Giorgia Meloni og Viktor Orbán, 21. september 2019 i Roma ©BelgaImage

21. oktober, flere uker etter valget, har Italia fått sin nye regjering. For første gang i historien er det en kvinne som skal lede landet, Giorgia Meloni, ved å bli president i Ministerrådet (dvs. statsminister). En nyhet som kan virke progressiv, bortsett fra at den også står i spissen for det høyreekstreme partiet Fratelli d’Italia (Italias brødre). Hans regjering inkluderer også Matteo Salvinis Lega, også et høyreekstremt parti, og Silvio Berlusconis høyreparti, Forza Italia.

I tillegg til Italia etablerer ytre høyre seg i et økende antall land rundt om i verden. Enten i Europa, Amerika eller Asia, har denne nykonservative politiske strømmen lykkes i å etablere seg og unnlater ikke å påvirke myndighetenes beslutninger.

Budapest-Warszawa-aksen

I Den europeiske union (EU), bortsett fra den italienske saken, er ekstreme høyre mest kjent for å lede to land som har blitt bråkmakere i kontinentalpolitikken: Ungarn til Viktor Orbán (Fidesz) og Polen til Mateusz Morawiecki (lov og rettferdighet). , PiS). Ungarns statsminister har hatt makten siden 2010 mens PiS kom til makten i Polen i 2015. Uansett har disse statene siden vært kjent for sin euroskeptiske politikk, for eksempel blokkering av stimuleringspakker europeere. Viktor Orbán fortsetter å bevise dette ved å motsette seg EU i en hel rekke saker, inkludert de siste ukene: motstand mot sanksjoner mot Russlandmotstand mot vedtakelse av anti-korrupsjonsreformer og minimumsskatt på multinasjonale selskaper, etc. I Warszawa, det samme, med avhør av EU-traktater dømt «uforenlig» med polsk lov, men hvis tonen er mer anti-russisk.

Begge regjeringene blir også jevnlig kritisert for sine angrep på rettsstaten, derav den konstante trusselen om sanksjoner fra EU. Så snart den kom til makten, gjennomførte PiS en rekke reformer for å styrke sin kontroll over rettssystemet. Det samme i Ungarn, hvor grunnlovensendringen i 2011 fratok forfatningsdomstolen en stor del av dens rettigheter, fulgt av andre tiltak. Så i det ene tilfellet som i det andre, holder disse regjeringene begrense retten til abort (derav demonstrasjoner, spesielt i Polen hvor svangerskapsavbrudd nå nesten er forbudt) og å hevde diskriminering av migranter (med unntak av ukrainske) med spesielt anti-migrantmurer ved grensene deres. Viktor Orbáns taler blir også jevnlig fordømt for å ha en rasistisk konnotasjon. Etter en symbolsk avstemning vedtok Europaparlamentet i september i fjor at Ungarn ikke lenger var et sant demokrati.

Å lese: Viktor Orban på fem datoer

Budapest og Warszawa har dermed fortsatt å se sine posisjoner forringes på internasjonale rangeringer som f.eksTransparency International Corruption Perceptions Index (hvor Ungarn nå er nesten på høyde med Bulgaria, den dårligste studenten i EU). Samme i Reportere uten grenser World Press Freedom Index (hvor Ungarn denne gangen har EUs dunce cap), en refleksjon av konsentrasjon av media i hendene på folk lojale mot partiene i spissen for disse landene. De LHBT+-rettigheter er mye målrettetmed Budapest som lager mye støy med sin anti-LHBT-lov fra 2021 og Warszawa er det desidert verste landet i EU for dette ifølge rangering av ILGA-Europe-foreningen.

Har du sett 2022 Rainbow Map and Index ennå? ILGA-Europe undersøker lovene og retningslinjene i 49 land over hele Europa. Sjekk ut https://t.co/aTIBONQOI3 for å finne ut den nåværende situasjonen for menneskerettighetene til LHBTI-personer i hvert land 🏳️‍🌈 pic.twitter.com/5yvEsxBy6K

— ILGA-Europe (@ILGAEurope) 13. mai 2022

Sverige, et progressivt land som gjør sin høyresving

De siste ukene har saken om Sverige vært mye omtalt, med det høyreekstreme partiet Sverigedemokraterna (SD) som kom på andreplass i valget like bak Socialdemokraterna. Denne tirsdagen ble det dannet en høyrekoalisjon med hans støtte. Selv om det ikke er til stede i regjeringen, er partiet involvert i alt arbeidet. Slik har Stockholm nettopp denne uken satt en stopper for «feministisk diplomati», et konsept fremmet av Sverige siden 2014. Kjønnslikhet i regjeringen respekteres ikke lenger, menn er nå flertall.

Å lese: Valg i Sverige: historisk seier for høyre og ytre høyre

Men det er ikke alt! For første gang siden 1987 har Sverige ikke lenger et ekte miljø- og klimadepartement. Denne er nettopp avskaffet i sin opprinnelige form for å bli satt under Energi- og industridepartementets tilsyn. NGOer frykter nå at Stockholm går baklengs når det gjelder kampen mot global oppvarming. Den nye industriministeren spesifiserte dermed at hvis Sverige ville respektere Paris-avtalen, «vi skal gjøre dette uten å ødelegge svenske bedrifter og familieøkonomien«. Atomkraftverk bør også bygges i det skandinaviske riket. Høyrekoalisjonens program sørger for resten blant annet økt kontroll med innvandring, med særlig tøffere vilkår for å få svensk statsborgerskap, ransakinger autorisert til politi uten mistenkelig oppførsel i visse sensitive nabolag, mulighet for å vitne anonymt i retten.

