Men det er ikke bare rikdommen deres som gjør nordmenn stolte. De er fortsatt fornøyd med sin velferdsstat som beskytter og reparerer, et system som er basert på en solid demokratisk modell, laget av åpenhet og beskjedenhet, enkelhet og pragmatisme, og som fungerer. Til høsten skal de velge nytt parlament. Ingen partier foreslår å endre systemet. Åpenhet passer nordmenn.

09.00, motsattKortslutningparlamentet, nervesenteret i det norske demokratiet, i hjertet av Oslo. En bygning inspirert av skandinavisk og italiensk arkitektur, bygget på 1800-tallet og voktet av to bronseløver. Og av en eller til og med to politifolk, avhengig av tidspunkt: Breivik-saken har betydd større trygghet for de viktigste politiske personene. Ministrene er nå ledsaget av livvakter; men disse tiltakene forblir beskjedne, sammenlignet med det som skjer i andre land.

Gunvor EldegardArbeiderpartiets 50-årige stiller for en tredje periode denne høsten. Det er hun som kommer ned for å hente gjestene sine: det er ingen parlamentarisk attaché, ingen spesiell assistent; han kan ganske enkelt få hjelp i arbeidet fra sekretæren og de tre rådgiverne i Finanskommisjonen, som han er medlem av. Stolt omgir ordføreren i Ski sør i Oslo (ja, ordet kommer derfra) leietakeren og presenterer to store malerier vendt mot hverandre: ett av Anna Rogstad, 1. vara, valgt allerede før.stemmerett utvides til kvinner – «det var nøyaktig 100 år siden, 11. juni«. Den andre er et portrett av Kirsti Kolle Grøndahl, den første kvinnelige stortingspresidenten, for rundt tjue år siden, som gjorde mye for varamedlemmene på et praktisk nivå: «Bortsett fra ved slutten av budsjettmøtet eller av spesielle grunner Det er kun én økt per dag, som starter rundt kl. 9-10 og gjøres på én gang. På denne måten vil det være lettere å komme seg hjem om kvelden støtte oss.

En stedfortreder tilgjengelig på telefon

Derfor har Stortinget siden 2009 bare hatt ett kammer, for å effektivisere det parlamentariske arbeidet. Av denne grunn også at i visse parlamentariske kontorer, som i enkelte administrasjoner, er arbeidsdagene kortere om sommeren, for å la ansatte nyte parkene, skogene og fjordene: de vil alltid kunne ta igjen arbeidet når været er godt . . natt i vinter.

Stortingssalen er bildet på hva den norske politiske makten ønsker å være: i direkte kontakt med livet og transparent. Foredragsholderen snakker vendt mot vinduene som vender ut mot et stort torg som hele Norge går gjennom, passerer med buss eller tar en drink på terrassene til kafeer. Alt er rent, oversiktlig og i orden. Debattene sendes direkte på radio og på parlamentets nett-tv-kanal. Hvert stadium av parlamentarisk arbeid presenteres nesten i sanntid. Med navnene på talerne, det nominelle resultatet av stemmene (som i andre land, inkludert Sveits).

I kafeteriaen betaler parlamentarikere for lunsjen sin og sine gjester med sitt personlige betalingskort. Gunvor Eldegard oppfyller leken med spørsmål og svar på en grasiøs måte, selv om han ikke nødvendigvis forstår meningen med alle disse spørsmålene om hans levesett og hans virke. Ja, han kommer om morgenen i sin egen bil, en Subaru som ikke er noe spesielt glamorøs eller ny. Ja, selvfølgelig, kontaktinformasjonen deres er i katalogen og på Internett. Ja, dine medborgere kan ringe deg hjemme eller på mobilen for å snakke for eksempel om doblingen av jernbanelinjen mellom Ski og Oslo, om det store prosjektet ditt til neste valgperiode eller om tiltakene som må iverksettes for å sikre større likhet. mellom menn og kvinner… Separasjonen av private og offentlige midler, deres nærhet til sine velgere er så tydelig for henne at vi ender opp med å skamme oss over å stille alle disse spørsmålene. Takk Gunvor!

