Til tross for sin unge alder har Paweł Chrupałła allerede mye erfaring bak seg. Mer enn et dusin kamper i den norske ligaen, spill for to lands ungdomslag, et mål direkte fra PlayStation og … en konflikt med en kjent trener. La oss innse det, ikke alle tenåringer kan presentere fortiden sin så levende. Så vi sørget for at den nye spilleren fra Wisła Płock ville dele med oss ​​i det minste noen av sine eventyr i utlandet. I forbifarten snakket han om nordmennenes synspunkt på Bodo/Glimt-laget, som Lech Poznań skal spille omkamp med i Conference League-delsfinalen torsdag. Vi inviterer deg.

Maciej Szełęga: Jeremy Sochan sier han spiller for det polske landslaget, men han er faktisk en verdensborger. Etter år i utlandet, vil du også tilskrive deg selv disse ordene?

Paweł Chrupałła (Wisła Płock midtbanespiller): Godt sagt, delvis ja. Jeg dro til Norge ganske ung og tilbrakte de viktigste årene av livet mitt der. Men jeg ble født i Polen og beslutningen om å forlate tilhørte foreldrene mine og var motivert av jobb. Som ung gutt hadde jeg absolutt en stor utfordring foran meg. Det var 2013, og jeg husker det fortsatt veldig godt, jeg var bare 10 år, og da måtte jeg lære et nytt språk, bytte miljø og skole – det var et stort sprang. Faktisk har fotball hjulpet meg mest. Alvor. Sport var sannsynligvis den beste måten å akklimatisere seg og få nye venner. Jeg brukte mye tid i felten og skjønte raskt at jeg ville gjøre det profesjonelt. For å komme tilbake til emnet, som jeg sa før, føler jeg meg mest polsk.

Da du i 2021 ga et intervju til vertene for fansiden «Skandinavisk fotball», var du ikke sikker på hvilke nasjonale farger du ser din fremtid i. Spesielt siden merittlisten din i ungdomslagene ser ganske interessant ut. To kamper for det polske U-17-landslaget, to for det norske U-18-landslaget, og til slutt en retur for å spille med en ørn på brystet på U-20-landslaget.

Nå kan jeg si åpent – ​​hvis det var en offisiell innkalling, ville jeg ikke nektet å spille for det polske førstelandslaget. Dette er et av målene jeg ønsker å oppnå i min karriere.

Til tross for dette endte din første treningsleir i det polske ungdomslaget i skuffelse…

Jeg var kanskje 16 eller 17 på den tiden, så det er i fortiden for meg. I det norske ungdomslaget fikk jeg imidlertid et presist opplegg og et klart definert antall spilleminutter. Jeg savnet det litt i det polske laget. Spesielt siden jeg fant en treningsleir etter noen gode år utenfor landet.

Tror du det er noe norsk igjen i deg etter all denne tiden?

Jeg nærmer meg det annerledes, en reise til et annet land er fremfor alt nye opplevelser. Jeg er ung og har allerede levd livet mitt og har vært i stand til å utvikle min egen tilnærming til å leve i fred. Hvis jeg ikke hadde dratt så ung, hadde jeg sannsynligvis vært redd for min første overgang til utlandet. Og ja – jeg nølte ikke før jeg returnerte til Polen da et flott tilbud dukket opp.

Ble du overrasket over standardene til polsk fotball? Hvordan er vår Ekstraklasa i forhold til den norske Eliteserien?

Jeg har mer eller mindre funnet ut hvordan det ser ut her. I Wisła ble jeg imidlertid overrasket … et veldig høyt tempo under trening. Det sies ofte at polsk fotball skiller seg ut i denne forbindelse, men jeg følte det ikke her. Kanskje fordi jeg kom tilbake etter en lang helsepause. Det var også litt av en utfordring. Imidlertid ser jeg generelt flere likheter enn forskjeller. Begge ligaene er for eksempel veldig fysiske.

Jeg antar at du i mellomtiden også har fått ferske nyheter fra Polen fra Torgil Gjertsen. Han er en tidligere Wisła Płock-spiller som du møtte i Kristiansund BK.

Han husket «k»-ordet perfekt, men han tok også noen andre ting fra Płock. Han fortalte meg at han følte seg bra her, men noen ting ble komplisert av pandemien. Til tross for dette, i Polen, berømmet han sin fysiske forberedelse. Og faktisk, da jeg møtte ham første gang, skilte han seg ut i den forbindelse. Det mest interessante er imidlertid at vi snakket om Wisła Płock før emnet for lånet mitt kom opp. Jeg antar at det var et tegn.

Treneren din i Rosenborg var Age Hareide, som i 2017 ledet det danske landslaget til å beseire Adam Nawałkas lag. Da tapte vi 4-0. Trenerens påfølgende retur til Rosenborg kom som en stor overraskelse, men alt så ikke ut til å fungere som det skulle.

Jeg husker dette spillet! År senere så ikke Age-treneren meg i Rosenborgs a-lag, selv om det er verdt å merke seg at i starten av samarbeidet vårt så det helt annerledes ut. Etter min mening manglet forholdet vårt skikkelig kommunikasjon og fremfor alt ærlighet.

En serie utlån, først til tredjelags norske Stjørdals-Blink (2021), deretter til allerede nevnte Kristiansund (2022). I mellomtiden en uheldig skade og flere måneder uten spill. Var det en vanskelig tid for deg?

