Emmanuel Macron måler perfekt hvor komplisert oppgaven lover å være ved starten av dette europeiske råd (torsdag og fredag) med en elektrisk atmosfære. De 27 er delt i hvordan man kan redusere prisen på gass og elektrisitet så raskt og effektivt som mulig.
Energisituasjonen og bekymringene er ikke de samme avhengig av land. Frankrike forsvarer den «iberiske mekanismen» fordi den ville vært en av de store vinnerne. Men denne mekanismen gjelder kun den såkalte generatorgassen, den som forbrukes for å produsere elektrisitet. Italia, Hellas, Belgia og Polen er mye mer bekymret for gassen som direkte forsyner industrien deres. Disse tre landene krever derfor iherdig et tak på prisen på gass generelt, direkte fra leverandører: USA, Norge osv.
Ingen tvil for Tyskland, for hvem bekymringen ligger mindre i prisen (den har midler til å betale) enn i forsyningssikkerheten. Ethvert forsøk på å begrense prisene på gass fra internasjonale leverandører oppfattes som farlig, selv om pristaket er begrenset til gass som transporteres i rør (vanskeligere for leverandøren å omdirigere). Vi befinner oss i følgende posisjon: Frankrike, Spania, Portugal, Sverige, de baltiske landene og Romania ønsker at den «iberiske mekanismen» skal utvides til hele EU. Belgia, Italia og Polen har ingenting imot det, men på betingelse av å få et generelt tak på gassprisene.
Olaf Scholz sine innvendinger
Forhandlingene i forkant av Det europeiske råd har likevel gjort det mulig å gjøre små fremskritt. Frankrike kjempet for konklusjonene for å fremskynde beslutningene. I konklusjonsutkastet ble EU-kommisjonen opprinnelig bedt om å «studere» den iberiske mekanismen. Dette utsetter beslutningen til Det europeiske råd i desember. Onsdag ble teksten endret: nå blir kommisjonen bedt om å «foreslå» den iberiske mekanismen. Så vi gikk videre til neste trinn.
LES OGSÅGasspristak: Frankrike prøver å overbevise Tyskland
Dette er mer i tråd med virkeligheten fordi kommisjonen faktisk allerede har brukt dager på å studere konsekvensene av å utvide den iberiske mekanismen til hele EU og avverge tyske innvendinger. Kansler Olaf Scholz reiser tre: Ved å sponse «billig» gass (alt er relativt), risikerer den iberiske mekanismen å oppmuntre til gassforbruk og føre til, på lang sikt, til en økning i prisene, og dermed kansellere de første fordelene med systemet; den iberiske mekanismen vil oppleve «lekkasjer», nemlig at den vil være til urimelig fordel for Storbritannia, Sveits og Norge, som vil kjøpe billig gass i Europa betalt av europeiske skattebetalere; den iberiske mekanismen vil gagne EU-landene ulikt, statene som er minst avhengig av gass for å produsere sin elektrisitet gjør det bedre enn de andre, og blant disse, Frankrike…
Kommisjonen har håndtert problemene
«Så systemet kommer alle til gode, men tyskerne vil ikke at det skal være til fordel for tredjeland eller at andre land skal tjene mer enn dem», oppsummerer en diplomat. De tyske innvendingene holder ikke på forbruksøkningen. Det er et faktum at i Spania, landet som har eksperimentert med dette systemet siden sommeren, har gassforbruket økt. Men analysen av årsakene til denne økningen er ikke knyttet til mekanismen: faktisk reduserte tørken de hydrauliske kildene i Spania, som måtte ty til mer gass for å produsere sin elektrisitet. Andre årsak: Frankrike (spesielt i sørvest) utnyttet denne billige gassen, noe som resulterte i økt forbruk. «Av denne andre grunnen skryter ikke Spania for mye fordi det hevder at gassforbindelsene mellom Spania og Frankrike er for svake til å forsvare byggingen av MidCat, en ekstra gassrørledning med høyere gjennomstrømning», bemerker vi i Paris . Det var faktisk en «flukt» fra det iberiske systemet til Frankrike…
LES OGSÅEuropas plan om å klare seg uten russisk gass
Hvis hele Europa går over til det iberiske systemet, eksisterer ikke lenger problemet med «lekkasje» mellom europeere, men påvirker tilkoblede tredjeland (Storbritannia, Sveits, Norge). «Men kommisjonen har en løsning. Vi vet hvordan vi skal håndtere et låssystem. Dette er ikke et reelt problem, innvender fransk diplomati.
