Norge utenfor EU har blitt en kilde til økonomisk sikkerhet for blokken, og dens offshore gassplattformer og rørledninger lokker sabotasjeoperasjoner.

Et spesielt besøk

Noen av verdens viktigste embetsmenn ville vært vanskelig å gjenkjenne hvis det ikke var for bildetekstene til bildene av de høytstående gjestene som besøkte Norges Troll A oljerigg forrige fredag.

I knallgule og grønne beskyttelsesdresser, støvler, hjelmer, hodetelefoner er det ikke så lett å identifisere EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg blant menneskene som fløy til anlegget i Nordsjøen.

I følge med Anders Opedal, administrerende direktør i olje- og gassgiganten Equinor, og Norges statsminister Jon Gahr Størė, var det ikke tilfeldig at lederne for vestlige organisasjoner besøkte denne en av verdens største gassproduksjonsplattformer. Dette er et uttrykk for europeiske bekymringer for sikkerheten til Norges energiinfrastruktur.

Vi så Russland prøve å bruke gass som et våpen for å stoppe oss fra å støtte Ukraina. Det mislyktes også på grunn av plattformer som denne.

Norge tilfredsstiller i dag 30-40 prosent. av EUs etterspørsel etter naturgass. 10 prosent har de vært utvunnet her siden 1996. på en driftsplattform som ligger i det største gassfeltet som er oppdaget i Nordsjøen. «Troll A» er ikke det eneste energiobjektet, hvis betydning har blitt ekstremt viktig for Europa, som har kvittet seg med russisk gass. For eksempel kan Johan Sverdrup-feltet, hvor produksjonsvolumene nylig er økt, møte 6-7 prosent. daglig oljeetterspørsel for Europa.

«Vår aspirasjon er å opprettholde dette høye nivået i løpet av de neste fire til fem årene», siterte Reuters JG Støre, hvis lands olje- og gassinntekter slo rekord i fjor, til 2021. inntektene oversteg nesten tre ganger og nådde 1,5 billioner. crores (140 milliarder amerikanske dollar).

Hjalp med å overleve vinteren

Gass som utvinnes på havet pumpes i land, renses der, og går deretter gjennom rørledninger lagt på Nordsjøbunnen til terminaler i Danmark, Tyskland, Belgia, Frankrike og England. En forbindelse via Danmark og Østersjøen til Polen er nylig lansert.

«Energi fra Norge har alltid vært grunnlaget for EUs energiforsyning. Desto mer på bakgrunn av Russlands aggressive krig i Ukraina. Jeg er imponert over den betydelige økningen i gassforsyningen til EU og jeg er glad for at Norge vil opprettholde et så høyt nivå», sa U. von der Leyen.

Hun takket JG Støre for at landet hans tok initiativet da Russland 80 %. kutte russiske gassforsyninger for å utpresse EU. Norge økte produksjonen fra 78 til 90 milliarder. kubikk m. «Det hjalp oss virkelig med å overleve vinteren,» sa U. von der Leyen.

NATOs generalsekretær kalte plattformen en imponerende struktur, viktig ikke bare for oppvarming av boliger og energiforsyning til industrien, men også for sikkerhet.

«Vi så hvordan Russland prøvde å bruke gass som et våpen for å hindre oss i å støtte Ukraina. Det mislyktes også på grunn av plattformer som denne. De er svært viktige for å bidra til å redusere Europas farlige avhengighet av russisk gass,» understreket Stoltenberg.

Faretegn

Norge, som har blitt Europas viktigste gassleverandør etter å ha gitt opp russisk gass, har et unikt ansvar ikke bare for å sikre forsyningen av dette livsviktige råstoffet, men også for å beskytte infrastrukturen.

