Sammenbruddet av Silicon Valley Bank i USA forrige uke fremhevet bankenes sårbarhet for en kraftig renteoppgang, mens kollapsen av Credit Suisse-aksjer bidro til markedsuroen.

Denne uroen kan få store sentralbanker til å bremse eller stoppe renteøkningene.

Totalt sett har 10 av de store utviklede økonomiene økt rentene med totalt 3 165 basispunkter (bp) i inneværende syklus.

Diagram: Kappløpet om renteøkninger – https://www.reuters.com/graphics/GLOBAL-MARKETS/jnpwyjemkpw/chart.png

Japan er unntaket.

Her er en oversikt over hvor politikerne står, fra de mest optimistiske til de mest pessimistiske.

1) USA

Federal Reserve, som møtes 22. mars, bør fokusere på vedvarende kjerneinflasjon og stress på banksystemet forårsaket av svikten til Silicon Valley Bank of California.

Et utlånsprogram designet for å inneholde innskuddsutgang kan tillate Fed å fortsette å øke finansieringsrenten, for øyeblikket mellom 4,5 % og 4,75 %, selv om den neste økningen neppe vil være aggressiv.

Traders forventer generelt en stigning på 25 basispunkter til 4,75-5,00 %.

Diagram: Neste Fed-beslutning: Fottur eller pause? – https://www.reuters.com/graphics/USA-FED/znvnblbdxvl/chart.png

2) NEW ZEALAND

Reserve Bank of New Zealand (RBNZ) bremset innstrammingen, og økte renten med 50 basispunkter til rekordhøye 4,75 % i februar.

Referatet fra møtet viste at tjenestemenn hadde vurdert en økning på 75 basispunkter. RBNZ holdt også sin topprateprognose på 5,5 %, og sa at det var for tidlig å vurdere de politiske konsekvensene av januars alvorlige flom på landets nordøy.

Figur: Renteøkning i New Zealand – https://www.reuters.com/graphics/NEWZEALAND-ECONOMY/dwvkdkdggpm/chart.png

3) CANADA

8. mars ble Bank of Canada den første store sentralbanken som stoppet den monetære styrkingen av denne syklusen.

Den holdt styringsrenten over natten på 4,50 % med sikte på å holde den ettersom inflasjonen falt til 3 % ved midten av året. Løytnantguvernør Carolyn Rogers sa at «hvis det samler seg bevis som tyder på at inflasjonen kanskje ikke kommer ned i henhold til vår prognose, er vi klare til å gjøre mer.»

Figur: Bank of Canada opprettholder styringsrenten – https://www.reuters.com/graphics/CANADA-CENBANK/akveqeqzjvr/chart.png

4) STORBRITANNIA

Spådommer om fremtidsmarkeder har flyttet på om Bank of England, den første store sentralbanken som ble aggressiv i desember 2021, vil heve renten for 11. gang 23. mars.

BoE-guvernør Andrew Bailey sa at det var mulig banken var nær slutten av renteøkningssyklusen. Traders estimerer nå en 46% sannsynlighet for et utbrudd med dagens hastighet på 4%.

Figur: BoEs kamp mot inflasjon – https://www.reuters.com/graphics/GLOBAL-CENTRALBANKS/znpnblbzxpl/chart.png

5) AUSTRALIA

Australias sentralbank hevet sin referanserente med et kvart poeng til 3,6 % i mars, den høyeste siden mai 2012, men antydet at renteøkninger kan være over for nå. Guvernøren for Reserve Bank of Australia, Philip Lowe, erklærte den 8. mars at pengepolitikken er desormais «i restriktivt territorium» og at bankens administrative råd er klar til å reagere hvis den økonomiske gjør en pause.

Graf: Inflasjonskontroll – https://www.reuters.com/graphics/GLOBAL-MARKETS/THEMES/lbpgglyzypq/chart.png

6) NORGE

Norges sentralbank møtes neste uke og ventes å heve renten med 25 basispunkter for å holde inflasjonen over målet.

Norges Bank har hevet referanserenten åtte ganger siden slutten av 2021, fra null til 2,75 prosent, og sier at den sannsynligvis vil heve den til 3 prosent i mars.

Figur: Norge Inflasjonsproblemer – https://www.reuters.com/graphics/GLOBAL-CENTRALBANKS/byvrlmlrnve/chart.png

7) EUROZONE

ECB hevet sin referanserente med ytterligere 50 basispunkter til 3 % på torsdag, sin sjette økning på rad og det høyeste nivået siden oktober 2008, til tross for uro i finansmarkedene som økte frykten for en global bankkrise.

Han sa at fremtidige renteøkninger ville avhenge av tilgjengelige data, og at han ville fortsette med planen sin for å bringe inflasjonen til sitt mellomlangsiktige mål på 2 %.

Figur: ECB holder seg til en bratt oppgang ECB holder seg til en bratt oppgang – https://www.reuters.com/graphics/GLOBAL-CENTRALBANKS/gdvzqkyzbpw/chart.png

8) SVERIGE

Riksbanken hevet de svenske lånekostnadene med 50 basispunkter i februar til 3 %, noe som signaliserer ytterligere innstramminger i vente. Hans neste avgjørelse blir 26. april.

Inflasjonen var svært høy i februar, med en kjernerente, eksklusive volatile energipriser, på 9,3 %, det raskeste tempoet siden juli 1991.

Figur: Riksbanken ventes ytterligere økninger midt i rekordhøy inflasjon – https://www.reuters.com/graphics/GLOBAL-CENTRALBANKS/xmvjkbkogpr/chart.png

9) SVEITS

Den sveitsiske nasjonalbanken, som nettopp har forpliktet seg til å betale 54 milliarder dollar for å støtte Credit Suisse, har en annen fisk å steke i tillegg til inflasjon, selv om dette er en skikkelig hodepine.

Den årlige overordnede inflasjonen steg i februar til 3,4 %, et tall høyere enn forventet.

Men på grunn av stress i banksystemet forventer tradere nå en renteøkning på 25 basispunkter 23. mars, som er en tilbakeføring av økningen på 50 basispunkter til 1 % forventet i desember.

Figur: Flere renteøkninger – https://www.reuters.com/graphics/CEN-WRAP/lbvggjnqevq/chart.png

10) JAPAN

Bank of Japan, den mest dueaktige av verdens store sentralbanker, holdt rentene svært lave på sitt møte i mars, det siste for avtroppende BOJ-guvernør Haruhiko Kuroda.

Bank of Japan har nektet å endre sin kontroversielle politikk for styring av avkastningskurven, som den bruker for å begrense rentene på langsiktig gjeld. Investorer forventer at Kurodas etterfølger, Kazuo Ueda, vil fase ut programmet, muligens allerede i år, da inflasjonen nå er over BOJs 2%-mål.

Diagram: BOJ under ild fra kritikere – https://www.reuters.com/graphics/JAPAN-ECONOMY/BOJ/xmvjkbozkpr/chart.png