Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, fra venstresiden Rødt (R), stilte spørsmål på en plakat til utenriksministeren og spurte ham om han ville fordømme Tyrkias angrep på Syria og Irak.

Spørsmålet ble stilt på tampen av NATO-møtet som skal holdes i Romania i dag og i morgen.

«Vil regjeringen fordømme Tyrkias angrep på folkeretten i Syria og Irak og ta saken opp i FNs sikkerhetsråd, og vil utenriksministeren på NATO-møtet i Romania 29.-30. november kreve at Tyrkia avslutter krigen i Syria? og Irak?, spurte han.

Berettigelse

» Natt til lørdag 19. november, Tyrkia angrep kurdiske områder i Syria og Irak. Førti mennesker ble drept, inkludert flere sivile og en journalist. Det autoritære Erdogan-regimets angrepskrig er rettet mot kurderne og andre demokratiske grupper som har drevet ISIS ut av store deler av Syria. Invasjonen, som ikke har mandat fra FNs sikkerhetsråd, er et åpenbart brudd på folkeretten. Det bidrar til ytterligere etnisk rensing og styrker Den islamske staten. I tillegg koordinerte Tyrkia invasjonen med det iranske regimet, som også angriper den kurdiske befolkningen i Iran og Irak.

De fleste Stortinget [l’assemblée législative monocamérale du royaume de Norvège] fastslått at Norges deltakelse i FNs sikkerhetsråd innebærer en større forpliktelse til å fremme internasjonal fred og sikkerhet. Denne forpliktelsen er tydeligvis ikke forenlig med stillhet når NATOs nest største hær brukes til å knuse våre kurdiske allierte som bidro til å beseire ISIS. Imidlertid har N.B.T. [Agence de presse norvégienne] fastslo 20. november at vestlige land ikke svarte på Tyrkias angrep på kurdiske og syriske mål i Nord-Syria.

Norge har plikt til å gjøre alt for å stoppe den tyrkiske angrepskrigen før flere sivile blir drept og andre rammet av etnisk rensing. Dette kan Norge gjøre ved å ta opp saken i FNs sikkerhetsråd og på neste NATOs utenriksministermøte i Romania 29.-30. november. Å forbli taus når Norges NATO-allierte bryter FN-konvensjonens forbud mot aggressiv krig undergraver både folkeretten og Norges troverdighet som forsvarer av folkeretten. »