Luxembourg, Finland og Nederland har hver den høyeste andelen husholdninger med internettilgang, med 98 %, ifølge data fra Eurostat om den digitale økonomien.

Hellas (85 %), Kroatia (86 %) og Bulgaria (87 %) har de laveste internettforbindelsesratene blant EU-medlemmene. Men for Bulgaria, for eksempel, representerer dette fortsatt en økning på 20 % de siste fem årene.

Internett-tilgangen i EU er nå 93 %, en økning på 21 % på bare 10 år.

Når det gjelder skillet mellom by og land og Internett-tilgang, er husholdninger i byer (92 %) og forsteder (90 %) generelt mindre tilkoblet enn de i store byer (94 %). Belgia, Slovenia og Estland er unntak fra dette generelle mønsteret, med byer og forsteder som har høyest Internett-tilgang for husholdninger sammenlignet med byer og landlige områder.

I Luxembourg er forskjellen bare rundt 1 eller 2 prosentpoeng mellom de tre geografiske områdene.

OVERFLATEFREKVENS

90 % av personer i EU i alderen 16–74 har brukt internett minst én gang i løpet av de tre månedene før denne undersøkelsen. 84 % av dem brukte internett daglig og 5 % brukte det minst en gang i uken.

Interessant nok, i Norge (selv om det ikke er medlem av EU), hadde 100 % av folk brukt Internett i løpet av de tre månedene før innsamlingen av disse dataene.

Andelen av befolkningen som aldri hadde brukt Internett var 7 % i 2022, men nådde 14 % i Hellas og Portugal, og 13 % i Kroatia og Bulgaria.

52 % av folk i EU har søkt på nettet etter helserelatert informasjon (f.eks. skader, sykdommer, ernæring, bedre helse). I Finland nådde andelen 81 % og oversteg 70 % i tre andre medlemsland: Nederland (78 %), Kypros (73 %) og Danmark (71 %). Romania (29 %) og Tyskland (37 %) registrerte de laveste andelene.

Mer enn 80 % av internettbrukerne i Luxembourg kjøpte varer og tjenester over Internett i 2022, men denne andelen er litt lavere enn i Danmark eller Nederland, med 88 % hver. Derimot var denne andelen lavest i Romania (30 %) og Bulgaria (23 %). De største økningene ble sett i Ungarn (+31 %) og Romania (+30 %), noe som betyr at i Romania, før 2017, var det knapt noen som kjøpte varer eller tjenester på nett.

Den mest populære bruken av Internett fortsatte å være kommunikasjon: sending/mottak av e-post (77 %), direktemeldinger (72 %) og anrop eller videosamtaler (66 %). 65 % brukte den til å se på TV og streame filmer.

De fleste har også brukt Internett til å lese nyhetssider eller nettaviser (64 %), se videoinnhold fra bedrifter eller delingstjenester (61 %), bank (60 %), engasjere seg i sosiale medier (58 %) og lytte til musikk (54 %).

Mindre enn en femtedel av brukerne har brukt Internett til å ta et nettbasert utdanningskurs, men rundt 15 % har brukt tid på å uttrykke meninger om samfunnsmessige eller politiske spørsmål.