Som i nabolandene Tyskland og Østerrike, er kontanter fortsatt konge i Sveits.

I følge resultatene fra den siste undersøkelsen fra Swiss National Bank (SNB) utført høsten 2020, har 97 % av sveitsiske borgere fortsatt kontanter i lommeboken eller hjemme for å dekke daglige utgifter, et tall som er betydelig høyere enn i de fleste land. .

40 prosent av transaksjonene er fortsatt i kontanter, som også er høyere enn mange av Sveits sine kontantløse europeiske naboer som Storbritannia (rundt 15 %), Sverige (mindre enn 10 %) og Norge (3-4 %, det laveste). nivå av kontantbruk i verden). Men dette er under 70 % registrert tre år tidligere. Videre, når det gjelder transaksjonsverdi, har debetkortet nylig passert kontanter som betalingsmetode med høyest andel engangsbetalinger.

Faktisk har koronaviruspandemien gitt en ekstra drivkraft til denne overgangen fra kontanter til kontantløse betalingsmidler.

Mens bruken av kontanter er på vei ned i Sveits og resten av verden, vil det sveitsiske folket – et av de eneste folkene som regelmessig kan uttrykke seg gjennom direkte demokrati – snart få muligheten til å stemme om ubestemt oppbevaring av sedler . og mynter

For to uker siden annonserte den sveitsiske frihetsbevegelsen (MSL) ledet av Richard Koller at de hadde samlet inn nok underskrifter (111 000) til å utløse en nasjonal avstemning om å bevare kontanter for ettertiden. Hvis det blir godkjent, vil initiativet kreve at den føderale regjeringen sørger for at mynter og sedler alltid er tilgjengelige i tilstrekkelige mengder. Videre må ethvert forsøk på å erstatte den sveitsiske francen med en annen valuta, kanskje en referanse til en sentralbanks digital valuta (den elektroniske sveitserfrancen), også legges til folkeavstemning.

«Kontantkrisen» i Norge ser ut til å ha fått regjeringen og Norges Bank til å styrke kontanttjenester og retten til å betale med sedler og mynter.

Her er begrunnelsen hans. «Mens den føderale loven om valutaenheter og betalingsmidler klart fastsetter at sveitsiske sedler må aksepteres som betaling av alle uten begrensninger, anser Forbundsrådet at avtalefrihet har forrang. Derfor kan kunden og selgeren bli enige om et annet betalingsmiddel. Det er en bra ting. Men spørsmålet oppstår uunngåelig om kjøperen virkelig står fritt til å gjøre det. Hvis for eksempel SBB kun selger kontantløse billetter, hvilket valg har innbyggeren? Eller om du er på utkikk etter parkeringsplass og parkeringsplassen aksepterer kun betaling med kort?»

The Free Swiss Movement mener at kontanter spiller en avtagende rolle i mange økonomier, og elektroniske betalinger er i ferd med å bli standardløsningen for transaksjoner i stadig mer digitaliserte samfunn, slik at staten lettere kan kontrollere innbyggernes handlinger.

MSL ønsker en klausul lagt til den sveitsiske valutaloven, som styrer hvordan sentralbanken og regjeringen forvalter pengemengden, som sier at en «tilstrekkelig mengde» sedler eller mynter alltid må forbli i omløp.

Av denne grunn har den sveitsiske frihetsbevegelsen bestemt seg for å lansere det populære initiativet «Cash is freedom» med sikte på å garantere frihet gjennom kontanter og har bedt konføderasjonen garantere at vekslingsmynter eller -sedler alltid er tilgjengelige i nok mengde.

Under Sveits sitt system med direkte demokrati ville forslaget bli lov hvis det ble godkjent av velgerne, men regjeringen og parlamentet ville bestemme hvordan den loven skulle implementeres.

Datoen for folkeavstemningen om kontantinitiativet er ennå ikke fastsatt. I følge Swiss Info støtter ingen av de viktigste sveitsiske politiske partiene initiativet. Han fremhevet også MLSs libertariske legitimasjon ved å sammenligne kontantinitiativet med det mislykkede suverene valutainitiativet fra juni 2018, også kjent som Vollgeld, som hadde som mål å gjøre unna brøkreserver ved å inkludere skriftbasert pengeskaping innenfor mandatet til SNB.

