De britiske øyer er det mest valgte reisemålet for emigrasjon av polakker. Men med Brexit opplever mange nå en tid med usikkerhet om fremtiden. Skandinaviske land er også et stadig mer populært reisemål for våre landsmenn. Derfor snakker vi med Gustaw*, en mekaniker som tilbrakte 5 år der, om arbeid i Norge og mentaliteten til menneskene der.

*På grunn av noen meninger uttrykt i intervjuet, ba Gustaw oss om ikke å røpe navnet hans.

Agnieszka Wraga-Marciniak: Hvilke krav er viktige for å få jobb som mekaniker i Norge?

Gustave: Det er svært viktig å presentere dine kvalifikasjoner. Sertifikater, sertifikater og andre attester kreves. Jeg sendte inn relevant dokumentasjon gjennom arbeidsformidlingen for å søke etter passende tilbud. Det var byrået som henviste meg til verkstedet der jeg begynte å jobbe. Noen byråer arrangerer norskkurs for ansatte, som avsluttes med eksamen. Ved positivt resultat foreslås først et konkret tilbud.

Et av hovedkriteriene som ble vektlagt var også kunnskap om det engelske språket. Uten det er det vanskelig å finne jobb på et bilverksted. Det er vanskelig å jobbe med slike mennesker fordi fagspråk er involvert. Jeg tror at hvis jeg kommuniserte på engelsk på et helt grunnleggende nivå, ville jeg ikke hatt noe å se etter i Norge. Det at jeg hadde jobbet i Irland i 5 år var av stor betydning i mitt tilfelle. Norsken min var derimot ikke god nok til å kommunisere fritt med nordmenn.

Hva var ditt ansvar på jobben? Har arbeidsgiveren din villig investert i å utvikle dine ferdigheter?

I begynnelsen holdt jeg på med alt, generell mekanikk. Senere, over tid, ble jeg forfremmet til formann og ledet arbeidet til et team med mekanikere. Jeg var ikke innstilt på å gjøre karriere der, jeg ville bare gjøre jobben min så godt som mulig. På et tidspunkt ble det verdsatt – i motsetning til å jobbe i Polen.

Jeg har alltid vært interessert i å få kunnskap og videreutdanning, slik arbeidsgiveren min så. Derfor ble jeg flere ganger sendt på trening om ulike temaer. Det er viktig at mange kurs i Norge er organisert på engelsk, slik at også utlendinger kan ta del i dem.

Anser skandinaver polske mekanikere som gode fagfolk?

Ja, nordmenn anser polakker som gode fagfolk, økonomisk setter de pris på dem på lik linje med sine landsmenn, det er ingen forskjellsbehandling der. Selv om sjefen min visste at jeg ikke planla å bli permanent i Norge, ble jeg tilbudt norskkurs for å bli nestleder verksted.

Hvilken inntekt kan en polak som jobber på et norsk bilverksted regne med?

Sammenlignet med inntjeningen i Polen levde jeg mye bedre i Norge. Jeg hadde råd til mer, selv sammenlignet med de høyere levekostnadene der.

Hvilke forskjeller er synlige ved første øyekast når man sammenligner arbeidet til et polsk og et norsk verksted?

Det er et gap mellom polske og norske arbeidsgivere, selvfølgelig til fordel for sistnevnte. Nordmennene behandler hverandre på en vennlig måte, på partnerskapsbasis er de alle ett lag. Det er ingen utnyttelse og ingen overlegen behandling av de ansatte. Dette gjelder ikke bare akkurat min arbeidsgiver, men også andre bedrifter i andre bransjer. I Polen er prinsippet fortsatt synlig – «Jeg er mesteren, du må gjøre det jeg sier til deg». Da jeg kom tilbake til jobb i Polen, lette jeg etter en stilling i ASO, fordi jeg håpet på en bedre arbeidskultur – jeg ble skuffet. Eksempler vil kunne mangedobles, men mange steder kan man møte overgrep, men det avhenger i stor grad av den som forvalter anlegget. I Polen skjedde det noe med meg en gang hvor lederen av et stort autorisert verksted, som ønsket å organisere et firmaarrangement, beordret ansatte til å kaste det på det … Ulike situasjoner får meg til å bytte jobb, men hvilken – jeg aner ikke ennå. Jeg vil gjerne bli i bransjen, fordi jeg behandler arbeidet mitt som en hobby samtidig, men atmosfæren og anstendig godtgjørelse er viktig.

Tar skandinaver vare på bilene sine? Ved reparasjoner, velger de oftere et privat verksted eller en autorisert servicestasjon?

Det er ingen regel om det, reglene er de samme som i Polen. Det er de som er, unnskyld meg, «slakkere» men kjører nye biler, og det er de som tar godt vare på sine eldre biler. Jeg jobbet i et flermerkeverksted, hvor gjennomsnittsalderen på kjøretøyer absolutt var høyere enn for en autorisert bensinstasjon. Folk i Norge lever hovedsakelig av lån – til bil, til leilighet – så før hver investering analyserer de det seriøst. Nordmenn vil se på kronen flere ganger før de bruker den, så de regner nøye ut og regner ut hva som er mer lønnsomt for dem. Der, før du starter reparasjonen, beregnes den omtrentlige kostnaden for tjenesten, som verkstedet må passe inn. Hvis en nordmann har mulighet til å gjøre en reparasjon utenfor verkstedet, en jobb hos en venn, vil han definitivt benytte seg av denne muligheten. Penger er fortsatt det viktigste kriteriet overalt – spesielt med eldre biler.

