– Fortell oss hvordan du havnet i Norge og hvorfor du valgte akkurat dette landet?

– Jeg dro til Norge for 15 år siden. Sannsynligvis, som de fleste, for å se etter muligheter for et bedre liv. På den tiden var planen å bli i ett eller to år og returnere til Hjemlandet. Men etter et halvt år følte jeg at dette er landet hvor jeg vil bo og skape fremtiden min.

– Hva var ditt inntrykk da du dro dit for første gang?

– Jeg kom til Norge for første gang allerede før jeg bosatte meg der. Inntrykket var veldig bra. Folk så smilende og glade ut.

– Hva er forskjellen på den norske levemåten og den litauiske?

– Nordmenn legger mye vekt på rekreasjon, og spesielt til å være i naturen. Etter jobb eller i helgene går de en tur, løper i parker, skoger eller på stranden, tilbringer mye tid med barna og familiene sine. Til og med butikker her er åpne mye kortere enn i Litauen, og går du ut i byen etter arbeidstid vil du møte svært få mennesker. Søndag er en skikkelig hviledag. Butikkene er helt stengt og gatene er tomme. Bare i parker og natur vil du møte mange mennesker. Mesteparten av tiden spiller det ingen rolle når på året eller hva slags vær det er. Som nordmennene sier: «Det finnes ikke dårlig vær, bare feil klær». Og det er sant. I enhver nordmann sin garderobe finner du klær som passer for alle værforhold: regnklær, ull vinterdresser, vindtette klær m.m.

– Hva var det vanskeligste å venne seg til?

– Jeg husker ikke om jeg måtte øve på noe veldig spesifikt. Allerede før jeg kom til Norge hadde jeg flere norske venner som ofte besøkte oss i Litauen. De likte godt prisforskjellen mellom Litauen og Norge på den tiden. Ved å samhandle med dem ble jeg lett kjent med den norske kulturen og levemåten. Selv om de er veldig høflige og varme mennesker, er det forskjeller. Men over tid innså jeg at det er enda mer akseptabelt for meg.

Nordmenn vil for eksempel sjelden stikke innom gjester uten først å annonsere eller avtale et tidspunkt de kan gjøre det. Siden jeg hadde en sønn på ett år da jeg kom til Norge, var det litt rart å venne seg til hele barnehagesystemet. Det at barn blir satt til å sove utendørs til alle tider av året, og som oftest får barn kun smørbrød å spise i barnehagene. Men vi ble også vant til det og nå virker det som en selvfølge.

– Hvem imponerte deg mest?

– Naturen og landets sterke økonomi imponerte meg mest. Smilende mennesker og norske fjorder.

– Den andre halvdelen din er norsk. Hvordan møttes dere?

– Etter å ha bodd i Norge i flere år, åpnet jeg mitt eget renholdsfirma. Jeg fikk bestillingen og gikk til intervjuet. Det var slik vi møttes. I mange år kommuniserte vi kun om arbeid. Senere innrømmet han at han var forelsket i meg fra første dag vi møttes.

– Det er en slik stereotypi at skandinaviske menn ikke pleier å vise oppmerksomhet til kvinner. Hva er ditt inntrykk av lokale menn?

– Jeg vet egentlig ikke hvor og hvorfor en slik stereotypi kom fra. Jeg kan ikke snakke for alle norske menn, men det er definitivt motsatt i mitt tilfelle. Min andre halvdel er en veldig oppmerksom mann. Vi har bodd sammen i 5 år og jeg har aldri følt mangel på oppmerksomhet under dem. Han vil alltid klemme meg, klemme meg, spør alltid hvordan dagen min gikk, lytter alltid og jeg føler alltid hans ubetingede støtte og respekt. Jeg føler at mine ønsker og min mening er veldig viktig for ham. Familien er den største verdien for ham, og dette merkes veldig i forholdet vårt.

– Og kvinnene? Hva er forskjellig fra litauere?

– For det første er kvinner i Norge veldig praktiske med klærne sine. De velger praktiske sko og praktiske klær til hver dag. På sikkert 15 år har jeg aldri sett en kvinne komme og handle på et kjøpesenter med høye hæler. Selv på gata på vanlige dager, vil du ikke se mange av dem her. Norske kvinner er veldig glade i naturlighet, så de legger ikke så mye vekt på skjønnhetsbehandlinger eller daglig sminke som litauiske kvinner gjør.