Erden såkalte «Toblerone»-saken», avslørt i 1995, som fremhevet denne nordiske beskjedenhet i resten av Europa. En svensk minister, Mona Sahlin, hadde gjort flere personlige kjøp, inkludert de berømte sjokoladebarene, men også barnebleier, med kredittkortet sitt fra Arbeidsdepartementet, utgifter som hun ønsket å refundere senere: hun hadde på en eller annen måte fått innvilget seg selv en forskudd på lønnen hans. Men det er ikke rom for tilnærminger her. Du må være upåklagelig. Statsråden ble beskyldt i meningsmålingene og skutt på av media og måtte gå av. Det politiske Skandinavia skjelver fortsatt. Og alle journalister kjenner historier om norske eller svenske politikere som reiser med T-banen, bor på små hoteller når de reiser og forbyr enhver invitasjon, nødvendigvis kompromiss, til luksusrestauranter.

Obligatorisk registrering av interessekonflikter

I Stortinget, en rekord Det lar også innbyggerne eliminere interessekonflikter. Ingen posisjon i et styre, ingen gave er forbudt til parlamentarikere, de trenger bare å erklære sin eksistens: Velgerne må kunne forsikre seg om at ingenting har påvirket deres stemme. Registreringen som ble innført i 1990 ble obligatorisk i 2009. Når de er valgt, har varamedlemmer én måned på seg til å fullføre den. Naturligvis er informasjonen tilgjengelig på Internett, som alle offisielle dokumenter, som er a priori offentlige i henhold til informasjonsloven.

«Vårt system er langt fra ideelt, men det fungerer mye bedre enn i de fleste land, det er større nærhet mellom velgerne og deres valgte representanter, ifølge Thomas Hornburg, politisk kommentator for Aftenpostenden store dagboken Men vi er ikke en bystat. Noen undersøkelser viser en mistillit til innbyggerne til sine politikere. For ham påvirket ikke oljeformuen, som i 1969 endret skjebnen til landet, et av de fattigste i Europa på begynnelsen av 1900-tallet, måten staten opererer på, som fortsatt er beskjeden og gjennomsiktig. «Tidligere hadde familien til en Oslo-ordfører en skjult konto i Sveits. Men i virkeligheten er det unntaket.» Det som har endret norsk hell er at «økningen i denne formuen har ført til høyere forventninger til politikere, til offentlig tjeneste. «Situasjonen vår er spesiell, agendaen vår er annerledes.» Selvfølgelig…

Denne åpenheten er nært knyttet til egalitarisme og konsensus, et sentralt element i norsk liv, for den akademiske statsviteren. Knut Heidar. Inntil nylig var kulden nordmenns eneste virkelige fiende, det var aldri et stort sivilt og politisk hierarki, overlevelse var avhengig av gruppen, som måtte forenes. Hvorfor, selv om landet er et av de rikeste i Europa, er dets politikere «blant de lavest betalte» på kontinentet? For det første fordi nøysomme vaner ble tatt i bruk, før oljen. Fremfor alt, «for å lykkes må du vise at du er en velger som alle andre», forklarer han på sitt komfortable kontor i åttende etasje på universitetet, som betjenes av flere busser, t-bane og trikk. Norge blomstrer definitivt. . «Alt skjer gjennom partiet, det er partiet som betror deg dine første mandater. Du organiserer konferanser, arbeidsgrupper, du kjører valgkamper, du må kjenne mange mennesker i byen din, i ditt fylke, for å bli valgt! Norge er et lite land, så alle kjenner din familie, din historie. Sosial kontroll er veldig sterk. «Alle vet hva naboene deres tjener (se boks) og ulikhet er ikke akseptert, bortsett fra i idrett.» Du vil bli valgt hvis du kan stole på. Derfor er åpenhet uunngåelig. Hva må jeg skjule, siden jeg må være så lik andre? – Du må ikke fremstå for lys, for annerledes, du må ikke skille deg for mye ut, fortsetter Knut Heidar. Åpenhet, skole for enhetlighet?

