Ved hjelp av en metalldetektor fant en nordmann mange sølvgjenstander på markene helt tilbake til vikingtiden.

Mange drømmer om å finne skatter – men bare noen få lykkes. For en mann fra Midt-Norge ble den drømmen virkelighet rett før jul i fjor da han gikk en tur med en metalldetektor på et jorde i nærheten av hjemmet sitt og oppdaget en skattekiste av sølv fra vikingtiden.

Først var Pawel Bednarski usikker på verdien av funnene begravd bare et par centimeter under jordoverflaten. Funnet besto av et par ringer, noe som så ut som knuste arabiske mynter og fragmenter av et sølvarmbånd. Men da han kom i kontakt med lokale historikere og arkeologer, kom sannheten frem: det var et virkelig betydelig funn.

– Det er ikke funnet noen så store vikingskatter i Norge på mange år, sier Birgit Maixner, arkeolog ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Sølvfragmentene dateres tilbake til ca. 1100 år siden, på 800-900-tallet – vikingtiden, som varte i ca. 200 år (9-1100-tallet). Fragmenteringen av gjenstandene antyder at disse gjenstandene ikke bare var personlige gjenstander, men også brukt som penger. Vikingsamfunnet handlet ikke ved byttehandel, men etter prinsippet om den såkalte bullion-økonomien, det vil si at i stedet for å bytte varer mot varer (for eksempel sau mot kyr), betalte de for varer i biter av edle metaller, vekten som var bestemt på forhånd. Et slikt system var så vellykket at pregede mynter ikke ble utbredt i Norge før på 900-tallet. slutten av

B. Maixner sier at et slikt system «ble brukt i overgangen fra en byttehandelsøkonomi til en myntøkonomi».