Tre unike fordeler med kontanter, ifølge SNB

SNB motsatte seg denne folkeavstemningen. Offisielt har sentralbanken ingen preferanse for om folk betaler kontant eller med digitale alternativer. Det som betyr noe er valgfrihet. I en tale i november i fjor med tittelen «Popular but under press: Cash in the digital age», fremhevet Martin Schlegel, nestleder i SNB Governing Board, tre viktige fordeler med kontanter fremfor digitale betalinger:

• Først av alt er kontanter en ren og enkel måte å administrere penger på. Det er lettere å holde styr på utgiftene dine med sedler og mynter. Bare åpne lommeboken for å finne ut om du har råd til ekstra utgifter. Det er ikke uten grunn at foreldre ofte gir barna sine lommepenger i kontanter. Når du derimot viser frem et plastkort på en betalingsterminal, ser du kun ett beløp som til enhver tid vil bli belastet kontoen din.
• For det andre, takket være dens brukervennlighet, lar kontanter alle delta i økonomien i det sosiale livet. Du trenger ikke en konto eller en mobiltelefon for å betale med mynter og sedler, eller en tilhørighet til digital teknologi.
• For det tredje, når du betaler med kontanter, trenger du ikke oppgi noen personlig informasjon, for eksempel navn eller kortnummer. Ved elektroniske betalinger lagres derimot informasjon om hvem som utfører betalingen og deres betalingsatferd.

For at folk skal fortsette å nyte disse fordelene, sa Schlegel at SNB må bidra til å bevare Sveits» kontantinfrastruktur, som inkluderer kontantoperatører og kommersielle banker. Det betyr også at butikker må fortsette å ta imot sedler og mynter for kjøp.

Norges kontantkrise

I noen land som er lenger nede på veien til en fullstendig kontantløs tilværelse, tar sentralbanker og regjeringer allerede skritt for å bevare kontanttjenester. Slik er det i Norge. I en studie fra 2021 fant landets sentralbank, Norges Bank, at mange forretningsbanker i landet ikke lenger aksepterer kontanttjenester. Denne situasjonen ble en faktor for å akselerere «kontantkrisen» i Norge i mai 2022, da kortterminaler over hele landet sviktet i timevis, og gjorde at millioner av mennesker ikke var i stand til å utføre transaksjoner.

«Kontantkrisen» i Norge ser ut til å ha fått regjeringen og Norges Bank til å styrke kontanttjenester og retten til å betale med sedler og mynter. I september 2022 la Justis- og sivilbeskyttelsesdepartementet frem et forslag om å reformere loven for å styrke retten til å betale kontant, pålegge fysiske virksomheter å akseptere det og sørge for gjennomgang av enkeltsaker for andre tjenester.

Men samtidig utforsker de fleste sentralbanker, inkludert Norges Bank og SNB, muligheten for å lansere sine egne digitale sentralbankvalutaer, eller CBDC, i en ikke altfor fjern fremtid. Mens de fleste sentralbanker gjentatte ganger har uttalt at CBDC-er, når de er lansert, vil eksistere sammen med kontanter, er det ingen garanti for hva som vil skje eller under hvilke forhold.

Stemmen til det suverene sveitsiske folket

Hvis dette initiativet har svært liten sjanse for å bli vedtatt, har det i det minste fordelen av å åpne debatten om kontanters rolle og potensielle farer for innbyggerne i en økonomi som er totalt basert på elektroniske betalinger. Mens mange stater jobber med lanseringen av deres CDBC («Central Bank Digital Currency»), har vi rett til å lure på hvordan disse digitale valutaene vil bli brukt til å overvåke, analysere og kontrollere forbrukeratferd.

Men enten det er i Nigeria, Storbritannia, USA, Russland eller eurosonen, blir folk ikke konsultert. Derfor er denne konsultasjonen med sveitsiske borgere av spesiell interesse fordi vårt syn på spørsmålet om kontanter vil være av interesse for folk som ikke er heldige nok til å dra nytte av direkte demokrati.

Kilde: MLS, Reuters, www.zerohedge.com