Situasjonen er litt annerledes med nye biler – da velger nordmannen en autorisert bensinstasjon eller går til et verksted hvor det er enhetlige krav. Da får han en oppføring i garantiboken, og for nordmenn er det ekstremt viktig at bilen har en fullstendig reparasjonshistorikk, for ved salg verdsettes denne bilen høyere. De fleste biler har slik dokumentasjon og når det gjelder annonser, skryter eierne gjerne av regningene sine. Polakker legger merke til at reparasjonen skal gjøres så billig som mulig.

Reglene for salg av biler på det norske markedet er forskjellige. Kan du kort beskrive dem for oss?

Loven i Norge er følsom for bilsalgssvindel. I Polen skjer det ofte at når du går for å se en bil fra en annonse, viser det seg at den tekniske tilstanden er vesentlig forskjellig fra den som er presentert i annonsen. Nordmenn har to kategorier av bilannonser: den første er «normalpris», på grunn av at bilen er i full drift, den andre kategorien er for kjøretøy som har en lavere pris med det beløpet som skal bevilges til nødvendige reparasjoner spesifisert. i annonsen. Det virker for meg som om en slik trend og en slik måte å bytte biler på aldri vil fungere i Polen, for som polakker har vi en helt annen mentalitet og en tendens til å prøve å gjøre ting til lavest mulig pris.

Hvordan løses spørsmålet om tekniske kontroller av biler i Norge?

Først av alt utføres de hvert 2. år. Selv en liten defekt, for eksempel en sprengt pære eller ujevn motordrift, diskvalifiserer kjøretøyet fra å bestå inspeksjonen. Bilen er tillatt å flytte kun etter reparasjon og inspeksjon.

I Norge er hvert større verksted sertifisert for MOT. Norske kontorer inspiserer ofte slike steder og undersøker hvordan kontrollen ble gjennomført. Slik kontroll kan også foretas etter anmodning fra oppdragsgiver eller politiet. Hvis det viser seg at noe var galt – kan du miste lisensen. Derfor bryr nordmenn seg veldig om kvaliteten og nøyaktigheten på de tekniske testene som utføres for ikke å miste sertifikatet.

Elbiler blir mer og mer populært på norske veier, hvor Norge for tiden leder an i salget. Hvordan fremmer Norge omsorg for miljøet?

Økologi er svært viktig i Norge. Det er et program med subsidier for elbiler, de er sterkt fremmet. Byer tilbyr gratis parkeringsplasser med ladestasjoner – også gratis. Det er all nødvendig infrastruktur. En rekke andre fordeler er også tilgjengelige. Regjeringen tenker på det, forbereder det og det er veldig viktig for det.

Nordmenn har også interessante ideer når det gjelder å bekjempe smog. Rett før jeg dro, kom regjeringen med ideen om å redusere utslippene. Nemlig på partallsdager var det kun biler med partall som kunne kjøre inn på veiene, på odde dager – de med et oddetall. Det virker for meg som om en slik løsning i Polen ikke vil være akseptabel på lang tid.

Er lokale bilverksteder forberedt på å betjene elbiler?

For øyeblikket er ASO ledende innen reparasjon av elbiler. Autoriserte tjenester har all teknisk dokumentasjon og teknologikunnskap. En stor del av private verksteder er villige til å lære seg å reparere elektrikere. I Norge hadde jeg selvfølgelig ofte kontakt med disse bilene, men i anledning utskifting av bremseklosser, reparasjon av fjæringen – i eldre biler. Nysgjerrigheten jeg kom over var en fabrikkelektrisk Peugeot 106 fra 1992.

I Norge er det også en svært restriktiv lov når det gjelder tuning av kjøretøy.

Ja, der må alle strukturelle endringer av kjøretøyet kontrolleres og legaliseres på statens inspeksjonsstasjon. All ny informasjon skal også legges inn i kjøretøyets dokumenter. Hvis disse formalitetene ikke er gjennomført og bilen blir kontrollert, blir den kjørt til politiets parkeringsplass. Slike krav gjelder også for tilsynelatende trivielle forhold, for eksempel størrelsen på felgen – hvis produsenten i bilens godkjenning har angitt at kjøretøyet kan utstyres med felger med en maksimal størrelse på 18 tommer, og eieren vil installere størrelse 19 der , så er dette grunnlaget for å svikte kontrollen og gi mandat.

Ut fra dine ord ser det ut til at Norge og arbeidet der gjorde et veldig godt inntrykk på deg. Så hva fikk deg til å komme tilbake til Polen?

Da jeg reiste til Norge, hadde jeg en plan om å tjene penger til å kjøpe leilighet. Jeg klarte å realisere denne drømmen. Jeg kom tilbake til Polen fordi jeg har familie her. Men hvis min kone og jeg tok en felles beslutning om å reise til utlandet, ville jeg ikke nøle et øyeblikk. Jeg vet at jeg kommer til å klare meg. Jeg liker jobben min som mekaniker, den gir meg glede, den tenner meg. Jeg er en mann som alltid visste hva han ville, gjennomførte planene sine og studerte i denne retningen, og nå jobber i dette valgte yrket.