Mattilsynet, som deltar i tilsynsprosjektet «Ulovlige påstander om norske kosttilskudd 2020», har undersøkt 50 preparater solgt på det norske markedet. Så det viser seg at det har blitt vanlig å merke disse produktene med ulovlige helse- og medisinske påstander.

Are Tømmerberg Sletta fra Mattilsynet kommenterte:

– Vi fant mange alvorlige brudd på merkeregler. Ingen av produktene som er testet oppfyller kravene i forskriften. Det er urovekkende og uakseptabelt at selskaper ikke overholder lover som er utformet for å beskytte forbrukere.

Villet pasienter

Det understrekes at alle utsagn som brukes i markedsføringen av kosttilskudd skal være sannferdige – de skal alltid kunne dokumenteres og de skal ikke villede pasienter. Disse reglene gjelder ikke bare for tekst, men også for bilder, symboler og informasjon som vises på Internett eller andre kanaler som et gitt produkt markedsføres og selges gjennom.

Kosttilskudd er ikke medisiner, så de bør ikke markedsføres med påstander om at de kan kurere, lindre eller forebygge sykdom. Det er heller ikke mulig å avgi uttalelser som viser til anbefalinger fra medisinsk personell eller leger.

I mellomtiden ble opptil 90 % av testede preparater solgt med medisinske påstander. I sin tur var misbruk av helsepåstander forventet å svinge mellom 34 % og 96 %.

På den annen side sier loven at bruk av godkjente helsepåstander i merking og markedsføring av godkjente helsepåstander kan være lovlig når det gjøres i henhold til forskrift som regulerer påstander. Det skal også bemerkes at det er forbudt å markedsføre kosttilskudd med medisinske påstander (se også: Polakker, også i tider med pandemi, leter ivrig etter reseptfrie kosttilskudd og medisiner).

De tatt prosedyrer

Mattilsynet har derfor overvåket bruken av medisinske påstander og ulovlig bruk av helsepåstander, ikke bare på produktemballasje, men også blant annet i aviser, magasinannonser, TV, sosiale medier eller i markedsføring på nettsider.

Som Sletta påpekte:

Internett, TV, sosiale medier og annen markedsføring er i stadig utvikling og blir mer aggressiv og kynisk. Markedsførere drar ofte nytte av mennesker som befinner seg i en vanskelig situasjon eller helsetilstand.

Samtidig skal det påpekes at Mattilsynet kun har inspisert en liten del av kosttilskuddsmarkedet – omfanget av ulovlig og villedende markedsføring anses å være svært betydelig på dette området.

– Dessverre er det mange uærlige aktører i markedet. Bruk av ulovlig praksis kan ulovlig gi bedrifter et betydelig konkurransefortrinn. Dette viser seg å være svært urettferdig overfor selskaper som følger regelverket – fortsetter eksperten.

Det er industriens ansvar å sørge for at preparatene som selges er helsesikre, og at de merkes og selges i henhold til regelverket. På den annen side er målet med gjeldende lovgivning å beskytte pasienter mot villedende påstander og å sikre at påstander knyttet til matvarer (inkludert kosttilskudd) er forståelige. I tillegg skal klagelover hindre markedsføring i å utnytte egenskapene til sårbare grupper.

– Kompetansenivået i bransjen er svært varierende, og inntrykket er at relativt mange opererer i dette markedet uten tilstrekkelig kompetanse. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at bedrifter ikke følger regelverket – oppsummerer Sletta.

A M /wataha.no