I følge Nobelstatutten holdes listen over kandidater som sendes til komiteen hemmelig i minst 50 år.

Derfor kan personer som har rett til å nominere kandidater, inkludert tidligere prisvinnere, lovgivere og ministre fra alle deler av verden og noen universitetsprofessorer, fritt avsløre navnet på personen de kontaktet eller navnet på organisasjonen.

De fleste av dem hvis navn ennå ikke er offentliggjort, er deltakere i den nesten år lange krigen i Ukraina eller motstandere av Russlands president Vladimir Putin.

Eksperter spekulerer i at Den Norske Nobelkomité, når den kunngjør den årlige prisen i oktober, kan være tilbøyelig til å gå i en annen retning.

Blant andre kandidater er Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, der presidenten i Pakistans overhus i parlamentet får støtte for sin utrettelige innsats for å løse krisen i Ukraina.

Kort tid etter den russiske invasjonen av Ukraina, 24. februar, annonserte Christian Tybringas-Gjedde, utgiveren av det norske Fremskrittspartiet, på det sosiale nettverket Facebook at han ville støtte kandidaturet til Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy.

Han etterlyste også sin landsmann Jens Stoltenberg, som ifølge ham fortjener en pris for NATOs generalsekretærs eksemplariske arbeid i en vanskelig tid for Alliansen: uten å provosere frem et angrep på en fredelig nabo.

Andre kandidater i konkurransen inkluderer den fengslede antikorrupsjonsaktivisten Alexei Navalnyj, en motstander av Putin, som ble forgiftet, og journalisten og politisk aktivist Vladimir Kara-Murza, som sier han vil overleve to forgiftninger.

Nå vet vi at grunnlaget for denne krigen er det russiske regimet, som er basert på korrupsjon og undertrykkelse, sier norsk lovforlag Ingjerd Schou, som støttet V. Kara-Murzas kandidatur.

V. Kara-Murza deltar i den viktigste politiske kampen som tar sikte på å få slutt på krigen i Ukraina og sikre fred i Europa i fremtiden, sa hun til norske agenter NTB.

Eurosentrics vil være redde

De to tidligere Nobels fredspriser ble mye tolket som direkte kritikk av Putin.

I fjor ble prisen delt mellom den russiske menneskerettighetsgruppen Memorial, som Moskva beordret å avvikle, Ukrainian Civil Liberties Center og den fengslede hviterussiske rettsforsvareren Alesis Bialiackis.

Trioen representerer de tre nasjonene i sentrum av krigen i Ukraina, som de alle kritiserte.

I 2021 delte en annen kritiker av Kreml, sjefredaktøren for den ledende uavhengige avisen Novaya Gazeta, Dmitrijus Muratov, og representanten for Filippinene, Maria Ressa, kampen for frihetsprisen.

Henrikas Urdal, direktør ved Oslo Fredsforskningsinstitutt, sa at det er lite sannsynlig at Nobelkomiteen vil ta hensyn til V. Putin i 2023, da han kan vise seg å være eurosentrisk.

Jeg tviler på om de har delt ut prisen tre ganger på rad, rettet mot Russland, sa han til nyhetsbyrået AFP.

I fjor var det vanskelig for komiteen å gjøre noe annet fordi konflikten i Ukraina var så viktig og dominerende, sa han.

Derfor er det nødvendig å ta hensyn til andre internasjonale problemer i andre deler av verden, la H. Urdalas til.

Hvert år nomineres flere kandidater til Nobels fredspris. I 2022 var det 343 kandidater.

Det er forbudt å reprodusere informasjonen til nyhetsbyrået BNS i offentlige informasjonsmedier og på internettsider uten samtykke fra UAB «BNS».