uformelle og nærhet

Nordmenn snakker uformelt med sine statsråder og kaller dem ved navn; Prins Haakon rusler lykkelig gjennom Oslo, til fots, uforstyrret: den store norske familien anser seg forenet, beskyttet og beskyttende. Romanforfatteren Jo Nesbo hadde fortalt i et åpent brev publisert over hele verden etter at Anders Breivik angrep denne «uskylden» som han fryktet landet hans var i ferd med å miste: han hadde nylig syklet med statsminister Jens Stoltenberg, som vennlig hadde stoppet på veien ved forespørsel fra en bilist som ønsket å introdusere ham for sønnen. To politifolk som sto bak nøyde seg med å observere åstedet og smile… Primus inter pares.

– For å vinne velgernes støtte må vi være nordmenn blant nordmenn, bekrefter hans forgjenger Kjell Magne Bondevikførste statsminister som ikke var Arbeiderpartiet, i 1997. Han forteller ham lett at han innså at han ikke lenger hadde makten da bilen hans en morgen ikke ville starte: det var ikke lenger noen sjåfør som kunne ta ham… anekdote for å demonstrere tvert i mot at fordelene på det personlige plan ikke var noe mer vesentlige. En fransk akademiker skrev at i de nordiske landene burde enkelhet være synlig…

Også i Oslo er opplæring av politisk personell ment å være eksemplarisk. «Svingdøren» til folkevalgte og høytstående embetsmenn overvåkes av en uavhengig kommisjon som studerer ansettelser nøye og kan ilegge karanteneperioder. Noe som ikke alltid er lett, i et land der 30 % av bruttonasjonalproduktet kommer fra offentlig sektor og hvor det derfor er mange stillinger å fylle. Svært få varamedlemmer som ikke vinner nominasjonen eller ikke blir gjenvalgt går tilbake til sine tidligere verv, understreker Knut Heidar. Mange ender opp i klinikker eller paraoffentlige stiftelser, hvor de drar nytte av sine tidligere kontakter. Det er de svært mektige mediene i Norge oppmerksomme på, og det vet Kjell Magne Bondevik: han ble mistenkt for å ha utnyttet sine tidligere stillinger for å skaffe finansiering til sine Oslo senter for fred og menneskerettigheterav regjeringen og av arbeidsgivere.

Så er alt rosenrødt i åpenhetens land? Få mennesker stiller spørsmål ved systemet. Blant dem, ungdommene i Fremskrittspartiet De skynder seg mot konsensuspolene mens de prøver å bli pilotfisken til opposisjonen til Arbeiderpartiet. Det var i deres rekker at Breivik en gang tok sitt hat mot landet sitt. «Vi ønsker flere alternativer og mindre konsensus,» forklarer visepresidenten Erik Torrissen. Som påpeker at partiene dikterer alt, at det pålegges stemmedisiplin på varamedlemmene, og at individet ikke eksisterer foran gruppen. For ham rimer åpenhet for mye på enhetlighet. Vi skal kunne velge vår skole, bryte med velferdsstatens overdrevne egalitarisme, kjempe mot misbruk av sosialhjelp, bedre kontrollere innvandringen, redusere pengebruken… «169 varamedlemmer for 5 millioner nordmenn, det er som om det var 2000 varamedlemmer i Frankrike, kommenterer han.

Norge skal feire 200-årsjubileum i 2014 og festlighetene lover å bli storslåtte. På spørsmål om bakkene til slottet som dominerer Oslo havn, like ved statuen av Roosevelt, kjenner nordmennene seg igjen som privilegerte. «Og det er ikke bare på grunn av olje.»

«For å lykkes i politikk må du vise at du er en velger som alle andre»