Greta Thunberg var der, norske personligheter og varamedlemmer er involvert og regjeringen er i trøbbel. Omstridte vindturbiner ble erklært ulovlige av Høyesterett for over ett år siden – 500 dager – og ingenting har skjedd siden. 151 turbiner 87 meter høye som går i full fart til tross for denne rettsavgjørelsen.

De ligger på fjellrygger på Fosenhalvøya i Trondelag. Det er et område som er svært utsatt for vind fra fjordene og disse engene har siden 1500-tallet blitt brukt av samiske familier for å beite reinen sin om vinteren. Og det er hele problemet: disse vindparkene genererer mye støy. For mye støy for dyrene som er opphisset, spredt, har problemer med å beite på disse beiteområdene som delvis er ødelagt av betongen og de 130 kilometer med adkomstveier. Likevel er reindrift sentralt for urfolks identitet. Det er deres viktigste økonomiske aktivitet og retten til beite er beskyttet av Grunnloven.

Manglende respekt for rettssikkerheten

Det er 20 år siden rettssaker og søksmål har vært knyttet sammen, uten at dette har satt en stopper for utviklingen av vindturbiner. Men i oktober 2021 kom saken for Norges Høyesterett, som slo fast: Infrastrukturen bryter med samenes lov og kultur, derfor er fullmaktene til ekspropriasjon og utnyttelse som ble gitt ved oppstarten ugyldige. Problem: Dommerne sa ingenting om hva de skulle gjøre med disse vindturbinene, og derfor blir ingenting gjort. Bør vindturbiner demonteres eller legges ned deler av året? Hvordan regenerere jord, hvordan kompensere industrifolk?

På den ene siden fordømmer miljøaktivister og samene med rette manglende respekt for rettssikkerheten, en situasjon med de facto ulovligheter. På den annen side har fornybar industri investert 600 millioner euro – inkludert for øvrig det norske offentlige selskapet som eier 50 % av parken. De ser innrømmelsene sine ugyldige, to tiår etter starten av prosjektet, og skaper en problematisk juridisk presedens.

En etterforskning startet etter 500 dager

Den norske regjeringen, han mener at Norge står bak vinden. Ifølge dem er det nødvendig å fremskynde produksjonen av vindkraft, og absolutt ikke å ødelegge den eksisterende parken slik økologene og samene krever, for å nå målene om reduksjon av klimagasser. Etter å ha ligget i sanden i 500 dager siden Høyesteretts dom, sier regjeringen at de ønsker å finne et kompromiss og setter i gang en gransking for å utrede hvordan reindriftsutøvere og vindturbiner kan sameksistere. Men denne avgjørelsen kommer litt sent og ser ut til å være en blindvei, ettersom affæren har tatt en eksistensiell vending for demokratiet. I de økonomiske interessenes og energiomstillingens navn, er den norske stat klar til å håne samenes rettigheter og ignorere statens høyeste domstol?