftig utvikling av regionene bebodd av det samiske folket, aksjonerte for å beskytte det naturlige miljøet mot de negative virkningene av økonomien og industrien. Sameforbundet fortsetter i dag å arbeide for å beskytte minoritetenes rettigheter og interesser.

Striden om lovutkastet som sitter fast i det finske parlamentet handler om spørsmålet om valgrettigheter til Finlands sameting. Den nye loven tar for første gang hensyn til samisk status som morsmål. Lovutkastet foreslår å fjerne bestemmelsen som åpner for at folk kan stemme og stille til valg på grunnlag av gammelt jord-, folke- og skatteregister i Lappland. I stedet bør valgbarheten til manntallet utelukkende være basert på søkerens morsmål.

Foreløpig er det tre kriterier for å avgjøre hvem som er same – en person som anser seg selv som medlem av denne nasjonaliteten måtte oppfylle bare ett av dem for å bli lagt til valglisten. Det første er det etniske kriteriet om at en person som har minst én same i familien kan betraktes som en same. Det andre kriteriet er bruken av ett av de samiske språkene, selv om personen har en annen etnisk bakgrunn. Det tredje er det såkalte lappekriteriet, som sier at en person er stemmeberettiget ved valg til Sametinget dersom han/hun er etterkommer av en person i samisk register eller minst én forelder var stemmeberettiget i valget i 1995 eller Samerådet i 1973. Samene ønsker at denne delen av loven skal avskaffes og at parlamentet deres skal bestemme hvem som er samer og hvem som kan stemme og stille til parlamentet og hvem som ikke kan. Ifølge sametingsmedlem Anne Nuorgam vil fjerningen av dette såkalte samiske kriteriet løse tvister i det samiske samfunnet.

Mellom 2019 og 2022 anklaget FN tre ganger Finland for å krenke det samiske folkets politiske rettigheter. Kritikken var hovedsakelig knyttet til bestemmelsene om opptagelse på velgerlisten i minoritetsparlamentet. I juni 2022 fant FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering at Finland hadde brutt den internasjonale konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Den tidligere presidenten for det finske sametinget, Tiina Sanila-Aikio, og den nåværende presidenten, Tuomas Aslak Juuso, har gjentatte ganger uttrykt bekymring for de finske myndighetenes treghet med å reformere loven og prøve å påvirke det samiske folkets selvbestemmelse. , og hevder at de selvstendig må kunne bestemme hvem som kan delta i virksomheten. Loven som nå behandles bryter imidlertid med FNs erklæringer om menneskerettigheter som gjelder i Finland og opprettholder finnenes kontroll over samiske indre anliggender.

Sametingets president minner i media om situasjonen i 2015, da den finske høyeste forvaltningsdomstolen skrev inn 93 personer på valglisten til parlamentet til tross for at parlamentet selv avviste disse personene.

Den 28. oktober 2021 opprettet regjeringen Sannhets- og forsoningskommisjonen for å etterforske forbrytelser mot det samiske folk, fremme gode forhold mellom dem og staten, og øke bevisstheten i samfunnet om det samiske folket som en etnisk gruppe hvis status er garantert av den samiske befolkningen. grunnlov. Kommisjonen undersøker også hvordan Finland kan gi bedre vilkår for utviklingen av den samiske minoriteten. En tilsvarende samekommisjon finnes allerede i Norge, og Sverige opprettet et tilsvarende organ i 2021.

I mai 2022 kunngjorde kommissær Miina Seurujärvi sin avgang fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, og hevdet at kommisjonen med sin nåværende sammensetning og økonomiske ressurser ikke er i stand til å utføre sine oppgaver. I 2023 begynte imidlertid sannhets- og forsoningskommisjonen på fem medlemmer sitt arbeid. Den består av representanter for politiske partier, den samiske minoriteten, samt den evangelisk-lutherske kirke og den ortodokse kirke. Kommisjonens virksomhet i 2023 vil være basert på å føre samtaler med det samiske folket og utgi en rapport som oppsummerer de innsamlede bevisene for forbrytelser mot den samiske befolkningen i Finland.

