Den belgiske regjeringen godkjenner «største» militærhjelpspakke for Ukraina

«I nesten et år har bistand til Ukraina vært en av våre hovedanliggender,» sa forsvarsminister Ludivine Dedonder (PS) under en nyttårsmottakelse som ble arrangert onsdag kveld i Brussel av hærens «hode», admiral Michel Hofman. «Og igjen denne uken bør regjeringen bestemme seg for den viktigste hjelpen som er gitt til de ukrainske væpnede styrkene siden begynnelsen av konflikten,» la han til, uten å utdype. Imidlertid nevnte han onsdag morgen, på Bel-RTL-mikrofonen, luftvernforsvar, panservern og ammunisjon «for å møte Ukrainas krav».

Ministeren oppga ikke noe beløp, men samsvarende kilder anslår denne bistanden til rundt 90 millioner euro, like mye som forsvaret har levert til Ukraina siden starten av den russiske invasjonen 24. februar 2022.

Admiral Hofman nevnte på sin side, under et møte på tirsdag med noen journalister, forsyningen av amerikanske AIM-120 AMRAAM mellomdistanse luft-til-luft-missiler («Advanced Medium Range Air-to-Air Missiles»), fra LAW ( «Lett anti-tank våpen» eller M72, bærbare anti-tank våpen) og anti-tank granater. Belgisk bistand inkluderer også Scar angrepsrifler og Minimi maskingevær, to typer lette våpen laget av FN Herstal.

«De vil ikke bli tatt fra den belgiske hæren, men kjøpt av Belgia fra FNl,» understreket forsvarssjefen (Chod).

AMRAAM som er tilgjengelig for Belgia for å sette sammen F-16 jagerbombere er av AIM-120B-modellen. Disse missilene, laget av den amerikanske gruppen Raytheon, bruker aktiv radarveiledning og faller inn i kategorien BVR («Beyond Visual Range»). Den estimerte autonomien er 50 til 70 km.

Når de er levert til Ukraina, vil de bli integrert i amerikansk-norsk-designede Nasams («National Advanced Surface-to-Air Missile System») bakkebaserte luftvernsystemer kjøpt av femten land. Noen donerte dem til Ukraina eller ga raketter.

Antall missiler Belgia planlegger å levere har ikke blitt offentliggjort, men AMRAAM-lageret er begrenset. – Presset (for å gi det til Ukraina) var for sterkt, sa en militærtjenestemann til det belgiske nyhetsbyrået.

Hvorfor leverte ikke belgierne Gepard-tanks til Ukraina?

I november i fjor godkjente utenriksdepartementet (det amerikanske utenriksdepartementet) salget til Belgia av 120 AIM-120C-8 AMRAAM-missiler – en nyere versjon, egnet for både F-16 og fremtidens F-35 – og relatert utstyr for en totalt beløp anslått til 380 millioner dollar (379 millioner euro).

Ifølge avisen L’Echo vil Defense også skaffe skytepunkter for Frankrikes Mistral kortdistanse overflate-til-luft-missiler, men uten missilene, da hæren ikke har hatt slik ammunisjon på flere år. Frankrike og Norge har levert flere hundre Mistrals til kyiv.

Belgia vil imidlertid ikke donere Leopard 1-angrepstankene – de har aldri kjøpt den mest moderne modellen, Leopard 2, i bruk i et dusin europeiske land – og heller ikke Gepard-luftvernsystemet, bevæpnet med en 35 mm dobbeltløpsradar. -styrt pistol montert på et Leopard-chassis.

Flere Leopard 1A5BE er fortsatt i Belgia. Tjue maskiner er plassert i varehusene i Tournai og Antwerpen til OIP-firmaet, som kjøpte partiet, ifølge ukebladet «Le Vif».

Forsvaret har studert muligheten for å gjenkjøpe disse Leopard 1-ene, men denne veien møter flere hindringer, inkludert moderniseringen og prisen som OIP vil kreve for å selge dem.

«Vi har bedt belgiske selskaper som John Cockerill Defence om å se på dens mulige modernisering, men siden det er en eldre modell, har Tyskland og dets selskaper blitt bedt om å gjøre en inventar i Europa for å se hva som kan gjøres til felles.» forklarte admiral Hofman.

Belgia hadde kjøpt 334 leoparder, bevæpnet med en 105 mm pistol, på slutten av 1970-tallet og de siste eksemplene ble tatt ut av drift i 2014. Norge kjøpte ti og Brasil 128, pluss en «recovery»-tank, versjonen av Recovery. av dette pansrede kjøretøyet.

Når det gjelder Gepard (54 enheter kjøpt og tatt ut av drift i 1993-1994), er de også eid av OIP. Vi «undersøkte» sporet av et oppkjøp, innrømmet Chod. Men å oppdatere dem har vist seg å være «praktisk talt umulig,» sa han.

I en plenum i huset bekreftet statsminister Alexander De Croo torsdag at regjeringen vil diskutere «ytterligere støtte, basert på tilgjengelige militære lagre, i forhold til vår forsvarsindustri» på fredag. «Jeg håper alle forstår at dette er et avgjørende øyeblikk for det ukrainske folket,» oppfordret han som svar på et spørsmål fra Sophie Rohonyi (DéFI). «La oss se på beslutningene til Tyskland og USA. Vi applauderer dem. Og jeg håper at Belgia lever opp til det i morgen (fredag) og materialiserer kunngjøringene fra forsvarsministeren og forsvarssjefen i de siste dager”, til ham. konkluderte.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *