Moskva er «kanskje» ikke ansvarlig for eksplosjonene, ifølge vestlige kilder sitert av den amerikanske avisen om gassrørledningens sabotasje 26. september.
Etter måneder med etterforskning har mange vestlige tjenestemenn «si privat» at Russland kanskje ikke er kilden til rørledningseksplosjoner Nord Stream-ubåter, kunngjorde onsdag Washington Post .
«– Det er foreløpig ingen bevis for at Russland sto bak sabotasjen, sa en europeisk tjenestemann.» anonym, melder den amerikanske avisen, som opplyser at «Moskvas fordømmelse var rask og utbredt.«.
Det er ingen «avgjørende» bevis
Til dags dato forskning utført av eksperter med kunnskap «sidenrettsmedisinske detaljer«kunne ikke binde»Definitivt Russland på angrepet«, minnes avisen som understreker den amerikanske hemmelige lyttingen»kommunikasjon fra russiske tjenestemenn og militære styrker”, som ikke gjorde det mulig å bevise Russlands ansvar i hendelsen. «Analytikere har ikke hørt eller lest noen uttalelser fra russisk side som tar æren eller antyder at de prøvde å dekke over deres engasjement.«, detaljer om Washington Post.
les ogsåEtter Nord Stream-sabotasjen, bør Frankrike bekymre seg for undersjøiske kabler?
Etterforskere gjennomgikk ruskene og analyserte eksplosive rester fra Østersjøbunnen. Gitt den relativt grunne dybden til de skadede rørene, «forskjellige aktører kunne ha utført angrepet«, fortsetter avisen. Siden «nedsenkbare droner«eller noen»overflateskipkunne ha forårsaket hendelsen.
Spurt av ham Washington Posten «En tysk embetsmann, som utfører sin egen etterforskning, sa at eksplosiver tilsynelatende var plassert utenfor strukturene.«. For seismologer hørtes det ut tre eksplosjoner 26. september, som forårsaket fire lekkasjer i rørledningene Nord Stream 1 og 2. Denne ulykken resulterte i en av de største metanutslippene.
SE OGSÅ – Nord Stream 1: Undervannsbilder av en avkuttet rørledning
Russland mistenker fortsatt
Men, «Russland er fortsatt en toppmistenkt” i lys av hans nylige handlinger av bombing av infrastruktur sivile i Ukraina. Ved å angripe Nord Stream kunne Kreml ha forsøkt å destabilisere»NATOs besluttsomhet» og svekke «allierte avhengig av russiske energikilder«.
men for noenskeptikere», «Moskva hadde lite å tjene på skadede gassrørledningerfordi de generertemilliarder dollar i årlig omsetning«. Gjennom hele Vladimir Putins periode brukes energi som «instrument for politisk og økonomisk påvirkning«. Kreml er glade for å vinke trusselen om kutt til å skremme land»for å nå sine mål«.
les ogsåGass, korn: Moskva setter europeisk samhold på prøve
Så mange»Tjenestemennene beklaget at så mange verdensledere pekte fingeren mot Moskva uten hensyn til andre land, samt ekstremistgrupper, som kan ha evnen og motivet til å gjennomføre angrepet.«.
Raske anklager mot Russland
Allerede 30. september, fire dager etter eksplosjonene, sa USAs energiminister Jennifer Granholm det til BBCdet så ut somat Russland hadde skylden. «Det er høyst usannsynlig at disse hendelsene er en tilfeldighet.«, la hun til.
Tysklands finansminister Robert Habeck hadde på sin side også antydet at Russland var ansvarlig for eksplosjonene. «Russland sier «det var ikke oss» er som å si «jeg er ikke tyven»Habeck fortalte journalister i begynnelsen av oktober.
les ogsåKrig i Ukraina: Har Russland virkelig ingen interesse i å sabotere Nord Stream-rørledningene?
Til slutt var en rådgiver for Volodymyr Zelensky rask til å kalle eksplosjonene «av et russisk planlagt terrorangrep og angrepshandling mot [l’Union européenne]«.
Hard Attack Attribution
Siden hendelsen har det vært vanskelig å forklare eksplosjonene. 11. november ble Kreml anklaget Storbritannia være årsaken til sabotasje. «Våre etterretningstjenester har bevis som tyder på at angrepet ble regissert og koordinert av britiske militærspesialister.«, hadde talsmannen for det russiske presidentskapet, Dmitrij Peskov, erklært til pressen. Som svar fordømte det britiske forsvaret «falske påstander«.
les ogsåHvem saboterte Nord Stream-gassrørledningene i Østersjøen?
Utsiktene til at eksplosjonene aldri vil bli definitivt tilskrevet er et problem for land som Norge, som har 9000 kilometer med undersjøiske gassrørledninger til Europa. En norsk tjenestemann sa at landet hans prøvde å stramme sikkerheten rundt sine egne rørledninger og bredere kritisk infrastruktur. Det nordiske landet samarbeider også med Storbritannia, Frankrike og Tyskland for å «intensivere marinepatruljer» og prøv «opprettholde strømmen av olje og gass ved et nytt angrep«.
Norge etterforsker ogsåutseendet til uidentifiserte luftdronerrundt olje- og gassanleggene deres under Nord Stream-angrepene.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