Jeg vil si ja. Jeg ville at ting skulle være klart, uten alt oppstyret med å bli lagt til reservene, så Rosenborg juniorer, og til slutt tilbake til a-laget. For en gutt som nettopp hadde begynt eventyret med voksenfotball, ble det bare for mye. På et tidspunkt sa jeg til meg selv: «I dag trener jeg, men i morgen vet jeg ikke hva som egentlig kommer til å skje». Uansett, jeg var heldig som fikk debutere kun av Hareides etterfølger – Kjetil Rekdal. Da han tok over laget for et drøyt år siden, begynte han å introdusere mange talentfulle spillere til laget.

Så vidt jeg vet blomstret også en stor skytter – Casper Tengstedt – under hans veiledning. Du må fange ham, for du hadde muligheten til å observere begynnelsen på hans spektakulære eventyr i Norge. Gjesten scoret 15 mål på 14 ligakamper, la til flere assists og kom snart til Benfica Lisboa for 7 millioner euro. Så han ut som en slik geit fra starten av?

Riktignok trente jeg bare med ham i to-tre uker, men han fanget virkelig oppmerksomheten min. Han posisjonerte seg dyktig og lurte en forsvarsspiller. Han leker godt med kroppen, slike ting er ofte viktigere enn skyteinstinkt. Og han var også på et veldig bra nivå. Dessuten er han en veldig intelligent spiller på banen, som treneren vår har påpekt ved flere anledninger.

Utenfor banen også?

La oss holde oss på bakken (ler). Rent fotballmessig er de syv millioner euroene for ham en grei pris.

Din felles lagkamerat Erlend Reitan innrømmet imidlertid at du hadde den beste venstrefoten på Rosenborg. Omtrent samtidig skapte målet ditt mot Tromsø en del oppsikt. Hvordan har det seg at det på slutten av spillet blir tildelt et frispark til en tenåring som nettopp har blitt med på laget?

Jeg var heldig at eldre spillere kjente meg fra trening. Jeg har vært på Rosenborg siden jeg var 17 og hatt mange treninger sammen. Der øvde jeg i min tur ofte på straffekast etter endt bane. Etter en stund, i garderoben, ble det akseptert at, som de sier, «jeg kan slå». Så da jeg vant frisparket, ropte keeperen vår Andre Hansen på treneren om å la meg skyte. Det var noe spesielt, for uten støtten fra de eldste hadde jeg aldri tatt denne ballen. Spesielt siden det er gjester på Rosenborg som har veldig velformede føtter, som Markus Henriksen, som hadde et interessant eventyr i England.



Dette målet er sannsynligvis et av de mest underholdende øyeblikkene i karrieren din så langt. I Rosenborg-fansens øyne var det den nest vakreste hiten i 2022, noe som ble bekreftet av den offisielle avstemningen. Følte du at anerkjennelsen etter det økte?

Ærlig talt? Jeg trodde alt skulle gå nedover etter det målet. Det var mitt første mål på et så høyt nivå, direkte fra frispark. Jeg fikk selvtillit og håpet på flere sjanser, men til slutt var det beste alternativet for meg et lån. Når det gjelder popularitet, fikk jeg mange meldinger fra fans fra Rosenborg, men også fra Polen. Det var veldig hyggelig for meg, for før følte jeg meg mer verdsatt i utlandet enn i Polen.

For å komme tilbake til nyhetene, har du noen råd til Lech før hevnen mot Bodo/Glimt? Under Kristiansunds farger spilte du inn en forestilling med den nåværende visemesteren i Norge.

Glimt er veldig sterkt som lag. Deres styrke er teamarbeid. Det vil alle i Norge fortelle deg. Vi spilte ganske lavt mot dem og de klarte fortsatt å markere oss smertefullt. Det endte på 0:5. Laget mitt på den tiden kjempet imidlertid om nedrykk, så for å være ærlig – for oss var spill med rivaler som hang på midtbanen eller på nedrykkssonen mye viktigere for oss.

OK, prioriteringer. Kanskje trenerne advarte deg om en bestemt Bodo/Glimt-spiller? Jeg mistenker at Amahl Pellegrino (nåværende toppscorer i norsk liga) og Hugo Vetlesen (Eliteseriens forrige sesongs MVP) er de tøffeste rivalene i hele ligaen.

Ja, vi har fått skikkelige retningslinjer for dem. Men det verste er at når du spiller mot Bodo/Glimt og du ønsker å overta en spiller, tar en annen spiller av tilsvarende kvalitet umiddelbart hans plass. Vi ga absolutt mye oppmerksomhet til angrepene deres på kantene, der Pellegrino gjør en god jobb. I tilfellet Lech var det også en annen vanskelighet – kunstgresset på Aspmyra. Nå som folket i Poznań har det bak seg, kan det bare bli bedre.

I Kristiansund-laget møtte du også Faris Pemi Moumbagne – den nåværende Bodo/Glimt-spilleren. Hvordan er denne spilleren?

Hans viktigste styrker er hurtighet og styrke, som han har stolt på i det meste av treningen. Det er vanskelig å skjule, slik tilfellet er med mange afrikanske spillere. Du må ha sett hvordan Datro Fofana ble forfremmet i Norge? Faris er en lignende type spiller. Jeg husker at han allerede i Kristiansund skilte seg ut. Han var en solid spiss, han scoret viktige mål for oss.

SNAKK MED MACIEJ SZEŁĘGA

LÆR MER OM PAWEL CHRUPALLE:

bilde. 400mm.pl, Wisła Płock pressekontor, Rosenborg YouTube-kanal