To minutter for å redde demokratiet

Hvis du bryr deg om demokrati, har du to minutter igjen til å se til.


Det er den skremmende advarselen som ofte gjentas av den modige undersøkende journalisten Maria Ressa, Nobels fredsprisvinner, ved å bruke en metafor inspirert av tiden hun spilte basketball.

«Hvis du spiller basketball, er de to siste minuttene alt. Og vi taper kampen. Med mindre det skjer en drastisk endring, vil 2024 være året hvor demokratiet faller av stupet, sa hun i et intervju med Vergei anledning den kommende utgivelsen av hans memoarer Hvordan stå opp mot en diktator (Hvordan stå opp mot en diktator).

Maria Ressa vet nøyaktig hva hun snakker om, og kommer fra Filippinene, et land hun anser som «ground zero av de forferdelige effektene sosiale nettverk kan ha på en nasjons institusjoner, dens kultur og befolkningens ånd», som hun skriver i hennes bok, hvorav Vergen og Atlanteren har nettopp publisert veldig kraftige utdrag1, 2.

Kritikk av den tidligere filippinske presidenten Rodrigo Duterte, mediegrunnlegger Maria Ressa Ring tilbakesom risikerer fengsel for å gjøre jobben sin, har sett hvordan disse teknologiene har den forferdelige kraften til å infisere et samfunn med «løgnens virus» ustraffet.

Før 2021, da Maria Ressa var medvinner av Nobels fredspris samtidig med den russiske redaktøren Dmitrij Muratov, hadde bare én annen journalist allerede blitt tildelt denne prisen. Det var i 1935. Det var Carl von Ossietzky, en tysk reporter, som ikke hadde kunnet motta prisen fordi han ble holdt i en nazistisk konsentrasjonsleir.

En annen epoke, heldigvis langt bak oss? Ikke så mye… Ved å hedre to journalister mer enn åtte tiår senere, understreket Den Norske Nobelkomité at verden var i et lignende historisk øyeblikk, eksistensielt for demokratiet, skriver Maria Ressa. For henne lever vi midt i tredje verdenskrig. En krig på to fronter. En, mer konvensjonell, med krigen mellom Russland og Ukraina. Den andre, mer moderne, med denne andre krigen ført mot hver enkelt på plattformene til nettgigantene, som detonerte «en usynlig atombombe» i informasjonsøkosystemet vårt.

Journalisten angriper spesielt Facebook, som nesten ikke har gjort noe for å beskytte sivilsamfunnet mot epidemien av feilinformasjon.

Med en forretningsmodell som belønner løgner og devaluerer fakta, fremmer nettgigantene erosjonen av demokratiet. Og det kan gå veldig fort, advarer hun.

Da Rodrigo Dutertes regime stormet Facebook med falske nyheter og trusler på nett for å få kritikere og motstandere til taushet på Filippinene, forsøkte Maria Ressa uten hell å varsle Facebook-ledere. I 2016, to måneder før det amerikanske presidentvalget, spøkte hun til og med til dem: «Dere skal snart ha valg i USA. Hvis du ikke er forsiktig, kan Trump vinne! «De fikk en god latter, sa hun i et intervju med min kollega Isabelle Hachey3.

I flere år har filippinere vært på toppen av listen over innbyggere som bruker mest tid på Internett og sosiale nettverk. I 2017 brukte 97 % av dem Facebook. Da Maria Ressa ga denne statistikken til Mark Zuckerberg, var han stille et øyeblikk, før han kastet et spøk mot henne. «Vent, Maria… Hvor er de resterende 3%? »

Den gangen lo hun fortsatt, sier hun i boken sin.

Men i dag, to minutter fra slutten, ler hun ikke lenger. For hun vet så altfor godt at løgneviruset som har spredt seg på Filippinene har skapt kaos andre steder på kloden. Hun vet altfor godt at fraværet av rettssikkerhet i den virtuelle verden har alvorlige konsekvenser i den virkelige verden. Hun vet så altfor godt at straffrihet på nett fører til straffri uten nett.

«Det jeg har sett og dokumentert det siste tiåret er teknologiens guddommelige kraft til å infisere hver og en av oss med et virus av løgner, som setter oss opp mot hverandre. andre, tenner, til og med skaper, vår frykt, sinne og hat, og akselererer fremveksten av autoritære og diktatorer rundt om i verden. »

Sagt sånn, det høres skremmende og nedslående ut. Men Maria Ressas budskap er ikke defaitistisk. Det er snarere en oppfordring til hastetiltak for å forsvare demokratiet.

Hans langsiktige løsning? Utdanning.

Middels sikt? Lover og retningslinjer for å tøyle gigantene på nettet og skape «en visjon om internett som binder oss i stedet for å rive oss fra hverandre».

Kortsiktig? Samarbeid for å sette sivilsamfunnet og fakta i hjertet av informasjonsøkosystemet vårt.

For så lenge det er to minutter igjen av kampen…

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *