– Det er ingen vei tilbake, sa Lars Nordrum, nestkommanderende i Norges etterretningstjeneste, da han presenterte den årlige risikovurderingen av Norge, et NATO-medlem som deler grense med Russland.

«Den russiske staten vil bli enda mer autoritær og militarisert», sa han og refererte til måten propaganda brukes for å manipulere opinionen og Moskvas tettere bånd til andre autoritære regimer.

– Russlands interesser vil ikke være forenlig med Vestens interesser, sa L. Nordrum.

Den årlige risikovurderingen, den første siden den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, konkluderte som tidligere med at Russland og Kina er de viktigste truslene mot Norges sikkerhet og interesser.

Krigen har blitt en «katastrofe for Russland», sa L. Nordrum, med henvisning til virkningen av vestlige handelssanksjoner, Moskvas internasjonale isolasjon og «mer enn 100 000 mennesker». Russiske soldater… drept eller såret» i Ukraina.

Krigen, sa han, økte Norges geopolitiske betydning blant annet fordi Norge ble hovedleverandøren av gass til det europeiske kontinentet.

– Europeiske land vil være avhengige av Norges forsyning av energiressurser i mange år, sa L. Nordrum.

Norges innenlandske etterretningstjeneste (PST), som også bidro til vurderingen, mener at «Russland vil forsøke å samle etterretning om de fleste aspekter av Norges olje-, gass- og energisektor» etter at «russiske ambisjoner om å presse europeisk energisikkerhet» dukket opp i fjor. .

Men direkte russisk sabotasje av Norges energiinfrastruktur i 2023 er «usannsynlig», sier PST-sjef Beate Gangas.

«Sabotasjehandlinger kan bli et mer relevant scenario dersom Russlands ønske om å eskalere konflikten med NATO og Vesten øker», heter det i rapporten.

Etter fjorårets mistenkte sabotasje av gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i Østersjøen, har Norge styrket sikkerheten rundt strategiske anlegg, inkludert energi.