Hva med Italia med den nye regjeringen?

I Italia oppstår nå spørsmålet om hvilken politikk Meloni-regjeringen vil føre. Også her rammes migranter. NGOer forbereder seg på å se Romas tone hardere, som da Matteo Salvini var innenriksminister i 2018-2019, med systematiske blokkeringer i Middelhavet. Lederen av Lega vil ikke gå tilbake til sitt tidligere departement (han blir minister for infrastruktur og mobilitet), men den som ble plassert i innenriksdepartementet, Matteo Piantedosi, er kjent for å ha beslaglagt skipet til en NGO som forsvarte migranter. Giorgia Meloni legger heller ikke skjul på sin motstand mot abort (som allerede er begrenset tilgang til i flere regioner styrt av den italienske høyresiden) og hennes ønske om å kjempe mot «LHBT-lobbyer«, som resonerer med hans forsvar for»tradisjonell familie«. Hvis presidenten i Fratelli d’Italia er motstander av Russland, unnlater ikke de to andre partiene i hennes regjering å vise sin sympati for Vladimir Putin, noe som reiser spørsmålet om den italienske politikken som skal komme overfor Fra med tanke på pressefriheten, reiser Silvio Berlusconis innflytelse på en del av italienske medier spørsmål.

Å lese: Italia: hvordan Melonis høyreekstreme vant valget

Sammensetningen av den nye regjeringen viser imidlertid at Giorgia Meloni også ønsker å berolige sine europeiske partnere. Det er altså proeuropeere som har tatt roret i viktige departementer som økonomi og finans (med Giancarlo Giorgetti) så vel som utenrikssaker (med tidligere president for Europaparlamentet Antonio Tajani). Merk imidlertid at neokonservative elementer fortsatt er til stede i regjeringen. Tre fjerdedeler av medlemmene er menn, og blant kvinnene er familieministeren Eugenia Roccella, kjent for sin tilslutning til tradisjonalistisk katolisisme. Når det gjelder klimapolitikken til Meloni-kabinettet, er det et stort spørsmålstegn. Dette kapittelet var nesten fraværende i programmet til Fratelli d’Italia, uten at det ble satt noen mål. Fornybar energi fortsetter å fremmes, men på samme måte som fossilt brensel. Den nye miljøministeren, Paolo Zangrillo, ble avhørt av La Repubblica om hans ferdigheter i saken. Hans svar: «Jeg har alltid vært ansvarlig for industrielle relasjoner, og jeg sto blant annet i spissen for Acea, hovedstadens energiselskap«.

Høyre-høyre falt, men fortsatt i bakhold andre steder i Europa

Andre steder i Europa har ytre høyre også styrt andre land, men har siden mistet makten. Dette er tilfelle i Østerrike, hvor FPÖ var en del av regjeringen mellom 1983 og 1986 (med sosialdemokratene), deretter i 2000-2007 og 2017-2019 (med de konservative). I 2019 utløste avsløringen av koblingene mellom partiets leder, Norbert Hofert og det russiske oligarkiet hans fall. FPÖ sies fortsatt å ligge på 24 % i de siste meningsmålingene. I Slovenia, det nå hardt-høyre demokratiske partiet, styrte landet med jernhånd mellom 2020 og 2022. Landet ble da kritisert for sine økende angrep på pressefriheten og rettsstaten, eller advarsler fra EU-parlamentet. Den slovenske regjeringen var også direkte imot migranter. Siden juni har en ny leder, denne gangen fra sentrum-venstre, blitt plassert i spissen for Slovenia. I Slovakiadet høyreekstreme partiet SNS deltok i den svært kontroversielle Fico-regjeringen, som falt etter Ján Kuciak-saken som avslørte utbredt korrupsjon og rettferdighet underlagt den utøvende makten, deretter til Pellegrini-regjeringen som tok over til 2020.

Til slutt, utenfor EU, finner vi også eksemplet på Norgeder det konservative partiet styrte landet med Fremskrittspartiet (FrP), ytre høyre i Stortinget, fra 2013 til 2020. Selv om ryktet er svovelholdig, har FrP vært opptatt av å se respektabelt ut siden 2006, og har en tendens til å degradere sin fremmedfrykt. og islamofobi i bakgrunnen for å fremme en «Norsk Thatcherisme«.

Og i resten av verden?

I resten av verden kan flere regjeringer klassifiseres på den ekstreme høyresiden, eller i det minste i en svært radikal høyreside. Selvfølgelig kan vi gi et eksempel på Donald Trump i USA, som mistet makten i januar 2021, men andre leder fortsatt sine land. Dette er tilfellet Vladimir Poutinehvis ideer er nær et parti som National Rally i Frankrike. I India, partiet til statsministeren Narendra Modi, BJP, er kjent for sin tilknytning til hinduistisk tradisjonalisme og sin politikk for diskriminering av den muslimske befolkningen. NGOer kritiserer ofte den indiske regjeringen for dens angrep på pressefrihet og menneskerettigheter.

Til slutt, la oss sitere eksemplet på Jair Bolsonaro i spissen for Brasil, med dets mange angrep mot rettsstaten, rettferdighetens uavhengighet, pressefrihet, bevaring av Amazonas, kampen mot global oppvarming, forsvar av urbefolkningssamfunn, etc. . Denne søndagen 30. oktober møter han Lula i andre runde av presidentvalget, med en kamp som lover å bli tett.