– Vi ser en veldig høy etterspørsel etter tjenester i markedet, i de skandinaviske landene er etterspørselen etter digital transformasjon fortsatt ikke synkende, jeg vil til og med si at den vokser. I vår sektor er kundemassen ganske diversifisert, det er både privatkunder og store statlige selskaper. Sektoren vi jobber i er relativt motstandsdyktig mot resesjoner. Hvis det var en forbrukerorientert B2C-virksomhet, investerer sannsynligvis alle veldig nøye der nå, og business-to-business, B2B-sektoren er fortsatt veldig sterk.

Det er også en mulighet her – hvis B2C-bedrifter sier opp ansatte, noen selskaper i Litauen har til og med stengt eller redusert, er det en mulighet for ansatte til å ha en god jobb og en god lønn.

– Hva kjennetegner teamet ditt, der 90 prosent er IT-spesialister – hva slags intern kultur har dannet seg, hvordan ser arbeidet ut i denne bedriften?

– Jeg er selv en aktiv programmerer og synes det er veldig viktig at programmerere og IT-spesialister forstår hva de driver med for å sette godt pris på arbeidet deres, og i en bedrift der alle lederne er programmerere og driver med teknisk arbeid er man blant likesinnede. De verdsetter deg her, kjenner deg, forstår deg, hjelper deg med å nå dine personlige mål. Det har vi stor tro på.

Ikke bare kompetanse eller likesinnede, men vi har stor tro på en «no management»-organisasjon, der alle ansatte anses som voksne, ansvarlige og tillitsfulle, hvor de kan velge sin egen leder, hvor hele bedriften er orientert for å gjøre ansatte bedre. . Deres trivsel og selvutfoldelse er viktig, ikke lederen – lederrollen er nødvendig, men den er ikke sentral.

Vi ønsker å skape et slikt miljø, og vi har skapt det i mange år, og vi har stor tro på at den beste kvaliteten, den største kreativiteten kommer til uttrykk på et sted hvor man har et veldig godt psykologisk klima. Å konsentrere seg om det du gjør, forstå og vurdere arbeidet ditt bidrar til dette.

Det er ingen hierarkisk struktur – det er ingen avstand mellom mennesker.

– Hva slags mennesker kan du se opp til de neste årene? Hvor mange og hva slags spesialister trenger du?

– Tradisjonelt trenger hele verden sterke Java- eller .NET-programmerere, sterke frontend-spesialister (utvikling av brukergrensesnitt). Det vi ellers ser er en veldig høy og økende etterspørsel etter BI-dataanalytikere i Skandinavia, hvor vi er godt kjent. Salesforce-utviklere er også nødvendig.

Målene er litt opportunistiske. Vi ser på hvor mange spesialister det er på hvilket sted, i hvilken by. Nå, i post-pandemiske tider, har geografien utvidet seg mye, folk liker å jobbe hjemmefra og arbeidsstedet er ikke lenger viktig. Vi ser bare på hva slags mennesker vi finner, hva slags kunder vi har.

– Hvilke arbeider eller prosjekter har du så langt kunne representert selskapet best? Hva er det mest interessante du har gjort?

– Produktene er ikke våre – vi er med på å utvikle dem. Vi er kanskje hovedutviklerne deres, men eierne er skandinaver.

Blant de mer interessante prosjektene som har fått priser er grønne energiløsninger, når du kan se på telefonen når strømmen er billigst for deg, når den er grønnest, hele husstanden, smarte sensorer, målere, hjelper deg å forstå i appen om du trenger å varme opp veggene, tette vinduene , om du skal bytte vaskemaskin og når og hvilken time er best for deg å spare eller bruke strøm. Det er veldig transformerende i ferdigheter. Den appen er veldig populær i Danmark. Det endrer forbruksmønsteret slik at de bruker mer grønn energi, og de bruker mer når det er overskudd i markedet.

En helt annen løsning er neste generasjons detaljistkasse, som fungerer på grunnlag av iPad, det hjelper små bedrifter mye.

Forretningsanalyseløsningene vi leverer er imponerende, designet for bedriftsøkonomiske ledere og eksperter. I noen henseender kan finansfolks arbeid fremskyndes tusenvis av ganger, svært teknologisk interessante løsninger.

Mye automatisering, mange integrasjoner, mange AI-komponenter.

– Vanligvis har enhver transformasjon i bedrifter en veldig usikker periode – hvordan reagerte kollegene dine? Var alt glatt, eller måtte noen «rippe det av» når de skulle velge mellom selskaper?

– Jeg håper virkelig at prosessen har vært jevn. Selvfølgelig er både vi og «Visma» trær fra samme røtter, så det var ingen konkurranse, ingen sinne, jeg håper virkelig det ikke blir det. Jeg håper vi klarte å forklare endringen for de ansatte, det er fortsatt et sensitivt tema her. Vel, sånn er livet – bransjer er skilt, jobber er skilt, og det samme er mennesker. Vi er fortsatt veldig gode venner, og vi møtes og ses.

