Cyberwar: ingen «stor natt» for Russland i Ukraina

OM BORD PÅ EN MEDIKALISERT BOEING 737: Grimaser forråder inneholdt smerte, gjennomtenkte blikk går tapt gjennom koøyene… I denne Boeing 737 er passasjerene utenom det vanlige: i sin sjel og i kjødet ble alle berørt av krigen i Ukraina.

«Det er første gang jeg har flydd. Jeg ville gjerne ha reist til Danmark under normale omstendigheter, for eksempel på ferie, for ikke å gå til sykehuset på grunn av et traume», vitner Mykola Fedirko.

På håndleddet, et silikonarmbånd med påskriften «Ukraina». På venstre ben satte metallstifter seg direkte inn i tibia for å stabilisere bruddet han ble påført mens han forsvarte landet sitt.

En selger av yrke ble soldat av nødvendighet, den utmagrede 22-åringen ble truffet av splinter mens han bemannet en skyttergrav mot russiske tropper i Donetsk-regionen.

Akkompagnert av kjæresten sin er «Kolya», hans diminutive, en av rundt 2000 pasienter som har blitt evakuert fra Ukraina for å bli omdirigert over hele kontinentet siden starten av fiendtlighetene. Krigsskadde for det meste, men også sivile som krever tung behandling.

AFP er det første internasjonale mediet som går om bord på en av disse medisinske evakueringsflyvningene («evasan») utført av Norge som en del av et samarbeid med EU.

«Vi etablerte dette prosjektet på forespørsel fra Ukraina (…) for å lette byrden på ukrainske sykehus,» forklarer Juan Escalante, leder for (European) Emergency Response Coordination Center (ERCC).

En mekanisme «enestående på kontinental skala» satt på plass på «rekordtid», hevder han.

I Ukraina har Verdens helseorganisasjon (WHO) telt 859 helseinstitusjoner berørt av angrep siden begynnelsen av den russiske invasjonen 24. februar 2022.

Bombingen av sykehus, fødeavdelinger og legemiddellagre gjør at nesten en halv million mennesker blir fratatt den medisinske hjelpen de trenger hver måned, ifølge norske myndigheter.

crossover

Før de utfører loppehopp – Amsterdam, København, Berlin, Köln og Oslo på to dager – for å spre pasienter, setter SAS Boeing 737 om til et flygende sykehus seil mot det sørøstlige Polen og Rzeszow-flyplassen, 70 kilometer fra den ukrainske grensen.

Et knutepunkt hvis strategiske betydning er åpenbar: på hver side av enkeltsporet peker dusinvis av luftvernmissiler mot himmelen, klare til å motvirke trusler fra luften.

Hvis det er på denne flyplassen at pasientene som kommer fra Ukraina blir omfordelt til resten av Europa, er det også her vestlendingene frakter våpen og ammunisjon beregnet på deres ukrainske allierte.

I en grusom crossover, mens krigskrøpler blir overført på bårer i den medisinskiserte Boeing, avskyr enorme lastefly paller med ammunisjon noen meter lenger på samme parkeringsplass.

På «evasan»-flyet er mannskapet sivilt og militært medisinsk personell.

I et skinn av normalitet deler en flyvertinne ut pizza, snacks og brus i rekkene.

Også skutt i bena svelger Oleksiï Radzivil (28) sin Margherita skylt ned med en Cola.

Denne mannen med rufsete hår og tynne metallbriller, en programvareingeniør før krigen, eksploderer i tyngdekraften i omgivelsene, og mister aldri smilet.

Selv ikke når han kommer til sansene etter at en russisk rakett ødela kjøretøyet hans og drev det flere meter opp i luften, i desember i Bakhmout, episenteret for kampene i det østlige Ukraina.

«Jeg smilte fordi jeg levde,» husker han.

Siden den gang har han vært gjennom seks sykehus i landet sitt.

«Jeg håper at jeg blir kurert (…), at europeiske leger i Nederland vil kunne hjelpe meg,» sa han.

«Skjemper mot Putin»

På det gamle kontinentet presenteres disse overføringene av pasienter som en form for bidrag til krigsinnsatsen.

– Deres tilstedeværelse her i Spania er en annen måte å bekjempe Putin på, sa den spanske forsvarsministeren Margarita Robles da hun besøkte militærsykehuset i Zaragoza i fjor.

Med sine 20 køyer, sine monitorer, sitt transfusjons- og kunstige åndedrettsutstyr, sine utallige hetteglass med antibiotika, har Boeing alt «av en liten flygende intensivavdeling», oppsummerer Håkon Asak.

Denne oberstløytnanten i den norske hærens helsevesen bærer også stolt et blått og gult «Free Ukraine»-armbånd.

«Vi har aldri hatt noen dødsulykker om bord, gudskjelov,» sa han.

«De fleste av pasientene ser ut til å ha det bra, men de er fortsatt i alvorlig tilstand og vi vet at noen av dem som ble evakuert til forskjellige land ikke overlevde hele behandlingsforløpet,» sa han. «offiser.

Å returnere

Bak håndtaket, en gammel veteran.

I sitt tidlige liv, i skumringen av den kalde krigen, var Arve Thomassen en jagerpilot som snappet opp sovjetiske fly i Arktis.

Med sine 60 år sier denne fargerike nordmannen at han er glad for å avslutte karrieren med en god sak.

«Når du flyr passasjerer til Middelhavet for å sole seg, er det vanlig business, jeg vil ikke si kjedelig, men vanlig,» sa han fra cockpiten.

«Selv om det er mye stolthet, men også ydmykhet,» legger han til.

I løpet av oppdragene akkumuleres inntrykkene, som så mange dolkestrøk i hjertet: den sterkt forbrente, denne vansirede mannen som fremkaller de «knuste ansiktene» til 14-18 år, og så denne tre år gamle ungen som lider av leukemi.

«Det er umulig å glemme», fortsetter kapteinen. «En ting er sårede soldater, men lidende barn… det gjør alltid et stort inntrykk på noen, tror jeg.»

For noen passasjerer kan en forsynssøvn stjele noen minutter fra deres lidelse.

Vladyslav Chakhov sover ikke.

Entreprenør ble tankpilot, denne mørkskjeggete mannen med gjennomborende blå øyne har lidd av tetraparese, en muskelsvakhet som påvirker alle fire lemmer, siden et skår kom inn i nakken hans.

«Jeg er ikke komfortabel med tanken på å forlate landet mitt,» sier 24-åringen. «På sykehuset i Tyskland håper jeg de vil få meg raskt på beina igjen, slik at jeg kan reise tilbake.»

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *