Publisert i :
Tidligere norsk statsminister, beundrer i sin ungdom av Bob Dylan og Nelson Mandela, Jens Stoltenberg står i spissen for en allianse som har funnet en grunn til å være takket være krigen i Ukraina. Som tilhenger av massiv bistand til Ukraina, ledet den tidligere norske statsministeren også forsterkningen av menn og utstyr på den østlige flanken av NATO.
Dette er et budskap som han konsekvent har insistert på siden 24. februar og starten av krigen i Ukraina: For Jens Stoltenberg er den russiske aggresjonen mot naboen en aggresjon mot Europa som helhet, og derfor er det avgjørende at NATO blir sterkere. En melding i samsvar med skiftet som begynte da han kom til sjefen for organisasjonen, i 2014, like etter annekteringen av Krim av Russland.
» Jens Stoltenberg ønsket en gjennomgang av det strategiske konseptet til NATO», analyserer Amélie Zima, en NATO-spesialist ved Institutt for strategisk forskning ved Militærskolen. ØyVi følte at vi ikke lenger kunne operere med 2010-konseptet, Lisboa-konseptet, fordi NATO på den tiden hadde en ekspedisjonskarakter, som i Afghanistan eller Libya. I hans øyne var det nødvendig å stimulere til refleksjon over doktrinen, og det var egentlig han som ledet NATOs omstilling fra ekspedisjons- til territorielt forsvar. »
► Les også: NATO i ti spørsmål
En ekspasifist i spissen for NATO
Stilt overfor den russiske trusselen visste Jens Stoltenberg hvordan han skulle opprettholde enheten i Alliansen og overbevise europeiske land om å øke sine militærbudsjetter. En paradoksal rolle for denne tidligere pasifisten, som kastet stein mot USAs ambassade i Oslo da han var medlem av venstreorienterte studentorganisasjoner på midten av 1970-tallet.
«Han ble født i 1959, så ungdommen hans ble tilbrakt under den kalde krigen, på en tid da USA først og fremst var landet som kjempet mot Vietnam. minnes Louis Clerc, professor i samtidshistorie ved Universitetet i Turku, i Finland. » Det var år hvor protestene mot USA var viktige. Men fra han ble miljøminister i 1990, deretter finansminister i 1996, ble han institusjonalisert og ble i likhet med det europeiske sosialdemokratiet mer og mer konservativ og knyttet til de europeiske institusjonene og så videre. »
Utoya traumer
På 2000-tallet ble Jens Stoltenberg den sentrale skikkelsen i norsk politisk liv… Statsminister for første gang, i 2000, 41 år gammel. Så en gang til, fra 2005 til 1013. Men en tragisk hendelse vil markere denne andre perioden: det doble angrepet fra ytre høyre som drepte 77 mennesker 22. juli 2011, i Oslo og på øya Utoya.
« Han klarte å klare dette og forene nasjonen rundt denne dramatiske hendelsen, spesielt ved å gå inn for dialog og enhet. », understreker Franck Orban, professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Østfold, i Norge. » Og man kunne trekke en parallell mellom denne dramatiske hendelsen for Norge og krigen i Europa som kom tilbake med invasjonen av Ukraina. For hva gjør han i denne konflikten? Den fortsetter å bygge konsensus og forsøke å sikre at NATO-landene kommer sammen om felles posisjoner. »
Invasjonen av Ukraina kommer «til rett tid» for å revitalisere Atlanterhavsalliansen, som led hardt under andre del av 2010-årene. Med mandatet til Donald Trump og kritikken fra Emmanuel Macron i 2019, som anklaget NATO for å være «hjernedød”, var fortsatt en vanskelig rolle å spille i NATO. Men en viss kapasitet til å overvinne konflikter og skape konsensus har blitt anerkjent. Derfor bekreftet han rollen sin på nytt «, forklarer Franck Orban.
► For å lytte: Russland ønsket å svekke NATO, det styrket det. Men hvor langt?
et utvidet mandat
Jens Stoltenberg reddet ikke NATO alene, langt ifra: Det var fremfor alt Vladimir Putin som gjenopprettet sin eksistensberettigelse til en organisasjon som han imidlertid ønsket å svekke. Ved å invadere Ukraina trøstet den russiske presidenten alle dem som, skremt over Russlands ekspansjonistiske ønsker, krevde en Allianseforsterkning på deres østflanke.
Og til tross for sin kompromisskunst, har ikke Jens Stoltenberg alltid klart å overvinne krisene som preget hans to perioder ved roret i NATO. « Han kunne ikke unngå kaoset ved tilbaketrekningen fra Afghanistan, observerer Amélie Zima, fra Inserm. Og han kunne ikke gjøre noe med Tyrkias prestasjoner da han begynte å kjøpe utstyr heller. Vi må ikke glemme at NATOs generalsekretær har en rolle som forfremmelse og mekling, men at han er impotent i tilfelle en intern krise, slik tilfellet er med Tyrkia. »
Nå 63 år gammel ville Jens Stoltenberg forlate NATO i begynnelsen av året for å ta over som sjef for Den norske sentralbanken. Men hans periode ble forlenget med minst ett år på grunn av krigen i Ukraina. NATOs medlemsland anså det som avgjørende å beholde lederen av Atlanterhavsalliansen i sin stilling, i en tid da den gjennomgår den mest alvorlige krisen i sin historie.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