– Hva visste mannen din om Litauen før han møtte deg?

– Han visste veldig lite om Litauen. Da vi begynte å kommunisere, besøkte han landet vårt. Litauen virket veldig vakkert for ham. Et stort inntrykk ble gjort av arven fra bevarte historiske bygninger. Jeg ble også imponert over at kvinner her tar veldig godt vare på seg selv, for i Norge er dette, som jeg nevnte tidligere, lite populært. Han ble sittende fast med det faktum at til tross for at landets økonomiske situasjon er verre og levestandarden er betydelig lavere, vil litauiske kvinner alltid få neglene, kledd opp og ta vare på seg selv. Han beskriver litauere som hardtarbeidende og energiske mennesker.

– Hvordan ønsket foreldrene hans deg velkommen inn i familien?

– Familien hans er en av de mest fantastiske menneskene jeg noen gang har møtt. Jeg måtte venne meg til de varme og vakre ordene deres, for i Litauen var jeg ikke vant til at noen takket meg for at sønnen deres virker veldig fornøyd med meg. De er veldig glade for at jeg kom til familien deres. Først følte jeg meg klosset fordi jeg ikke var vant til denne typen respekt. Nå ser alt ganske normalt og veldig vakkert ut. Jeg tror det gir meg mye. Jeg har aldri følt meg annerledes i familien deres bare fordi jeg er fra et annet land. Jeg ble veldig varmt mottatt fra begynnelsen. Jeg tror mye avhenger av familien selv, ikke på hvilken nasjonalitet disse personene er.

– Hva er forskjellen på din og din manns tilnærming til familie, husarbeid osv.?

– Jeg kan trygt si at vår tilnærming ikke er forskjellig i det hele tatt, på grunn av dette er det aldri noen konflikter eller diskusjoner. Alt kommer veldig naturlig ut. Vi har aldri spesifikt delt arbeidet, alt går av seg selv. Jeg vet for eksempel at jeg aldri trenger å bekymre meg for å klippe gresset eller skifte dekk på bilen. Jeg vet at det vil bli gjort før jeg i det hele tatt tenker på det. På samme måte vil jeg aldri fortelle ham om å stryke skjorta fordi jeg vet at det er hans minst favorittarbeid, og jeg er veldig glad for å ta meg av det. Vi bytter også på å lage mat hjemme – den som står friere eller har mer tid på den tiden, står for matlagingen. Og slik med alle jobber. Når det gjelder holdningen hans til familien, er dette en av egenskapene hans som imponerte meg mest. For ham er familien den største verdien. Det er ingenting som er «mitt» eller «ditt». Ville vi snakket om problemene som har oppstått, eller om husarbeid, eller om materielle ting.

– Hva pleier du å krangle om?

– Kanskje det blir vanskelig for noen å tro, men vi krangler aldri. Selv om det sies at det ikke er noe hus uten røyk, er det egentlig ingen slik røyk i huset vårt. Når to mennesker møtes som godt vet hva de vil ha av livet, er det ikke vanskelig å finne kompromisser i forholdet og komme godt overens. Når det ikke er gjensidig konkurranse og ønsket om å vinne i et forhold, er det ingen kamp. Vi vet begge godt at det viktigste for oss er at vi begge har det bra. Og det styrker forholdet mye.

– Du nevnte at du selv godtok norsk statsborgerskap. Ser du fremtiden din i dette landet?

– Ja, jeg har vedtatt norsk statsborgerskap og ser uten tvil for meg fremtiden min her. Norge har lenge vært en del av meg. Jeg er veldig fornøyd med muligheten til å bo her.

– Hva savner du mest fra Litauen?

– Selv om Norge opptar en veldig stor del av livet mitt, er og vil Litauen alltid forbli i hjertet mitt. Dette er min hjemby, mine foreldre og slektninger bor her, min barndom og ungdomstid gikk her. Jeg er alltid glad for å returnere til Litauen for å klemme mine kjære, for å gå gjennom gatene, som bringer frem mange vakre minner. Jeg har alltid vært stolt over å være litauer, og det vil aldri endre seg.

Nå behandler jeg dokumentene angående bevaring av litauisk statsborgerskap, da jeg unntaksvis kan ha dobbelt statsborgerskap. Jeg ønsker virkelig å redde den, fordi den er en del av meg som ingenting noen gang vil endre seg.