At sikkerheten til gassplattformer og rørledninger må vies stor oppmerksomhet har blitt klart etter eksplosjonene av ukjent opphav i Nordstream-rørledningene i østlige Østersjøen i september. Hvem som utførte disse teknisk ekstremt komplekse eksplosjonene, som skadet tre rør, er ennå ikke kunngjort. Ifølge en av versjonene var det lettest å få til dette og motivet kunne vært den russiske gassgiganten Gazprom, som administrerer rørledningene.

Om høsten følte arbeidere i norsk olje- og gassektor, hvis største fiende til da kun var de truende bølgene i Nordsjøen, fare fra himmelen.

Sign: Besøket av U. von der Leyen og J. Stoltenberg belyste betydningen av energianlegg som Troll A for både økonomi og sikkerhet. / EPA/ELTA-bilde.

I midten av september ble uidentifiserte droner oppdaget i sikkerhetssonen til seks Equinor-anlegg. I ett tilfelle kom dronen nær plattformen – den var bare 50 m fra den. Selskapet informerte politiet, som igjen informerte landets etterretningstjeneste, som er ansvarlig for terror og eksterne trusler.

For å forsterke offshoreinstallasjonene sendte den norske regjeringen krigsskip, kystvaktfartøy og jagerfly mot dem. Norske nasjonalgardens styrker var stasjonert i nærheten av landbaserte oljeraffinerier, som også ble målrettet av merkelige droner. Senere ble russiske fiskefartøyers adgang til norske havner begrenset.

Stale Ulriksen, forsker ved Sjøfartshøgskolen, kalte landets gassrørledninger kanskje det mest verdifulle strategiske sabotasjemålet i Europa.

I februar, ved publisering av sine årlige trusselrapporter, kalte representanter for Norges tre sikkerhetsråd – innenlandske og utenlandske etterretningsbyråer og landets nasjonale sikkerhetsråd – Russland for den største trusselen mot sikkerheten i Europa som helhet.

Lars Nordrum, nestleder i Norges utenriksetterretningsråd, gjentok frykten for at olje- og gassanlegg kan bli gjenstand for sabotasje fra Moskva. – Da Russland sluttet å eksportere gass til Vesten, er Norge i dag den viktigste leverandøren av energi til Europa, sa L. Nordrum.

Oslo har varslet NATO om å koordinere beskyttelsen av energiinfrastruktur: Norge har tross alt 90 offshoreinstallasjoner og 8000 km undervannsrørledninger.

«NATO må være i stand til å beskytte de alliertes kritiske infrastruktur», understreket Stoltenberg alliansens rolle i å beskytte Europas vitale anlegg da han besøkte Troll A. Det er symbolsk at delegasjonen av høytstående tjenestemenn ble ledsaget til plattformen av fire fregatter av NATOs faste sjøstyrker, som nettopp var kommet tilbake fra manøvrer i Nord-Norge.

Hundrevis av meter under vann

Å angripe – så vel som å beskytte – slike spesielle objekter er ekstraordinært på grunn av deres eksepsjonelle plassering og tekniske løsninger.

Det nevnte Troll A er en struktur vest for Bergen, som stikker rundt 100 meter over Nordsjøen: fire søyler og en plattform hvor produksjonsutstyr og en helipad er plassert. Alt annet er under vann: 300 m ned betongsøyler laget av stål og betong i henhold til en spesiell teknologi når havbunnen. Under byggingen av objektet ble det oppnådd mange registreringer av tekniske løsninger.

Kan denne kolossen på 684 tusen tonn bli et angrepsmål?

«Det skulle mye til med eksplosiver for å ødelegge betongføttene», skriver FAZ. «Men en drone ville være nok til å sette plattformoperasjoner i fare.»

Norske politikere må balansere: På den ene siden må de ta ekstra sikkerhetstiltak, på den andre siden for ikke å skremme befolkningen.

