Midt i uken (11. januar), i Lviv, undertegnet presidentene i Polen, Ukraina og Litauen, Andrzej Duda, Volodymyr Zełenski og Gitanas Nausėda, felleserklæringen fra presidentene i Lublin-triangelet om støtte til Ukraina.

Dagen før (10. januar), i NATO-hovedkvarteret, undertegnet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, president for Det europeiske råd Charles Michel og president for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen den tredje felleserklæringen om samarbeid mellom NATO og EU.

UKRAINSK VERSJON [TUTAJ] / Українська версія

Begge hendelsene gikk forut for det kommende Ukraina-EU-toppmøtet, som skulle finne sted 3. februar i Kiev, og møtet med NATOs forsvarsministre som var planlagt til 20. januar i den tyske byen Ramstein. De betyr ytterligere støtte til Ukraina både fra EU, NATO og individuelle medlemsland i disse organisasjonene. Ukraina behandler dem som et skritt mot å komme nærmere strukturene til EU og den nordatlantiske alliansen og øke landets sjanser for å motta våpen som er nødvendig for å vinne krigen med Russland.

Korrespondenten til Niezalezna.pl-portalen snakket om støtte til Ukraina i et eksklusivt intervju med forsvarsministeren i et NATO-medlemsland – Kongeriket Norge – Bjørn Arild Gram.

Minister, din ukrainske kollega Oleksiy Reznikov sa at han skulle til Ramstein for et nytt møte i nær fremtid. Med hvilken posisjon vil Norge delta i disse toppmøtesamtalene?

For sikkerheten til Europa og Norge er det viktig at Ukraina er i stand til å forsvare seg effektivt mot russiske angrep. Ukraina trenger internasjonal støtte, både sivil og militær, materiell sikkerhet og trening av sine egne styrker. I 2022 ga Norge et betydelig bidrag for å støtte Ukraina og vil fortsette å støtte landet i 2023. Regjeringen i Oslo planlegger nå å øke bistanden de neste årene.

Nesten ett år har gått siden starten på storstilt russisk aggresjon i Ukraina. Kan statsråden fortelle oss hvor mye og hva slags militært utstyr Norge allerede har overført til Ukraina?

Militær støtte til Ukraina utgjorde i 2022 3,4 milliarder kroner (ca. 1,5 milliarder PLN). En stor del av midlene gikk til militære støttemidler til Ukraina, som forvaltes av Storbritannia, EU og NATO. 250 millioner kroner (ca. PLN 110 millioner) ble bevilget til innkjøp av vinterklær og utstyr til de ukrainske styrkene.

Overskuddet av materialer fra Forsvarets egne lagre, utgjør ca. 990 millioner kroner (ca. 436 millioner PLN) ble overført til Ukraina. Ytterligere 1 milliard kroner (ca. PLN 440 millioner) ble bevilget til militær støtte til Ukraina i 2023: hvorav ca. 700 millioner kroner (ca. PLN 308 millioner) til gjenoverføring av materialer fra Forsvarets lagre.

I tillegg kommer midler som nordmenn aktivt donerer som en donasjon til sivil støtte til Ukraina og ukrainere. Dette gjøres gjennom sivile hjelpeprogrammer som er tillagt Utenriksdepartementet og andre departementer.

Norge vet hvordan de skal holde soldatene varme under vinterforhold. På grunn av det faktum at fiendtlighetene i Ukraina fortsetter om vinteren, er varme klær avgjørende. Hjelper Norge Forsvaret i Ukraina med å skaffe varme uniformer?

Vinterutstyr er nødvendig for at ukrainske soldater skal operere og gjøre motstand under vinterforhold, og en stor del av ukrainernes eget vinterutstyr gikk tapt de første månedene av krigen. Derfor er det viktig at både Norge og en rekke andre vestlige land slutter seg til leveringen av varmeisolasjonsklær, telt, gasskomfyrer og annet vinterutstyr til de ukrainske troppene om høsten og de første vintermånedene. Høsten 2022 besluttet regjeringen i Oslo å kjøpe inn vinterklær og utstyr til det ukrainske forsvaret for inntil 250 millioner kroner (ca. PLN 110 millioner). Den er allerede sendt til Ukraina.

Hjelper Norge med å trene det ukrainske militæret til å håndtere våpen levert av NATO-land?

Norge hjelper til med å tilby instruktører for grunnleggende militær trening for den ukrainske hæren som en del av det britisk-ledede Interflex-programmet.

Øvelsene gir ukrainske soldater et vell av kunnskap, gitt videre i en begrenset periode. I 2023 vil Norge også delta i EUs opplæringsprogram for de ukrainske væpnede styrkene. I tillegg deltok norske spesialister på opplæring i bruk av utstyr levert av oss.

Fra februar 2022 til i dag, hva gjorde størst inntrykk på ministeren i forhold til Ukraina og ukrainere?

De ukrainske styrkene – og det ukrainske folket – har vist stor besluttsomhet i å forsvare landet sitt mot invasjonen. Det er imponerende hvordan ukrainerne i fellesskap står imot invasjonshæren under ekstremt vanskelige forhold.

I 1949 ble Norge et av de medstiftende landene i NATO. Ukraina ønsker kun medlemskap i den nordatlantiske alliansen. Hva kan ministeren fortelle Ukraina om dets ambisjoner om å bli med i NATO?

Vi støtter Ukrainas rett til å bestemme kursen for sin egen forsvars- og utenrikspolitikk. 30 NATO-medlemmer bestemmer når et kandidatland kan bli tatt opp i blokken. Det viktigste nå er at NATO-allierte fortsetter å gi Ukraina sterk støtte.

Volodymyr Buha – Ukrainsk journalist, forfatter av sangtekster, tidligere mangeårig korrespondent for verdensavdelingen til «Gazeta Polska Daily».

Oversatt av Olga Alehno

Kilde: niezalezna.pl

Volodymyr Buha

Laster inn vurdering…