Den samiske assimileringspolitikken som ble ført i Norden på begynnelsen av 1800- og 1900-tallet førte til tap av språk, kultur og identitet. Internatskoler ble brukt til dette, fordi barn langt fra deres familier, uten kontakt med morsmålet og kulturen, assimilert seg til den omliggende virkeligheten. For tiden anerkjenner Sverige samene som bor på sitt territorium som en nasjon. Å gi dem status som urfolk var en bekreftelse fra staten på at de hadde rett til spesielle rettigheter, inkludert til selvbestemmelse og forvaltning av deres territorier, beskyttelse av kultur og tradisjoner, bevaring og utvikling av deres språk, konsultasjon og deltakelse i beslutninger – å lage prosesser som påvirker deres landområder og naturressurser.

I Norge ble lovverket om nasjonale og etniske minoriteter endret på 1970-tallet. I 1989 ble Samerådet opprettet, og i 1989 vedtok Stortinget Sametinget eller sametingsloven. Innføringen av denne loven ga samene mulighet til å få større innflytelse på beslutninger som ble tatt i saker som angår deres kultur, språk og tradisjoner.

I Russland var stalinismens tider den verste for samene, for under den såkalte kollektiviseringspolitikken ble de gjenbosatt til avsidesliggende hjørner av Russland og fullstendig fratatt retten til å snakke sitt morsmål. I det 21. århundre er deres befolkning i Russland rundt 2000; de bor i områdene i republikken Karelia, Murmansk autonome oblast og nord for Kolyma. Dessverre er samene i Russland en marginalisert sosial gruppe med en svært svak posisjon. Situasjonen deres er mye verre enn for samene i Norge, Sverige og Finland: De blir behandlet som annenrangs mennesker av det russiske samfunnet og har begrenset tilgang til offentlige ressurser og tjenester som helsetjenester, utdanning og transport.

Det er også et spesielt parlamentarisk råd for samene, med representanter fra Finland, Norge og Sverige, og de russiske samene har kun observatørstatus på grunn av det spesielle ved russisk lovgivning. (Det er ingen egen lov for den samiske minoriteten i Russland).

Samisk parlamentarisk råd ble opprettet i 1973 og har base i Karasjok, Norge. Den har makt til å fatte vedtak om landrettigheter, vern og fremme av kultur og språk, økonomisk utvikling av samiske områder og spørsmål knyttet til bruk av naturressurser. I hvert av disse landene arbeider rådet for å forbedre helsesituasjonen til det samiske samfunnet ved å anbefale tiltak og tiltak for helse og ved å samarbeide med lokale og nasjonale myndigheter for å forbedre kvaliteten på medisinsk behandling. Organet har også makt til å gi anbefalinger til regjeringene i landene der samene bor. I tillegg jobber det tett med internasjonale organisasjoner som FN og EU.

Situasjonen rundt den foreslåtte endringen av loven om Sametinget i Finland er usikker.

Den nåværende regjeringen har lovet det samiske samfunnet å vedta loven før valget. Dette var viktig av flere grunner. For det første introduserer den endringer i valgsystemet for alle medlemmer av det samiske samfunnet, uavhengig av hvor de bor, noe som åpner for større representasjon av det samiske folket i den demokratiske prosessen i Finland. For det andre kan innføring av sametingsloven før valget også oppmuntre samene til å delta i valget og avgi sin stemme. Den større representasjonen av det samiske folket i parlamentet betyr at deres perspektiver og behov vil bli mer tatt hensyn til i offentlig politikk i Finland.

Den 25. februar 2023 ble det holdt et møte i den parlamentariske grunnlovskomiteen, der Senterpartiet, som er en del av den regjerende koalisjonen, sammen med opposisjonsgruppene – Samlingspartiet og Finnepartiet – stemte for å blokkere lovforslaget. , og hindrer den i å gå til avstemning på parlamentsmøtet i april. Som et resultat av dette vil reformen som det samiske folket har ventet på, ikke bli vedtatt i inneværende periode. Sanna Marins regjering er det tredje regjeringen på rad som har unnlatt å endre sametingsloven.

Mateusz Gibała – samarbeider med portalen «Liberté!» og med Institutt for østlig rett Gabriel Szerszewicz i Warszawa. Hans interesser fokuserer på de nordiske lands innenriks- og utenrikspolitikk.