I følge fjorårets data fra Environmental Protection Agency var veitransportsektoren i Litauen «ansvarlig» for rundt 62 prosent. av den totale mengden nitrogenoksider som slippes ut per år. Omtrent 40 prosent Den forurensende transportsektoren er også den største forurenseren i Litauen. Det meste av energien i transportsektoren kommer forresten fra olje. Det internasjonale energibyrået spår at oljeetterspørselen vil fortsette å vokse.

Paradoksalt nok er vi som EU-medlemsland forpliktet til å redusere påvirkningen på klimaendringer, men vi klarer ikke å gå over til bærekraftige løsninger. Tvert imot øker vi den negative effekten på klimaendringene enda mer. I mellomtiden prøver våre naboer med suksess å finne løsninger og går i økende grad mot bærekraft ved å vise lederskap. Det er flere retninger vi kan ta i dag.

Fremme bevissthet

Den økonomiske ideen – mer er bedre – har overlevd til i dag, selv om den begynte å bli brukt i forrige århundre. Forbrukerisme forblir forstått som et tegn på en viss status til en velstående person og sidestilles med ideen om velvære. Vi er vant til å ha minst ett, og ofte flere, kjøretøy i familien. Jo kraftigere, jo nyere, jo bedre.

For å redusere problemet, spesielt på transportområdet, må vi engasjere oss i utdanning. Samfunnets behov for at alle skal ha egen bil og ikke bruke kollektivtrafikk skaper mye trøbbel. Andre land håndterer slike problemer på svært forskjellige måter. For eksempel gjorde estere offentlig transport tilgjengelig for innbyggerne i hovedstaden gratis, noe som påvirket noen av innbyggerne til å kvitte seg med sine egne biler helt.

Etter innføringen av gratis transport i Tallinn, i løpet av halvannet år, byttet 15 % innbyggere sin egen bil mot kollektivtransport. Ikke nok med det, aktiviteten og mobiliteten til eldre i byen og på landsbygda er observert. Luxembourg har til og med tatt en ganske drastisk beslutning angående offentlig transport. I hele landet, fra mars 2022, er det gratis ikke bare for innbyggere, men også for folk som kommer på jobb fra nabolandene.

Aktive finansielle instrumenter

Selvfølgelig har alle endringer en kostnad. Den gratis transportløsningen i hovedstaden i Estland koster rundt 70 millioner per år. euro, som i stor grad er finansiert av inntektsskatt. Det kan virke som en slik beslutning koster mye, men endringen er entydig. Redusert antall biler, bekvemmelighet med mobilitet, reduksjon av trafikkork i gatene – i det lange løp gir transformasjoner fordeler.

Tyskland eksperimenterte også med kollektivtransport i sommer. En månedsbillett som kostet 9 euro tillot innbyggere og turister å reise med alle transportmidler i hele landet. Og etter å ha benyttet seg av muligheten til å reise billigere, over 50 millioner. folk bekreftet fordelene med denne løsningen. Eksperimentet i Tyskland var mer positivt enn forventet. Gjennom sommeren brukte innbyggerne kollektivtransport mye mer aktivt enn det noen gang ble registrert.

Det tre måneder lange eksperimentet kostet den tyske staten rundt 2,5 milliarder. euro. Sammenlignet med landets planer om å investere 70 milliarder euro i bilindustrien, inkludert investeringer i elektriske og hybridbiler, er ikke mye.

Transformasjoner som koster staten gir fordeler, og dette kan tydelig sees fra eksemplet med Norge. Med bruk av svært sterke finansielle instrumenter er det betydelig flere elbiler enn forbrenningsmotorkjøretøyer i Norge. Den norske regjeringen avskaffet importavgiften på elbiler, halverte avgiftene på bedriftseide elbiler, avskaffet veiavgiften og stilte parkeringsplasser til disposisjon gratis. Akkumuleringen av slike fordeler har resultert i at elbiler har blitt rimeligere enn modeller med fossilt brensel.

I tillegg til insentiver til kjøp av elbil, satset staten også på utbygging av hele infrastrukturen. Nettverket av ladestasjoner, som i dag når over 15.000 offentlige punkter i landet, har bidratt til suksessen til hele systemet. Ved å ta i bruk insentiver tidlig og tilpasse infrastruktur og teknologi til etterspørselen, har Norge dyrket et miljøbevisst samfunn som ser på elbiler som et enkelt og naturlig valg.

Jeg tror dette er gode lærdommer for landet vårt. Ingen endring skjer av seg selv. Økonomiske statlige insentiver påvirker folks bevissthet til å tenke på å finne mer bærekraftige løsninger i hverdagen. Så for det første kan vi følge de utmerkede eksemplene til våre naboer og i det minste prøve å implementere tiltakene som allerede er i bruk.

Arnoldas Rutkauskas, EUs klimapaktambassadør, dommerfullmektig ved Marijampolė tingrett

Den europeiske klimapakten er et initiativ organisert av EU-kommisjonen som forener alle EU-land. Samtidig er den en del av den europeiske grønne avtalen, som hjelper EU å oppnå å bli det første klimanøytrale kontinentet.