En utjevning mellom de store vinnerne og de små vinnerne
Til slutt er det sant at den iberiske mekanismen vil komme noen mer til gode enn andre innenfor EU. Også her er løsningen utredet av kommisjonen: Det er nok å etablere en utjevningsmekanisme slik at alle tjener omtrent like mye.
Det er selvsagt ikke for europeiske ledere samlet i Brussel å gå inn på denne typen detaljer. Dette er rollen til energiministrene, som møtes tirsdag 25. oktober. Likevel må Det europeiske råd sende et klart signal: Kommisjonen må sette i gang. Ursula von der Leyen, kommisjonens president, har så langt ikke våget å legge konkrete forslag på bordet, og regner med at Emmanuel Macron og Olaf Scholz løser tvisten deres.
Breton og Gentiloni presser på for et nytt budsjettinstrument
Et annet tema for debatt: Er det endelig behov for en koordinert europeisk respons på problemene med næringslivets konkurranseevne? Kommissærene Thierry Breton, ansvarlig for det indre markedet, og Paolo Gentiloni, ansvarlig for økonomiske saker, er svært bekymret for de økonomiske konsekvensene av denne energikrisen. De ringte på alarmklokken. Noen EU-stater vil ikke ha midler til å sette seg opp i gjeld for å støtte sine små og mellomstore bedrifter. Risikoen for konkurs, flytting eller overtakelse av små og mellomstore bedrifter av amerikanske eller kinesiske fond er påtakelig. Dette er imidlertid ikke alternativet valgt av president von der Leyen, som foreslår å øke RePowerUE-planen.
LES OGSÅEnergicharteret, en tikkende bombe fra «Green Deal»
«Det har feil formål,» innvendte noen i kommisjonen. RePowerUE er penger til å investere i vindkraft, solenergi, termisk renovering av bygninger… Svekkede selskaper trenger ikke investeringen umiddelbart. I dag snakker vi om kontantstrømproblemer, likviditet. RePowerUE er ikke svaret på den umiddelbare krisen. Breton og Gentiloni presser på for et instrument som gjør det mulig for de svakeste statene å låne fra Kommisjonen til lave priser, og Kommisjonen selv vil søke denne finansieringen på markedene, og kommisjonens signatur er mye bedre. Den vil dermed kunne låne ut til de svakeste statene til attraktive renter som de selv ikke kunne kontrahere på markedene. Men i motsetning til den europeiske gjenopprettingsplanen, ville låntakerstatene være de eneste som måtte betale tilbake, uten en solidaritetsklausul fra de andres side. Dette er i prinsippet nok til å berolige tyskerne, som slipper å betale ved mislighold.
Viktor Orban, en solospiller
Denne fellesskapsløsningen er for øyeblikket ikke sett for seg i Berlin. Tyskland har midler til å holde på, på egen hånd, med sin støtteplan på 200 milliarder euro. Men hva om dets kunder og leverandører i nabolandene er svekket? Etter hvert vil Tyskland bli forbigått av krisen og det kinesiske markedet vil stenge. Den gjensidige avhengigheten mellom europeiske økonomier krever, som på tidspunktet for pandemien, en felles reaksjon. Angela Merkel hadde forstått dette. Alt arbeidet med å overbevise må gjenopptas med Scholz-regjeringen. Men denne gangen må tre nøkkelmenn overbevises: kansleren selv, hvis nasjonale reflekser er ganske sterke; dets rektor med ansvar for klima, Robert Habeck; og Venstres finansminister Christian Lindner. Med sistnevnte er det langt fra over. «Jeg ser ikke poenget med et nytt europeisk budsjettinstrument, har han nettopp erklært. Situasjonen er veldig forskjellig fra pandemien. La oss utnytte eksisterende verktøy best mulig. »
Det europeiske råd vil også måtte møte ungareren Viktor Orbans ensomme kamp. Den ungarske statsministeren kritiserer sanksjonene, med tanke på at de påfører Europa mer skade enn Russland. Han organiserte, i Ungarn, en nasjonal konsultasjon om europeiske sanksjoner med 8 millioner husstander med 7 spørsmål, som vanlig, veldig fokusert. Han er heller ikke for et av kommisjonens forslag: Å la selskaper kjøpe gass i fellesskap for å fylle på lagrene for vinteren 2023-2024. «Brussels siste plan om felles gassforsyning minner meg om den gangen vi kjøpte vaksiner sammen. Sakte og dyrt. Jeg forventer en enorm debatt ved neste europeiske råd, advarer han i en tweet, lagt ut onsdag.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