Støre, stående på Troll A-plattformen, forsikret journalistene: Sikkerheten til norske energianlegg har vært en stor bekymring siden oppstarten. «Fra 1960-tallet til i dag har mange synlige og usynlige sikkerhetstiltak vært på plass,» siterte FAZ politikken. Etter den russiske invasjonen av Ukraina ble disse tiltakene styrket, spesielt etter de nevnte drone- og Nordstream-angrepene. «Plattformene våre er utstyrt med sensorer. Vi har ikke sett noe lignende de siste månedene,» sa statsministeren.

Et følsomt sted

Når det gjelder å beskytte undervannsressurser, har NATO så langt hovedsakelig fokusert på den undersjøiske infrastrukturen som er kritisk for utveksling av energi og informasjon. Blant dem kabler som overfører 97 prosent av verdens datatrafikk og som Russland lenge har vist oppmerksomhet til. Siden begynnelsen av deres drift på 1900-tallet. til slutt ble de et alvorlig, ekstremt sårbart, strategisk objekt av interesse for Russland.

Lite er sagt om hendelsene, men for eksempel er det kjent at i 2021 I august seilte det russiske oseanografiske skipet «Jantar» med en badeby, i stand til å dykke til 6000 m dyp, langs kablene som forbinder Irland og Forente stater. I januar i fjor skrev amerikanske medier om en mystisk hendelse der en undersjøisk fiberoptisk kabel som forbinder det norske fastlandet og Svalbard-øygruppen i Polhavet ble kuttet eller skadet.

Fortsatt i 2017 På slutten av 1960-tallet sa Sir Stuart Peach, daværende sjef for Storbritannias forsvarsstab, at Storbritannia og NATO må prioritere undervannskommunikasjon. Å bryte dem vil forstyrre internasjonal handel og internettforbindelse.

Eksperter er mest bekymret for to ubåter, ifølge vestlig etterretning, spesialdesignet for spionasje: «Podmoskovje» og «Belgorod». De antas å være i stand til å frakte mindre svært dype nedsenkbare fartøyer.

I februar kunngjorde NATOs generalsekretær opprettelsen av en koordineringsgruppe for kritisk undervannsinfrastruktur av NATO. Ledet av reservegeneralløytnant Hans-Werner Wirmann skal enheten legge til rette for alliansens samarbeid med bransjerepresentanter som kjenner de mest sårbare delene av deres infrastruktur best. Ifølge Mr. Stoltenberg vil denne gruppen også dele beste praksis, bruke innovative teknologier og forbedre sikkerheten til Alliansens undervannsinfrastruktur.

I fotsporene til flyers

Det er ikke så lett å håndtere den endrede energisikkerhetssituasjonen. Det er tross alt ikke helt kjent, eller i alle fall ikke åpenlyst, hva den gruppen russere har gjort, som ble arrestert av norsk politi siden slutten av september, da de fløy droner eller fotograferte enkelte gjenstander.

Noen av dem ble varetektsfengslet kun for brudd på reglene som forbyr bruk av droner av russiske personer og juridiske personer på Norges territorium. Noen hevdet å være turister, men forsøkte å frakte krypterte dronebilder til Russland. Noen, som sønnen til Vladimir Putins fortrolige Vladimir Yakunin, har bevist at han fløy dronen sin på Svalbard for amatørformål.

Det ble riktignok også fanget en større fisk. Blant droneutgiverne som ble arrestert av etterretningstjenesten i oktober, var en russer som utga seg for å være en brasiliansk vitenskapsmann. En person som jobbet med Norges arktiske politikk og hybride trusler ved Universitetet i Tromsø antas å ha spionert for Russland.

Media siterte senere forskere som sa at dronene som nådde offshoreplattformene kunne ha blitt skutt opp fra skip, inkludert ubåter, fordi det ville vært for langt for dem å fly fra land. Russiske skip seiler jevnlig nær plattformene, offisielt for fiske eller vitenskapelige forskningsformål. De får kun gå inn i tre norske havner, men det er ingen konkrete indikasjoner på at de kan ha vært involvert i droneoperasjoner.