Arbeidsforhold, inntekt, ytelser – alt er fullt bevart og trolig forbedret. De to selskapene kan nå gå hver til sitt og fokusere, effektivisere driften og jobbe mer effektivt. Tydeligere investeringer i kompetanse, opplæring, teknologier, mer klarhet har dukket opp.

Det som ellers gjør oss annerledes enn andre er muligheten til å investere for alle ansatte i selskapet. Alle ansatte i selskapet kan investere i «todagers»-gruppen av selskaper på samme vilkår som det strukturerte investor-CVC-fondet. Hvis CVC-fondet ikke investerer i børsen, spekulerer det ikke på børsnoterte aksjer, men investerer i en slik virksomhet, som lover å vokse flere ganger. Alle våre ansatte vil kunne investere under de samme betingelsene.

Hvis ansatte legger mye egenverdi i skaperverket, må de ha muligheten til å ta den verdien, være investorer, delere. Vi ønsket det virkelig, og vår nye investor sa ja til et slikt investeringsprogram.

Ansatte vil kunne kjøpe lukkede fondsandeler under eksepsjonelle forhold som ikke er tilgjengelige i markedet. Som regel er småinvestorer ikke tillatt der.

– Planlegger du å flytte til andre lokaler?

– Ikke i Vilnius, det er veldig bra her, fasilitetene er veldig gode og vi ble vant til dem. Vi skilte lag. Og i Kaunas vil «twoday» flytte til andre lokaler.

– Hva er dine største utfordringer? Hvilke teknologiske endringer og trender finner sted som må adresseres?

– Går vi tilbake til tech-sjargongen, utvikler Frontend-teknologier seg i et veldig raskt tempo, og React har dominert det fullstendig de siste årene. Det var her vinneren av Frontend-krigene viste seg. På backend-siden vil jeg tro at teknologien har modnet, og hvis de siste årene har vært mye eksperimentering, som har kostet mye i finalen, ved å ta feil avgjørelse, vil jeg tro at nå vil ingeniørene, arkitekter er mye mer modne, har mer erfaring. Modenhet kommer til denne sektoren.

– Hva vil du råde unge fagfolk som nettopp har begynt å lære – hva må egentlig læres, og hvor er det bedre å ikke kaste bort tiden din?

– Mange programmerere blir polyglotter og er i stand til å snakke forskjellige språk, så det spesifikke programmeringsspråket er ikke så viktig.

Jeg vil råde unge fagfolk til å legge mye krefter på å lære det grunnleggende, det grunnleggende: databaser, objektorientert programmering, funksjonell programmering, selvfølgelig, protokoller, til og med digital signalbehandling (DSP) – det grunnleggende som undervises på universitetet , de gir mening. La oss si at når du begynner å jobbe, vil du lære nye biblioteker, plattformer, verktøy veldig raskt, og de endrer seg. Etter to år kan det hende at de ikke lenger er nødvendige. Men det grunnleggende, det viktigste du lærer, er grunnlaget som alt er bygget på.

Jeg har sett mange mennesker spørre om noe vesentlig, og de står overfor enorme problemer der hvis de blir seniorprogrammerere, må de lede teamet fremover, og de selv mangler noe, det er et gap i kunnskapsbasen, og de har mye smerte, på grunn av det lider de veldig sterkt

Derfor anbefaler jeg på det sterkeste å investere i grunnlaget for unge 18-20 år gamle profesjonelle i deres første-tredje år.

– Fremvoksende kunstig intelligens, OpenAI, GitHub Copilot, skriver allerede sin egen kode, og tilbyr til og med spesifikke funksjoner. Hva blir fremtidens programmerer, er ikke denne spesialiteten truet av automatisering?

– Jeg ser ingen tegn til utryddelse ennå (ler). Fremtidens programmerer vil rett og slett trenge en veldig, veldig stor mengde kunnskap. Da jeg begynte å programmere i 1989-1990, da jeg startet min karriere, sammenlignet med nå, var behovet for kunnskap dusinvis av ganger mindre, og du kunne være en stor spesialist. Og nå vokser og øker kunnskapsnivået til seniorarkitekten.

At kunstig intelligens vil gjøre rutinearbeid enklere – selvfølgelig vil automatisering gjøre det enklere. Men datamaskinen tar for seg oversettelse av menneskelige ønsker til maskinkode. Det trengs en person for å formulere ønsket. Det vil være behov for programmerere slik at de kan lage oppgaver for datamaskinen. Og de blir mer og mer komplekse, systemer blir mer kompliserte, og folks ønsker vokser.

Jeg ser ennå ingen tegn til at noen del kan automatiseres fullstendig av kunstig intelligens. Vi bruker Copilot og analyserer det, men vi er ikke redde ennå (ler).

– Takk for samtalen.