Det var avbrutt av Cesar-seremonien, fasadene til departementene sprayet med oransje maling, lufting av lastebildekk. Før var det kasting av suppe og maling på kunstverk, sperring av veier, konfrontasjonene rundt megabassengene. I Frankrike, som i utlandet, har aktivister mangedoblet sjokkaksjoner de siste månedene for å varsle om klimakrisen og prøve å tvinge politiske ledere til å handle. Etter hvert som miljøkrisen forverres, diversifiserer og radikaliserer de ulike miljøgruppene sine handlingsmåter, men fortsetter å søke etter strategien som gjør at de kan bli mer effektive, i en kontekst der tradisjonelle manifestasjoner har mistet farten.
Fredag 3. mars forventes ungdom å gå ut i gatene for en dag med global klimastreik i regi av Fridays for Future, en bevegelse startet av den svenske aktivisten Greta Thunberg i 2018. I Frankrike, hvor det også vil være mobiliseringer på Lørdag vil disse studentene, videregående skole- og universitetsstudenter gjennomføre sivil ulydighetsaksjoner i Paris eller Lyon og parader i Nantes, Bordeaux eller Brest.
Uansett hvordan aktivister forbereder seg på det, bør disse hendelsene ikke utmatte folkemengdene. Bare tjue byer besvarte anropet i Frankrike og litt over 300 over hele verden. Langt fra de store begivenhetene de hadde sett, i 2019, gikk mellom fire og seks millioner unge mennesker ut i gatene, ifølge arrangørene. Det var allerede bare noen få hundre aktivister som samlet seg i Paris under den siste globale streiken, 24. september 2022, og knapt to tusen dagen etter. Men etter en brennende sommer preget av ekstreme værhendelser, vil det trolig vekke bekymring og behov for å mobilisere.
Betyr dette at store gatedemonstrasjoner ikke lenger tiltrekker seg og at foreninger har erstattet mer ekstreme aksjonsformer, som er i stand til å vekke medieoppmerksomhet? Den viktige bevegelsen for å kjempe mot pensjonsreformen er demonstrasjonen, for disse foreningene, at gaten fortsatt kan tiltrekke seg folkemengder.
«Aktivister har problemer med å mobilisere massivt rundt klimaspørsmålet fordi følelsen av at det haster har blitt vanlig blant allmennheten», mener Maxime Gaborit, doktorgradsstudent ved Sciences Po, spesialist i sosiale bevegelser. Samtidig forklarer han, «Noen av aktivistene søker ikke lenger bare massiv folkelig støtte og offentlig bevissthet som i 2018, men søker også å påtvinge seg selv ved å sjokkere og skamme seg». Han vurderer at det ikke lenger er en eneste klimatisk bevegelse men «militant klimadynamikk».
Du har 66,33% av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd