Omtrent et kvart århundre i «Chordos»-kollektivet snakker vi med en av grunnleggerne av strykekvartetten, lederen av festivalen «Muzikos ruduo» og artisten Robert Bliškevičius, en fan av samtidsmusikk.

Skaperen fortalte ikke bare om jubileumsprogrammet, årets siste konsert. Han avslørte hva som inspirerte ham til ikke å stoppe på den kreative veien i alle disse årene.

– Strykekvartetten «Chordos» feiret i år 25-årsjubileum og presenterte det årelange programmet «Pre/positions». Hvordan vil du beskrive dette året, hvordan har det vært for kvartetten? Hvor er banen til kollektivet tegnet i dag, ser inn i fremtiden?

– Det føltes virkelig som om dette året er et jubileumsår. Programmene for hele sesongen så ut til å gjenta historien til laget vårt. Vi fremførte de eldste stykkene på repertoaret, blant dem A. Martinaitis» kvartett «Mirtis ir Mergelė», som ble fremført på en av våre første seriøse forestillinger for publikum på «Jauna muzika»-festivalen (1998).

Andre verk reflekterte stadiene av vår modning, mens andre vitnet om vårt langvarige vennskap med litauiske samtidsmusikkkomponister eller scenepartnere. Til slutt fremførte vi et lenge drømt stykke – T. Rileys «Salome Dances for Peace», som vi presenterte som en samtidsdanseforestilling sammen med den ekstremt bredspektrede samtidskunstneren Denis Kolycki. Og vi avslutter sesongen med to konserter med de nyeste verkene og et nyetablert, forhåpentligvis langvarig, vennskap med Simon Šipavičius.

I tillegg til konsertene vi arrangerte, deltok vi også i flere andre prosjekter: «Poliloge» – presentasjonen av Liuds Mockūnas sin CD, som vi spilte inn verk for saksofon med en kvartett til, Euroradio-konserten «Music before the war» dedikert til å støtte Ukraina, Litvak kulturforum med Arkadij Gotesmans og festivaler » Neue musik Bremen» (Tyskland), «Music in Space», «Mikrofest», «Music Autumn».

Det er tydelig at sesongen var virkelig intens og ekstremt mangfoldig i sitt innhold. Det var akademisk musikk og gratis improvisasjonsprosjekter, en moderne danseforestilling, et elektroakustisk jazzprosjekt, en lydsfære…

Da vi forberedte alle disse prosjektene, var det ikke tid til å tenke på det, men nå, når vi ser tilbake på året, kan det sies at det var en av de mest intense, mangfoldige og utfordrende sesongene i kvartettens historie. Men det var en fantastisk sesong. Man vil gjerne opprettholde dette tempoet og intensiteten, fordi bare en slik kreativ glød gir full tilfredsstillelse. Vi planlegger allerede en like intens og spennende 2023-sesong.

– I løpet av Chordas eksistens, klarte kvartetten alltid å opprettholde sitt oppdrag – å presentere den siste litauiske musikken i utlandet og å gjøre det litauiske publikum kjent med verkene til vårt lands og verdenskjente komponister. Hvilke verdier forener kvartetten for et felles mål, hvordan opprettholde og pleie dem?

– Våre hovedverdier er ønsket om å skape, oppdage, finne ut, bli kjent, lære, ønsket om å bestemme og forme ens kreative liv. 25 år med Chordos-kvartetten – et kvart århundre med samtidsmusikk, uten fast finansiering, øving etter faste jobber – vitner om at vi virkelig elsker musikk, vi er likesinnede, vi nyter muligheten til å skape sammen. Dette er nok de viktigste egenskapene for et så lite lag. Men det er også viktig å ikke miste nysgjerrigheten, lysten til å eksperimentere, ikke være redd for innovasjoner og hele tiden lære og forbedre.

– Avslutningskonsertene av Chordas jubileumsprogram «Lìgi» finner sted allerede tirsdag på kunstfabrikken «Loftas», hvor en lydkule skal spesialinstalleres. Fortell meg, hva er det? Hvilke programmer vil du levere?

– Vi ser ikke bare etter nye verk, men også nye fremføringsmuligheter, nytt innhold. På tirsdag vil vi presentere de siste verkene våre for fansen og alle som kommer til feiringen vår. Vi vil fremføre dem med et spesielt instrument – Sound Sphere.

Det er et romlig lydinstrument basert på de nyeste teknologiene, en sfære (kanskje mer presist en kuppel), bestående av 24 lydkilder arrangert i rommet i henhold til en spesiell teknologi (både engineering og programvare). Det skaper en synergi av surroundlyd som leder oss gjennom nye og unike opplevelser, og lar oss følge lyden i uforutsigbare retninger mens vi nyter et uendelig utvalg av nye lyder og effekter.

