Diskusjonen om vektkrav i hoppverdenen fortsetter og vokser. Ikke bare er hoppere og trenere klare for en endring, men også Det internasjonale skiforbundet (FIS), som har til hensikt å revidere BMI-grensene til våren. Effekten av slike beslutninger er å ta vare på helsen til spillerne som ofte balanserer på grensen. Det mangler imidlertid ikke på anmeldelser for å si at dette ikke er en løsning som fungerer for alle.

Spørsmålene om vektgrenser, som er ganske strenge, har vært snakket om lenge. Lengden på en gitt konkurrents ski bestemmes av deres BMI, som er forholdet mellom kroppsvekt og høyde. Jo mindre en skihopper veier i forhold til høyden, desto kortere er skiene. Dersom nedre grense overskrides (BMI = 21), vil skiene bli forkortet med én centimeter for hver 0,4 kilo under grensen. Hvis idrettsutøveren for eksempel er mindre enn 163 centimeter, vil du miste en tomme for hver 0,3 kilo vekt.

Mange trenere og konkurrenter sier at skiene ikke er forkortet nok til å kompensere for den lave vekten til hopperne. Derfor forslaget om å fokusere på IMC-reglene, som ikke har blitt oppdatert på mange år. Den polske skihoppertreneren Thomas Thurnbichler har en positiv holdning til endringen, da han selv slet med vektgrenser i løpet av proffkarrieren. Selv om østerrikeren ikke tror hoppverdenen foreløpig står overfor noen store problemer, mener han det er verdt å endre reglene for å gjøre sporten sunnere.

– Jeg tror du må øke BMI. Og hvis konkurrenten er under ham, må skiene hans forkortes tilsvarende. Da kan det fungere og det blir ikke så mange hoppere på kanten av grensen – sa han i et intervju med den norske portalen NRK. – Når du tenker på lange sesonger med mange konkurranser, er det lettere å holde spillere i god fysisk form når de veier litt mer. Det er mange idrettsutøvere som klarer seg veldig bra uten restriktive dietter, men etter min mening ville litt mer vekt vært bra for skihopping – Han innrømmet.

Han påpekte samtidig at det er verdt å korte ned skiene med over centimeter når konkurrenten er under BMI-grensen. Dette vil oppmuntre flere spillere til ikke å overskride den nedre grensen, og derfor ikke risikere helsen for å oppnå en slankere figur. – For eksempel, hvis du veier ett kilo mindre enn BMI-grensen, bør skiene være kortere, ikke bare to eller tre centimeter, men ti – understreket treneren.

Østerrikerens mening ble støttet av den slovenske landslagstrener Robert Hrgota, som påpekte at reglene ikke har endret seg på lenge. – Vi vet at helseproblemer har stor innvirkning på livet, så jeg tror det er en god idé. Vi bør gjennomføre det sa han til NRK.

Imidlertid støtter ikke alle ideen om å øke vektgrensene. En av representantene for Norge, Daniel-André Tande, er resolutt imot en slik løsning. – Jeg jobber hver dag for å være hard nok. For meg som sliter med å gå opp i vekt vil det være en straff, mens for de som sliter med å gå ned i vekt vil det være en fordel han la merke til. Han innrømmet at etter hans mening er målingen av BMI en indikator som ikke er tilpasset moderne realiteter, men det er vanskelig å finne noe som passer for alle. – Det er vanskelig å finne en formel som fungerer for alle, men jeg tror BMI er en fullstendig feilberegning. Det peker ikke på noe. Takket være DEXA-skanningen [mierzącemu gęstość mineralną kości, zwartość procentową tłuszczu, oraz masę ciała – przyp.red.] Jeg vet at kroppsfettprosenten min er normal. BMI viser noe helt annet. Jeg synes ikke systemet fungerer godt nok bare på dette grunnlaget – uttalte han.

Nordmannens synspunkt er fullt forstått av treneren hans, Alexander Stöckl. – Vi vil aldri finne noe som er 100% ekte rettferdig, for da må du begynne å spørre om BMI som målemetode er pålitelig. Det er forskjellige meninger. Vi prøver imidlertid å opptre på en måte som gjør at vi gjør ting som er fordelaktige for sporten vår, slik at hopping fortsatt er mulig. Samtidig ønsker vi også at idrettsutøvere skal være friske understreket han.

Østerrikeren har indikert at han går med på å endre mengden tapte tommer på ski hvis du er under en viss BMI. Han mener likevel at disse bestemmelsene først og fremst bør rette seg mot ungdom. Han bemerket at idrettsutøvere på høyeste nivå blir nøye overvåket av ernæringsfysiologer og gjennomgår mange tekster, noe som reduserer helseproblemer i deres tilfelle. – En endring av reglene vil gjøre det lettere for ungdomstrenere å sette en mer hensiktsmessig grense. Dette vil sikre at kroppsvekten din ikke blir misbrukt i treningsøktene – sa han i et intervju med den norske portalen.

Verdenscupdirektør Sandro Pertile forsikret at vektgrenser ble diskutert i det internasjonale skiforbundets rekker. En beslutning om hva som skal gjøres vil bli tatt på aprilmøtet. – Dette er en del av idrettens normale utvikling. Hvert år innser vi at det er nødvendig med visse justeringer av regelverket – innrømmet han, på spørsmål om hvorfor denne diskusjonen har utviklet seg nå.

Hvis FIS bestemmer seg for å gjøre endringer og øke vektgrensene, vil sommeren være den perfekte tiden for endringer. – Sommersesongen kan være vår testfase. Vi kan bestemme oss for alle rettelser til våren og teste dem utover sommeren. Så, avhengig av tilbakemeldingene fra sommeren, kan vi implementere dem for vintersesongen sa italieneren.

Kinga Marchela,
kilde: nrk.no