EU kan snart ta en landemerkebeslutning om anskaffelse av bulkammunisjon for å hjelpe Ukraina og fylle opp nasjonale lagre, da EUs forsvarsministre møtes onsdag (8. mars) for å vurdere felles anskaffelsesplaner.

I Stockholm forventes EUs forsvarsministre å uformelt diskutere planer for å få fart på tilførselen av 155 mm kaliber granater til Ukraina, som ber om flere artillerigranater for å bekjempe den russiske invasjonen.

Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov forventes å delta på møtet og orientere sine EU-kolleger om behovene til landets væpnede styrker.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og EUs indre markedskommissær Thierry Breton forventes også å delta.

EU-tjenestemenn anslår at ukrainske styrker bruker opptil 7000 granater om dagen, inkludert i granatkamper rundt byen Bakhmout, mens tallet stiger til rundt 50.000 for russiske tropper.

Kyiv-tilhengere har de siste ukene påpekt at Ukraina bruker skjell raskere enn dets vestlige allierte kan produsere.

En plan i tre deler

Debatten vil ta utgangspunkt i et EU-dokument som ble presentert i forrige uke av Unionens utenriksminister, Josep Borrell, som har sett EURACTIV. Sistnevnte foreslår en tredelt plan for å fylle eksisterende hull, øke ammunisjonsproduksjonen over hele Unionen og støtte etterfylling av lagre i medlemslandene.

Dokumentet foreslår, som et første skritt, å bruke ytterligere 1 milliard euro av felles midler for å oppmuntre medlemsstatene til å bruke sine lagre, spesielt av 155 mm artillerigranater, og umiddelbart levere dem til Ukraina.

Disse pengene vil komme fra European Peace Facility (EFF), som allerede har gitt 3,6 milliarder euro til å bevæpne Ukraina siden starten av invasjonen i februar 2022 og nylig supplert med ytterligere 2 milliarder euro for 2023.

Som et andre trinn sørger planen for at medlemslandene utarbeider en avtale om felles kjøp av 155 mm prosjektiler av European Defense Agency, med sikte på å signere de første kontraktene som starter neste måned. «for en periode på syv år».

Dokumentet spesifiserer imidlertid ikke hvor mange skjell EU bør bestille som helhet, forventede kostnader eller når de kan være tilgjengelige.

En tredje komponent har som mål å sikre den langsiktige økningen i europeisk ammunisjonsproduksjon og støtte forsvarsindustriproduksjonen for å sikre kontinuitet i leveransene.

Spørsmålet om finansiering

Spørsmålet om finansiering av dette initiativet vil imidlertid sannsynligvis bli kontroversielt under møtet.

EUs medlemsland vil uten forsinkelse måtte bestemme seg for de nye midlene som trengs for i fellesskap å kjøpe ammunisjon til Ukraina, sa den estiske forsvarsministeren Hanno Pevkur til journalister da han ankom Stockholm.

«Ved å injisere disse nye midlene, vil vi også bygge kapasiteten til industrien, som vi uansett trenger for å levere ammunisjon til Ukraina. Det er dette vi trenger for fremtiden, slik at europeisk industri kan produsere flere skall.»sa herr Pevkur.

På spørsmål om den estiske ministerens oppfordring om ny finansiering, svarte EUs utenriksminister Borrell det «Penger faller ikke ned fra himmelen. Det er ikke fordi en medlemsstat krever mer penger at penger dukker opp ved et mirakel..

Eksisterende EU-midler vil måtte prioriteres for å kjøpe ammunisjon til Ukraina før en beslutning kan tas om nye midler, sa Borrell til journalister i Stockholm.

«Det første vi må gjøre er å bruke det vi har. Hvis medlemsstatene er villige til å gi mer, vil jeg bli glad. Men i dag, la oss være realistiske og pragmatiske, og diskutere de tingene som kan vedtas i dag.Borrell sa før et møte med forsvarsministrene i Den europeiske union.

Ukraina på sin side vil sannsynligvis kreve mer.

«Vår prioritet nummer én er luftvernsystemer, så vel som ammunisjon, ammunisjon og mer ammunisjon»sa Reznikov til journalister i Stockholm.

«Det er ikke nok, for vi trenger en million stykker ammunisjon, og det burde være rundt fire milliarder euro.»sa Mr. Reznikov.

Allianser skal defineres

I tillegg reiser dokumentet også muligheten for at «Likesinnede partnere inviteres til å støtte dette initiativet gjennom frivillige økonomiske bidrag.».

Flere europeiske diplomater har antydet at EU også prøver å samle land utenfor unionen til sin innsats, inkludert i hvert fall Norge, som allerede har meldt interesse, og Canada, som kan være villig til å bli med.

Medlemslandene er imidlertid fortsatt delte i spørsmålet om deltakelse fra ikke-EU-land. Dette er spesielt tilfellet i Frankrike, som i stedet tar til orde for bruk av felles midler til anskaffelse av ammunisjon produsert i EU.

EU-kommisjonen undersøker på sin side hvilke instanser som kan ha ansvaret for å koordinere EUs innsats når det gjelder felleskjøp.

Dette kan inkludere European Defense Agency (EDA), et mellomstatlig organ som skal lette forsvarskoordinering mellom de 26 medlemslandene (Danmark er ikke medlem). Organization for Joint Cooperation in Arms (OCCAR), som spesialiserer seg på felles våpenprogrammer, kan også bli berørt, selv om den samler flere EU-medlemsland, samt Storbritannia, som ikke er medlem av EU. .

En avtale i løpet av måneden?

Etter samtaler i Stockholm håper EU-tjenestemenn at planen raskt kan godkjennes på en felles sesjon med EUs utenriks- og forsvarsministre 20. mars og deretter ferdigstilles under Det europeiske råd samme uke.

EU-ledere bør da «vi ønsker velkommen den raske avtalen i rådet for å lette den umiddelbare forsyningen av ammunisjon til Ukraina, inkludert gjennom felles kjøp og mobilisering av passende midler.»i henhold til de første versjonene av utkastet til konklusjoner fra Det europeiske råd konsultert av EURACTIV.

«Den europeiske union og dens medlemsland intensiverer sin innsats for å prøve å møte de presserende militær- og forsvarsbehovene til Ukraina.»i tilfelle de spesifiserer det.

Selv om EU-tjenestemenn fokuserer sine felles anskaffelsesplaner på artillerigranater i stedet for mer avanserte våpensystemer, vil mange se dette som et grunnleggende skifte i EUs anskaffelsespolitikk.

Faktisk har dette området så langt i stor grad vært ansvaret til myndighetene i medlemslandene og NATO.

I fjor, som et ekte «vippepunkt» for sin forsvarspolitikk, gikk EU med på å frigjøre milliarder av euro for å la medlemslandene kjøpe våpen til de ukrainske væpnede styrkene, i håp om å stoppe Russlands invasjon.

Mangeårige observatører som har fulgt unionens innsats på dette området og dens svar på Russlands krig i Ukraina, mener at dette kanskje bare er begynnelsen på en sterkere og mer sammenhengende forsvarspolitikk fra EUs side.

Den felles anskaffelsesdebatten skjøt fart etter at Estland i forrige måned la frem et forslag om at EU skulle kjøpe én million 155 mm granater til Ukraina i år, til en estimert kostnad på 4 milliarder euro.

[Édité par Anne-Sophie Gayet]