Nye og tidligere skrevne verk spesialtilpasset sfæren ble laget spesielt for dette prosjektet. I den første konserten skal vi fremføre et noe mer akademisk program, bestående av 3 verk av litauiske komponister og komposisjoner av danske og norske skapere.

Kveldens andre konsert vil være mindre akademisk, musikken til den ble skapt og tilpasset lydsfæren av elektronisk- og jazzmusikkskaperen Simonas Šipavičius.

– I presentasjonen av «Lìgi»-konsertene nevner du at denne delen av jubileumsprogrammet vitner om kvartettens ønske om å holde tritt med dagens skapere. Hvordan fungerer denne typen kreative samarbeid? Kan du fortelle oss om sakene som gjorde størst inntrykk på deg og hva som gjorde dem spesielle?

– Samarbeid med skaperne av nåtiden lar deg føle livets puls, en slik kreativ prosess oppmuntrer deg til å se verden gjennom øynene til en annen generasjon enn vår. Dette oppmuntrer til videre utvikling, utvider sin horisont, får nye erfaringer, lever i nuet, noe som igjen hindrer en i å bli «seriøse» kunstnere som allerede vet og vet alt.

Konstant kommunikasjon med den yngre generasjonen, som for øvrig er veldig sofistikert, sosialt aktiv, kritisk og velvillig, gjør at vi «ikke blir gamle» selv, og gir oss energi til nye utfordringer.

– På en av kveldskonsertene skal du opptre for første gang med Simon Šipavičius (Sheep Effect). Samarbeid med jazzmusikere er ikke noe nytt for deg, du har spilt med Liudus Mockūnas flere ganger. Men jazz, improvisasjonsmusikk byr på sine egne utfordringer. Hva er de og hvordan klarer du å kontrollere «gratis musikk»?

– Improvisasjonsmusikk er en fullstendig nyvinning sett fra akademisk utdanningssynspunkt i vårt land. Vi ble lært opp til å fremføre så nøyaktig som mulig det som ble skrevet ned, og improvisasjonselementet som har eksistert siden antikken (både i renessansen og barokken) ble ignorert.

Selvfølgelig, når du fremfører samtidsmusikk, vil du før eller siden støte på en viss form for improvisasjon (aleatorikk, grafiske partiturer osv.), men ren improvisasjon (i likhet med K. Stockhausens partiturer eller freejazz-komposisjoner) er en helt annen sfære. .

Du må spille «noe fra deg selv» her. Og det er en veldig stor utfordring når du står overfor det for første gang. Sinnet og kroppen er vant til å følge instruksjoner, og i dette tilfellet er det ingenting, du må lære på nytt for å høre, forstå, legge strategi, være en del av en felles musikalsk organisme og «klemme» innhold ut av deg selv. Men alt er overvunnet gjennom erfaring og læring, du trenger bare å investere nok tid og krefter på det.

– I siste del av jubileumsprogrammet lover du ganske provoserende å «eksplodere» det vanlige bildet av strykekvartetten. Først av alt, hvorfor anses strykekvartettens musikk, dens image, som så konservativ eller til og med kjedelig? Er denne stereotypen faktisk sann, spesielt i moderne musikk?

Hva er etter din mening potensialet i en slik instrumental line-up, både musikalsk og konsertmessig, med tanke på publikum: hvordan kan dette bildet endres og hvordan vil du endre det under Lofte-konsertene?

– Min erfaring sier at det konservative bildet av kvartetten bare er en dårlig stereotypi. Det samme kan sies om symfonisk musikk, opera og mange andre sjangre. Alt avhenger av en persons utdanning, smak, hobbyer.

Ville Kronos-kvartetten og hans arbeid være i samsvar med en slik konservativ tilnærming? Sannsynligvis ikke. I tillegg er det mange kvartetter som til og med er svært populære – som Turtle Island Quartet, som spiller klassisk jazzmusikk – alle medlemmene improviserer fritt. Og selve komposisjonen og sjangeren har eksistert i 300 år og er fortsatt aktuell.

Det lages stadig nye komposisjoner for denne besetningen, grupper inviteres til ulike festivaler, CDer slippes. Det virker ikke konservativt eller kjedelig. Ikke alle liker filosofi, men her, i musikken til kvartetten, filosoferer og diskuterer fire personer samtidig.

Sjangeren utvikler seg, tilpasser seg den nye tiden, bruker teknologi, ulike visualiseringer, forbereder forestillinger. Det mest interessante er at skaperne og utøverne av populærmusikk oppdaget denne sjangeren og begynte å skape for den (en stor innflytelse fra «Kronas»-kvartetten). De lager seriøse akademiske komposisjoner der vi vil oppdage elementene, refleksjonene og kreative prinsippene til både rock og jazz, elektronisk musikk.

Jeg tror at denne «tradisjonen» lever, den ble ikke et museum, men tilpasset, «naturalisert» og holdt seg levende og aktiv. Dette bekreftes av Chorda Quartet-konserten 13. desember. Loft.